Jeg viser til Representantforslag 62 S fra stortingsrepresentantene
Audun Lysbakken, Ingunn Gjerstad, Snorre Serigstad Valen og Torgeir Knag
Fylkesnes om retten til trygg og giftfri luft.
Følgende forslag er fremmet:
«2. Stortinget ber regjeringen
foreslå lovhjemmel for at staten skal kunne ilegge bøter til kommuner
som bryter grenseverdiene for luftkvalitet per time.
3. Stortinget ber regjeringen foreslå lovhjemmel om
statlige pålegg om ekstratiltak, samt bøter til kommuner som bryter
grensene for luftkvalitet som årsgjennomsnitt.»
Flere norske byer har i dag som representantene peker
på overskridelser av forurensningsforskriftens og luftkvalitetsdirektivets
grenseverdier for NO2 og PM10 (svevestøv). Dette medfører negative
helsekonsekvenser for menneskene som oppholder seg der.
Dette er en problemstilling som også ESA er opptatt
av, og den 11. februar i år ble Norge stevnet inn for EFTA-domstolen
for brudd på luftkvalitetsdirektivet.
Jeg tolker forslagene som er fremmet slik at
man med bøter i realiteten mener tvangsmulkt eller liknende administrative
sanksjoner. Miljødirektoratet har ikke adgang til å iverksette strafferettslige
sanksjoner, dette er forbeholdt påtalemyndighetene og domstolene.
Ved en eventuell revisjon av regelverket med sikte
på at Miljødirektoratet skal fastsette tvangsmulkt også i tilfeller
der kommunene har overskridelser av grenseverdiene, vil det være naturlig
å også se nærmere på myndighetsfordelingen i forskriften. I dag
er det eksempelvis slik at verken kommunene eller Miljødirektoratet
kan pålegge anleggseiere å iverksette konkrete tiltak.
Det er kommunen som er forurensningsmyndighet
for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften. Det betyr at
kommunene skal sørge for at de nødvendige tiltak iverksettes for
å sikre at grenseverdiene overholdes. Samtidig har ikke kommunen
mulighet til å pålegge forurensere spesifikke tiltak - dette er
opp til forurenser å vurdere. Forurenser er i forskriften definert
som eiere av anlegg og arealer hvor det foregår forurensende aktivitet,
for eksempel kommunen som eier av kommunale veger, Fylkeskommunen som
eier av fylkesvegnettet eller Statens vegvesen som eier av riksveger.
Forurenser har en selvstendig plikt til å følge forskriftens krav.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om at flere
eiere av anlegg skal samarbeide om gjennomføring av tiltaksutredning
og tiltak jfr. forurensingsforskriften § 7-3. Miljødirektoratet
kan etter forurensningsforskriften § 7-5 også gi pålegg om dekning
og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak for å overholde
kravene i forskriften §§ 7-6 og 7-7. Videre kan Miljødirektoratet
stille nærmere krav til tiltaksutredningene, jfr. forskriften § 7-11.
I Direktoratet utarbeidet også i 2014 en veileder om tiltaksutredninger.
Etter forurensningsforskriften § 7-15 har Miljødirektoratet i dag
adgang til å fastsette tvangsmulkt knyttet til vedtak etter forurensningsforskriftens kapittel
om lokal luftkvalitet. Miljødirektoratet har i år sendt ut varsel
om tvangsmulkt for oversittelse av frist til kommuner for å sikre
at de overholder krav om å sende inn tiltaksutredninger.
Miljødirektoratet har imidlertid ikke myndighet til
å pålegge tiltak i situasjoner der det er fare for, eller det foreligger,
overskridelser av forskriftens grenseverdier.
Riksrevisjonen har iverksatt en forvaltningsrevisjon
av myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet. Revisjonsrapporten
forventes å foreligge sommeren 2015. Slik jeg ser det, er det hensiktsmessig
å avvente en eventuell vurdering av gjeldende regelverk til Riksrevisjonen
har presentert sine funn.
En side av problemstillingen stortingsrepresentantene
reiser er også utvikling av virkemidler. Det nytter ikke å treffe
vedtak om tvangsmulkt eller liknende dersom kommunene ikke mener de
har tilstrekkelige virkemidler tilgjengelig. Flere kommuner har
etterlyst ytterligere og mer målrettede virkemidler i arbeidet for
å redusere utslippene av NO2. Bergen
og Oslo kommune har f.eks etterspurt adgang til å etablere lavutslippssoner.
Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid for å legge til rette
for at det kan etableres lavutslippssoner rettet inn mot lokal forurensning
i kommuner som ønsker dette.
Bergen kommune har også etterspurt mulighet til
å avvise skip i havn på dager med dårlig luftkvalitet. Dette reiser
komplekse juridiske spørsmålsom må vurderes nærmere, blant annet ved
at Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet blir konsultert.