I Stortingets møte 18. desember 2014 ble følgende
forslag fra representanten Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet
De Grønne vedtatt oversendt utenriks- og forsvarskomiteen:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om videre utvikling av Svalbard-samfunnet, med vekt på bærekraft,
miljøforskning, en energibase og nye næringsveier.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Prableen Kaur, Ingalill
Olsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Helge Eriksen,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Roy Bjurholt, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig
Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til at norsk svalbardpolitikk
har vært basert på en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten,
korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten
blir etterlevd, bevaring av den særegne villmarksnaturen i området
og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppa.
Svalbard er en integrert del av våre nordområder og
et av våre viktigste strategiske satsingsområder. Komiteen vil
understreke at tilstedeværelsen på Svalbard bidrar til en troverdig
og effektiv forvaltning av Norges store land- og sjøområder.
Den betydelige utviklingen på Svalbard de siste årene,
blant annet som følge av økt forskning og turisme, krever oppfølging
så vel sentralt som lokalt.
Det er ønskelig å sikre en robust bosetting
i Longyearbyen. Kulldrift var utgangspunktet for denne bosettingen.
I senere tid har andre næringsveier kommet til, som turisme, miljøforvaltning
og forskning. Det er viktig å legge til rette for en god
forvaltning av øygruppa.
Komiteen har merket seg at det
ventes om en ytterligere temperaturstigning i Arktis de kommende årene.
En slik utvikling vil få store konsekvenser for arter og økosystem
og samtidig øke presset på området som følge av økt tilgjengelighet.
Komiteen viser videre til sysselmannens
viktige rolle i Svalbard-Samfunnet og vil understreke at sysselmannen
må sikres rammevilkår som gjør ham i stand til å ivareta sine lovpålagte
oppgaver.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar
at Svalbard sin geografiske posisjon vi gjere området enda viktigare
i åra som kjem. I dag er det berre Russland og Noreg som har traktateigedomar
på Svalbard. Dersom ein opnar for sal av eigedom på Svalbard, vil
fleire nasjonar sitte igjen med eigarskap. Dette kan komplisere
utøving av norsk jurisdiksjon over Svalbard, i tillegg til at det kan
endre maktbalansen i nord. Ein slik situasjon vil setje norske styresmakter
under press. Denne medlemen meiner difor at Noreg
ikkje kan tillate sal av norsk territorium på Svalbard.
Komiteen viser til
at justis- og beredskapsministeren i Stortinget i interpellasjonsdebatt
om Svalbard den 27. januar d.å. opplyste at regjeringen har besluttet
å komme med en ny svalbardmelding. Komiteen imøteser
denne og forutsetter at spørsmål om den videre utvikling av Svalbard-Samfunnet, med
vekt på bærekraft, miljøforskning, energi og videre næringsutvikling,
inngår som temaer i meldingen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Forslag fra stortingsrepresentant
Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne, oversendt fra
Stortingets møte 18. desember 2014: Stortinget ber regjeringen legge
frem en sak om videre utvikling av Svalbard-samfunnet, med vekt
på bærekraft, miljøforskning, en energibase og nye næringsveier
– vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den
25. mars 2015
Anniken Huitfeldt | Ingalill Olsen |
leder | ordfører |