Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenriks-
og forsvarskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget av 26. mars
2015.
Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler følgende
i brev av 3. juni 2015:
«Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein
Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi
Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til at situasjonen i Middelhavet synes
å ha forverret seg fra 2014 til 2015, slik det var varslet. I 2014 druknet
over 3 500 mennesker i forsøket på å ta seg over havet. Flere enn
1 750 mennesker fryktes å ha mistet livet i båtulykker utenfor Libya
hittil i år.
Komiteen viser til at statsminister Erna
Solberg den 30. april redegjorde om situasjonen i Middelhavet og
de humanitære krisene i Syria og Irak.
Komiteen mener
at situasjonen i Middelhavet er kompleks. Det er en blandet gruppe
mennesker av både migranter og flyktninger som drar fra sine hjemland.
I fjor anslo FN at 40 pst. av dem som drar ut på den farefulle ferden
over Middelhavet, kommer fra Eritrea og Syria. Så langt i år har
de fleste kommet fra Gambia og Senegal, etterfulgt av Somalia, Syria og
Mali. Men dette endrer seg fra år til år og fra måned til måned.
Det er likevel en klar trend som viser at stadig flere forsøker
å ta seg til Europa.
Komiteen viser til at FNs høykommissær
for flyktninger i fjor rapportert at 51,2 millioner mennesker er
på flukt i verden. Ikke siden 2. verdenskrig har så mange mennesker
i verden vært på flukt.
Komiteen mener at situasjonen
i Middelhavet ikke kan løses bare gjennom styrket innsats der. Det krever
innsats på mange områder. Fredsarbeid, nødhjelp, bistand til land
i regionen rundt kriseområder, innsats mot menneskesmugling, beskyttelse
til mennesker på flukt og opphold til flyktninger er alle områder
som henger sammen.
Komiteen mener Norge må ta sin
del av ansvaret gjennom å støtte gode og samordnede internasjonale tiltak
med FN, EU, AU (Den afrikanske union) og de mest erfarne hjelpeorganisasjonene.
Medlemen
i komiteen frå Senterpartiet peiker på at EU diskuterer ulike tilnærmingar
til migrasjonsutfordringane over Middelhavet. Mellom anna starta EU
sine utanriks- og forsvarsministere den 18. mai å planleggje ein
militær maritim CSDP-operasjon som eit mogleg tiltak. EU er i dialog
med FNs sikkerhetsråd angåande muligheitene for et sikkerhetsrådsmandat
til en slik operasjon.
Denne medlemen understreker
at Noreg ikkje skal avgi militære styrkar til internasjonale operasjonar
utanfor Nato utan forankring i FN-pakta og eit klart FN-mandat.
Denne medlemen peiker på at ved ein eventuell forespørsel om militære
bidrag frå Noreg vil måtte krevje ei grundig nasjonal handsaming før
Noreg eventuelt takkar ja.
Komiteen viser til at som
en følge av Schengensamarbeidet er Middelhavet vår yttergrense og
at ca. hvert 20. skip som opererer i området er norsk. Det betyr
at vi har et ansvar for å bistå i regionen.
Komiteen
viser til at regjeringen nå vil bistå med et skip og mannskap i
operasjon Triton. Det vil bidra både til styrket grensekontroll
og større kapasitet for søk- og redningsoperasjoner. I tillegg er
den humanitære innsatsen som respons på krigen i Syria trappet betydelig
opp.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti understrekar at eit ytterligare
norsk bidrag skal ha som føremål å redde liv og redusere den humanitære katastrofen
i Middelhavet.
Komiteen viser til at Middelhavet er
i dag verdens farligste grense mellom land som ikke er i krig, og
situasjonen beskrives som en av de største humanitære krisene i
vår del av verden. Gjennom EØS-avtalen og Schengensamarbeidet, er
Middelhavet også Norges grense. Derfor hviler det et stort ansvar
også på Norge.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at bidraget vi nå sender er prisverdig, men svært begrenset.
Italias Mare Nostrum operasjon som ble lagt ned i november 2014
reddet over 150 000 mennesker i havsnød i over 400 redningsoperasjoner
over to år. I begynnelsen av mars hadde Triton-operasjonen i Frontex-regi
kun reddet 6 000 av de 19 000 menneskene som var reddet siden november.
I følge FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, er EUs
operasjon Triton er en fullstendig utilstrekkelig erstatning for
Italias Mare Nostrum.
Dette medlem viser til Innst.
16 S (2014–2015) og forslag 27 fra Sosialistisk Venstreparti, og
understreker at regjeringen bør initiere en omfattende internasjonal
søk- og redningsaksjon for å redde mennesker i havsnød på flukt
over Middelhavet. Videre må regjeringen sørge for at norske bidrag
i hovedsak styrker søk- og redning i fellesoperasjonene i Middelhavet.
Dette
medlem mener Norge bør bidra til å styrke Schengenlandenes felles
søk – og redningsoperasjoner i Middelhavet økonomisk og praktisk
i større grad enn i dag.
Komiteen understreker at
det også er viktig å ta tak i de underliggende årsakene. Migrasjon
må ses i sammenheng med utviklingssamarbeidet i sentrale opprinnelsesland
hvorav flere er norske fokusland; f.eks. Mali og Somalia. Utvikling
og fattigdomsbekjempelse er avgjørende for at mennesker finner et livsgrunnlag
og forblir hjemme. Satsing på utdanning og bidrag til fred og forsoning
er nødvendig. Komiteen viser til at Norge er en betydelig bidragsyter
i så måte. Komiteen viser videre til at situasjonen i Sahel-området
i Nord-Afrika preges av ekstrem fattigdom, mangel på framtidsutsikter
for en sterkt voksende, ung befolkning og svak myndighetskontroll over
store landområder – ikke minst i Libya. Dette bidrar til at migrasjonen
øker. Norge har styrket sitt engasjement overfor Sahel-området.
Dette er et ansvar som Norge må ta sammen med det internasjonale
samfunnet. Vårt arbeid springer ut fra vår støtte til Den Afrikanske
Union og til de fire afrikanske landene Egypt, Sudan, Etiopia og
Eritrea for å bekjempe menneskehandel. Norge trapper nå opp bistanden
til mennesker på flukt fra Midtøsten og Afrikas Horn til Nord-Afrika
for å forhindre at mennesker legger ut på en meget farefull ferd
og betaler menneskesmuglere for å frakte dem til Europa. Komiteen
viser til Innst. 7 S (2014–2015), jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst.
350 S (2014–2015), jf. Meld. St.2 (2014–2015).
Komiteen
viser til det globale konfliktbildet i 2015 som tilsier at antallet
mennesker på flukt vil fortsette å øke i årene som kommer. Situasjonen
vi ser i Middelhavet i dag er en utenrikspolitisk utfordring som
vil være sentral for Europa i de kommende årene.
Komiteen
understreker at situasjonen illustrerer svakhetene som i dag ligger
i Dublin-avtalen og den europeiske ansvarsfordelingen av felles
migrasjonsutfordringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, understreker at Norge bør være med å
gå i front i arbeidet med å sikre en bredere reform av migrasjonslovgivningen
i Europa, da spesielt asyllovgivningen og reguleringene i Dublin-avtalen
med sikte på jevnere ansvarsfordeling mellom landene.
Komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil be regjeringen i budsjett
for 2016 sette av midler til å initiere og styrke arbeidet med søk
og redning i Middelhavet, samt ta initiativ til en bred reform av migrasjonslovgivningen
i Europa med sikte på jevnere ansvarsfordeling mellom landene.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at dagens ulike
nasjonale systemer for behandling av asylsøknader er lite egnet
for å gi asylsøkere en behandling basert på like kriterier. Disse medlemmer
mener derfor det er behov for å få etablert et felles permanent
europeisk mottakssenter for mennesker som søker asyl. Et slikt senter
bør opprettes i FN regi og finansieres av FNs medlemsland i fellesskap.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil be regjeringen i kontakten med EU
for å få til en europeisk samordning for å løse situasjonen i Middelhavet,
spesielt ta opp spørsmålet om byrdefordeling i Europa, innsats mot
menneskesmuglere og beskyttelse langs fluktveier. Regjeringen bør
også vurdere om det er hensiktsmessig med en bilateral avtale med
Italia.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, vil be regjeringen fortløpende holde Stortinget orientert
om behovet for humanitær innsats.»