Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder,
fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, er, som forslagsstillerne
til Dokument 8:76 S (2014–2015), opptatt av at barnevernet og ettervernet skal
fungere best mulig for de barn og unge som barnevernet har ansvaret
for. Et godt og forutsigbart ettervern er en viktig del av dette
arbeidet. Med et godt ettervern mener komiteen at
overgangen fra barn til voksen blir smidig og skaper trygghet for
de ungdommene som trenger det. Komiteen viser til
at dette er en særlig sårbar gruppe, der noen trenger ekstra bistand
for å lette overgangen til voksenlivet.
Komiteen viser også til svarbrevet
fra statsråd Horne (vedlegg), der disse forslagene blir besvart
på en grundig måte.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
forslagsstillerne beskriver dagens situasjon og utfordringer på
ettervernsområdet på en svært god måte. Ungdom som mottar bistand
fra barnevernstjenesten før fylte 18 år, har i dag ingen rett på
støtte fra barnevernet etter fylte 18 år, men barnevernet har plikt
til å vurdere ungdommens behov for hjelp og støtte. Barnevernloven
§ 1-3 slår fast at tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18
år, kan opprettholdes til fylte 23 år, dersom vedkommende samtykker.
Dersom ungdommen sier nei, har de en angrerett, og kan ta kontakt
etter at forbindelsen med barnevernet formelt er avsluttet. Dersom barnevernstjenesten
avslutter tiltaket ved fylte 18 år, skal dette begrunnes ut fra
hensynet til barnets beste. Ungdom som får avslag på ønsket ettervern
av barnevernet, har klageadgang. Fra 2009 er lovverket noe styrket
når det gjelder mulighet for å få ettervernstiltak for ungdommer
med barnevernserfaring, men det er en svakhet at bevisbyrden for
å rettferdiggjøre tiltak ligger hos ungdommene selv. Forslagsstillerne mener
at ungdommers rettsvern og mulighet for ettervern er for svakt,
og dette medlem deler denne vurderingen.
Dette medlem viser til at forskningen
støtter at sannsynligheten for å mestre overgangen til voksenlivet
øker dersom ungdommene får gode og riktige ettervernstiltak.
Dette medlem viser til at Landsforeningen for
barnevernsbarn, BarnevernsProffene, forskere og mange ungdommer
med barnevernserfaring, mener at ettervernet ikke fungerer godt
nok, og at mange ungdommer i praksis ikke får den støtte og hjelp
de har behov for. Mange har heller ikke fått bygge varige relasjoner,
som er en viktig grunnpilar for å mestre voksenlivet. Forslagsstillerne
er svært bekymret for at ettervernet er et område i barnevernet
som nedprioriteres, til tross for at for mange er et godt ettervern en
forutsetning for å lykkes i voksenlivet. Dette medlem deler
denne bekymringen.
Komiteen har følgende
merknader til de enkelte forslagene:
Komiteen vil igjen framheve at
det er et viktig tema representantforslaget tar opp. Komiteen viser
til barnevernloven § 1-3 som trådte i kraft 1. juli 2009, der tiltak
om ettervern kan opprettholdes opp til 23 år dersom ungdommen samtykker,
og det blir vurdert at ytterligere støtte trengs. Komiteen merker
seg at formålet med denne endringen var å sikre at barnevernstjenesten
foretar en grundig vurdering om ettervernstiltak skal igangsettes.
I denne vurderingen skal også muligheten for klageadgang synliggjøres,
noe komiteen mener er særs viktig.
Komiteen viser videre til den
endringen som ble gjort i ettervernrundskrivet i 2011. Det anbefales der
at de som sier nei til tilbud om ettervern, skal kontaktes når de
fyller 19 år for å undersøke om de likevel vil ha et tilbud, noe komiteen mener
bør gjøres rutinemessig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er kjent med at det
er flest ungdom mellom 18–20 år som mottar ettervernstiltak, og
mener at en mer aktiv bruk innenfor denne aldergruppen vil være
en bedre løsning enn en ytterligere utvidelse av ordningen, slik
som også statsråd Horne nevner i sitt svarbrev.
Komiteen støtter statsråden
i at det er viktig med en avklaring av ansvarsforholdet mellom barnevernstjenesten
og Nav, og mener det er positivt at dette nå sees nærmere på for
å unngå at barn blir kasteballer i systemet.
Representantforslaget 8:76 S (2014–2015) viser til
at fosterfamiliens ansvar og utfordringene med dette opphører ved
18 år. Komiteen er kjent med at dette kan være en
utfordring, og mener dette må sees nærmere på, men viser til den
varslede gjennomgangen av hele fosterhjemsomsorgen som skal komme
i 2015, der dette vil være ett av temaene som berøres.
Komiteen viser også til den varslede
gjennomgangen når det gjelder barnevernloven. Komiteen mener
at en eventuell rettighetsfesting av ettervern utover 23 år vil
være en naturlig del av denne gjennomgangen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti har programfestet at partiet vil sikre
barnevernsbarn som trenger det ettervern frem til fylte 23 år. Dette medlem er
enig med forslagsstillerne i at det er behov for et kraftig løft
for ettervernet og at tilbudet om ettervern bør kunne gis frem til
ungdommen er 25 år. Dette medlem er enig i at det
er behov for å styrke lovverket. Det er avgjørende at ungdom med
barnevernserfaring sikres gode tiltak fra barnevernet også etter
fylte 18 år, og dette er ikke en institusjonalisert praksis i dag.
Forslagsstillerne mener Stortinget har ansvar for å sikre dette,
både gjennom å styrke lov- og regelverk, og ved å sikre at barnevernet
tilføres nok ressurser og kompetanse til å gjennomføre og sikre
et aktivt ettervernsarbeid ut fra ungdommenes behov og på ungdommenes
premisser. Forslagsstillerne mener at det offentlige bør ha spesielt
ansvar for unge voksne der barnevernstjenesten har vært i foreldrenes
sted. Dette medlem er helt enig og støtter dette.
Komiteen viser til den lovpålagte
plikten kommunene har til å utøve internkontroll når det gjelder
barnevern i tråd med barnevernloven § 2-1. Komiteen viser
videre til at fylkesmannen skal føre tilsyn med den enkelte kommune,
og at de utfører sine lovpålagte oppgaver også når det gjelder barnevern.
Det er Statens helsetilsyn som har det overordnede faglige ansvaret,
og som har ansvaret for de landsomfattende tilsyn.
Komiteen mener det er viktig
at Statens helsetilsyn ser på ettervern som en oppgave som er spesielt
aktuell nå, og komiteen ber om at dette blir vurdert
som et tema i et landsomfattende tilsyn snarlig. Dette med bakgrunn
i at både fosterhjemsomsorgen og barnevernloven nå er under revisjon.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig med økt oppmerksomhet på oppfølging av ungdom
over 18 år. Komiteen viser til svarbrevet fra statsråd
Horne, der det redegjøres for tiltak som er igangsatt. Komiteen mener
at tiltakene bør følges nøye opp, for å se om de har den ønskede
virkning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil eventuelt kunne
komme tilbake til om det er nødvendig med en handlingsplan i forbindelse
med den framtidige behandlingen av fosterhjemsomsorgen eller revisjonen av
barnevernloven.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til behovet for at både sosial- og barnevernstjenesten legger til
grunn en helhetlig tenkning om familie, nettverk, bolig og skole
for å finne frem til en felles forståelse med ungdommen, og at det
aktivt må arbeides for at ungdommen får ettervernstiltak. Etter
forslagsstillernes syn er det behov for en handlingsplan med klare
og konkrete tiltak for å styrke oppfølgingen av ungdom med barnevernserfaring
etter myndighetsalder. Dette medlem er enig i dette
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan
for ettervern for ungdom med barnevernserfaring, som vektlegger
behovet for ressurser, samhandling og faglig forsvarlighet.»