Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Marianne Marthinsen, Wenche
Olsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sissel Knutsen Hegdal, Sigurd Hille og
Heidi Nordby Lunde, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom
E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans
Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, viser til representantforslag Dokument 8:7 S (2014–2015)
om tiltak for å styrke kampen mot svart arbeid. Komiteen viser
til at representantforslaget har vært oversendt finansministeren
til uttalelse. Svaret fra finansministeren av 2. desember 2014 er
vedlagt denne innstillingen. Komiteen vil videre
vise til at det ble avholdt åpen høring i Stortingets finanskomité
3. februar 2015 der NHO, LO og Byggenæringens Landsforening deltok.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at svart økonomi er et alvorlig samfunnsproblem; statens skatteinntekter
reduseres og grunnlaget for velferden svekkes, konkurranseforhold
mellom bedrifter som driver hvitt og de som driver svart blir ulike, og
respekten for lover og regler undergraves.
Komiteen viser til forslag 1
i Dokument 8:7 S (2014–2015) om å utrede om Skatteetaten kan få
bedre muligheter til å innhente relevant informasjon og sikre bevis,
blant annet gjennom beslag. Komiteen viser til at
regjeringen vil endre sanksjonssystemet slik at risikoen for å bli
straffet øker, samtidig som ressursene i kontrolletatene og politi-
og påtalemyndighet utnyttes på en bedre måte. Dette inkluderer «flytting»
av de mindre alvorlige lovbruddene fra straffesakskjeden til kontrollkjeden
slik at flere lovbrudd sanksjoneres. Komiteen understreker
viktigheten av kontroller på basis av nasjonale analyser og risikovurderinger,
og viser til at reglene for innhenting av informasjon ble endret
med virkning fra 1. juli 2013. Etter de nye reglene plikter enhver
tredjepart etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger
som kan ha betydning for noens ligning.
Komiteen viser til forslag 4
i Dokument 8:7 S (2014–2015) om holdningsskapende tiltak som kan bevisstgjøre
forbrukerne på at kjøp av svarte varer og tjenester er ulovlig og
innebærer støtte til kriminell virksomhet. Komiteen viser
til at holdningsskapende arbeid er viktig for å mobilisere hele
samfunnet til medeierskap i kampen mot kriminalitet og useriøse
arbeidsforhold, og at det foregår et godt og regelmessig holdningsskapende
arbeid i regi av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ). Komiteen viser til
at SMSØ arrangerer holdningskampanjer spesielt rettet mot videregående
skoler.
Komiteen viser til forslag 5
i Dokument 8:7 S (2014–2015) om at Oslo kommunes nye krav i standardkontraktene
for offentlige innkjøp, vedtatt 10. juni 2014, blir gjort gjeldende
for alle offentlige innkjøp over en viss størrelse. Komiteen viser
til at disse kravene blant annet har som hovedregel maksimalt to
ledd underleverandører, noe som er fulgt opp i regjeringens strategi
mot arbeidslivskriminalitet som inneholder et tiltak om å innføre
en hjemmel i regelverket som åpner for å begrense antall underleverandører
i bransjer hvor det er særlig store utfordringer. Komiteen viser
til at nye anskaffelsesdirektiver fra EU inneholder bestemmelser
som i stor grad overlapper med de foreslåtte tiltakene. Komiteen viser
til at dette er dekket i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet
av 13. januar 2015.
Komiteen viser til forslag 6
i Dokument 8:7 S (2014–2015) om at alle leverandører i offentlige
innkjøp, også utenlandske, skal ha lærlinger, og at det stilles
krav om at lærlinger skal delta i arbeidet på det konkrete prosjektet
som innkjøpet gjelder for, når innkjøpet er over en viss størrelse. Komiteen viser til
at regjeringen vil innføre et krav i regelverket for offentlige
anskaffelser om at virksomhetene har lærlinger på de områder hvor
det er særlig behov, og presiserer at det ikke vil være tilstrekkelig
at leverandøren bare er tilknyttet en lærlingordning. Komiteen mener
at regelverket må utformes på en måte som ikke diskriminerer små
og mellomstore leverandører.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede om Skatteetaten
kan få bedre muligheter til å innhente relevant informasjon og sikre
bevis, blant annet gjennom beslag.»
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som kan
gi Skatteetaten bedre mulighet til å dele informasjon, som for eksempel
ileggelse av skjerpet tilleggsskatt og manglende levering av selvangivelse,
med andre offentlige etater, for å bekjempe svart virksomhet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede om systemet med
skatteattest kan bedres, slik at skatteattestene blir gyldige i
sanntid og dermed blir et bedre virkemiddel i arbeidet mot svart
virksomhet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede om id-kort-ordningen
(ordningen med HMS-kort) i bygg og renhold også kan legge til rette
for at næringsdrivende kan gjøre sanntid-oppslag mot offentlige
registre.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre holdningsskapende
tiltak som kan bevisstgjøre forbrukerne på at kjøp av svarte varer
og tjenester er ulovlig og innebærer støtte til kriminell virksomhet.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at representantforslaget inneholder en rekke
gode delforslag som har blitt fanget opp i regjeringens strategi
mot arbeidslivskriminalitet av 13. januar 2015.
Flertallet viser til at et hovedgrep
mot svart økonomi er å lage rammevilkår som gjør det enklere å være
seriøs, og vanskeligere å være useriøs. Flertallet påpeker
at dette innebærer at man i størst mulig grad unngår å innføre økt
lovregulering og nye plikter som kun er en byrde for seriøse aktører,
samtidig som man må innføre mest mulig treffsikre tiltak mot alvorlig
kriminalitet. Tiltak som kun rammer lovlydige aktører vil kunne
virke mot sin hensikt.
Flertallet viser til at en solid
arbeidsgiverkontroll er et viktig ledd i bekjempelsen
av svart økonomi, og at man derfor må legge til rette for tilstrekkelig
gode kontrollmiljøer som kan jobbe systematisk og profesjonelt sammen
med Skatteetatens øvrige kontrollvirksomhet.
Flertallet viser til forslag
2 i Dokument 8:7 S (2014–2015) om å sikre at Skatteetaten får anledning til
å dele informasjon som ileggelse av skjerpet tilleggsskatt og manglende
levering av selvangivelse med andre offentlige etater, for å bekjempe
svart virksomhet. Flertallet viser til at det allerede
er laget en «Felles handlingsplan mellom Arbeidstilsynet, NAV, Politiet
og Skatteetaten for styrket innsats mot arbeidsmarkedskriminalitet»
på bakgrunn av budsjett-tildeling på 25 mill. kroner til arbeidslivskriminalitet,
føringer i tildelingsbrevet til Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet
og Nav. Handlingsplanen ble undertegnet 16. januar 2015 av etatslederne
for Nav, politi, Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Flertallet viser
til at tiltaket innebærer at det pågående pilotprosjektet i Bergen
hvor Skatteetaten, Kemneren i Bergen og Arbeidstilsynet er samlokalisert
i én enhet, utvides med deltakelse fra politiet. Tiltaket innebærer også
at det etableres tilsvarende enheter i to andre byer der det er
størst risiko for og utbredelse av arbeidslivskriminalitet.
Flertallet viser til at regjeringen
i sin strategi mot arbeidslivskriminalitet vil starte et arbeid
med sikte på å etablere en ordning som gjør det lettere å kontrollere
om leverandører er seriøse. Flertallet viser til
at dette krever sterke fagmiljø innenfor blant annet skatt. Flertallet påpeker
at manglende eller dårlig arbeidsgiverkontroll øker risikoen for
konkurransevridning, hvor det seriøse næringslivet taper for dem
som velger å drive uredelig virksomhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til argumentasjon og forslag i representantforslaget. Dette
flertallet understreker at Skatteetatens taushetsplikt ikke
må fungere som et skalkeskjul for ulovlig virksomhet. Det er betenkelig at
ileggelse av skjerpet tilleggsskatt – som noen ganger brukes som
et alternativ til vanlig straffeforfølgelse – er en opplysning som
Skatteetaten ikke kan gi videre til andre etater. Det samme gjelder
manglende levering av selvangivelse. Som argument mot å gjøre noe
vises det til skattyters rettssikkerhet. Dette flertallet mener
at hensynet til å unngå svart arbeid må være det mest tungtveiende;
til syvende og sist vil også skattyters rettssikkerhet rammes når
den svarte økonomien blir omfattende.
Dette flertallet mener at denne
betraktningen også gjelder skatteattestene. En skatteattest er en dokumentasjon
på innbetalt merverdiavgift og skatt. Ren skatteattest brukes som
den viktigste dokumentasjonen på seriøsitet når et firma slipper
til på oppdrag i offentlig sektor. Men skatteattest er bare en dokumentasjon
på at skatt er innbetalt på det tidspunktet den er utstedt. Det
kan gå årevis før krav etter skatte- og avgiftssvindel blir synlig
i en skatteattest, og svindelen kan fortsette. Dette flertallet mener
at det må være mulig å finne løsninger som på en tilstrekkelig måte
ivaretar personvernet samtidig som myndighetenes virkemidler i kampen
mot svart arbeid styrkes betydelig. Dette flertallet vil
gjøre en presisering av forslag 3 i representantforslaget, slik
at hensikten om at skatteattestene er gyldige i sanntid kommer tydelig
frem.
Dette flertallet støtter også
regjeringens forslag om å sørge for at id-kort-ordningen (ordningen
med HMS-kort) i bygg og renhold forbedres. Dette flertallet understreker
behovet for raskt å sørge for at ordningen legger til rette for
sanntid-oppslag mot offentlige registre.
Dette flertallet viser videre
til at siden representantforslaget ble fremmet, har tematikken rundt
garantilønn i faste i bemanningsselskaper blitt ytterligere aktualisert.
Mange bemanningsselskaper har arbeidsavtaler hvor fast ansatte ikke
får lønn mellom oppdrag. Dette er en utfordring i arbeidet for et seriøst
arbeidsliv. I tiden mellom oppdrag eksisterer verken arbeidstakers
eller arbeidsgivers primære plikter: Arbeidstaker plikter ikke å
arbeide, og arbeidsgiver behøver ikke å utbetale lønn. Kripos sier til
Dagsavisen 13. oktober 2014: «Det er stor fare for ansvarspulverisering
hvis alle bare er oppdragsgivere og ingen har arbeidsgiverhatten
på. Det er en skummel utvikling.»
Dette flertallet viser til at
denne utviklingen også er en utfordring for den enkelte arbeidstaker.
Forskerne Arne L. Kalleberg (University of North Carolina), Karen
Olsen (NHH) og Torstein Nesheim (SNF) har gjort en undersøkelse
av opplevd jobbkvalitet blant utleide arbeidstakere som leies ut via
bemanningsselskaper. De finner at medarbeidere med garantilønn rapporterer
om bedre opplevd jobbkvalitet og bedre oppfølging fra både kundebedrift og
arbeidsgiver enn ansatte uten garantilønn.
Ifølge Klassekampen 21. februar har Kværner, Aker
og Aibel gått sammen for å kreve at bemanningsbyråene de bruker
har garantilønn for sine ansatte. Byggebransjen er også opptatt
av at det gjøres noe med denne problemstillingen for å fremme et
seriøst arbeidsliv. Forslagsstillerne vil foreslå at regjeringen
fremmer forslag for Stortinget som sikrer alle fast ansatte i bemanningsselskaper
garantilønn.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å sikre alle fast ansatte i bemanningsselskaper garantilønn.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre vil påpeke at det er viktig at det ikke gjøres
unntak i taushetsplikten som går på akkord med skattyternes rettssikkerhet.
Disse medlemmer viser til forslag
3 i Dokument 8:7 S (2014–2015) om å sikre at systemet med skatteattest
bedres, slik at svart virksomhet i minst mulig grad vil være forenlig
med ren skatteattest. Disse medlemmer vil vise til
at det dessverre er vanskelig å bruke skatteattestene til dette,
fordi skatteattestene ikke kan gi informasjon som det ikke er adgang
til å vektlegge i prosessene knyttet til offentlige anskaffelser
i henhold til EØS-regelverket. EØS-regelverket setter en skranke
for å kunne avvise en leverandør på grunnlag av antatte straffbare
forhold når det ikke foreligger rettskraftig dom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens
strategi mot arbeidskriminalitet ikke i tilstrekkelig grad begrenser
antall underleverandører i utsatte bransjer. Disse medlemmer støtter
formuleringen fra representantforslagets punkt 5.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen, etter at representantforslaget ble fremmet,
har presentert en handlingsplan mot svart arbeid. I denne handlingsplanen er
det mange gode tiltak, blant annet for å begrense antall underleverandører
og ha sterkere krav til bruk av lærlinger. Derfor ser dette
medlem ikke behov for å fremme forslag 5 og 6 i det opprinnelige
representantforslaget, som særlig omhandlet underleverandører og
lærlinger.