Det går fram av proposisjonen at regjeringen
ønsker sterke kommuner som ivaretar sine roller som tjenesteyter,
samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god
måte for sine innbyggere.
Kommunesektoren spiller en viktig i rolle på
alle samfunnsområder, og er sentrale aktører i å løse framtidens
utfordringer. Regjeringen vil gjennomføre et kunnskapsløft for alle.
Regjeringen vil gi et velferdsløft for eldre
og syke, og vil utvikle en helse- og omsorgssektor med større aktivitet
og kvalitet. Regjeringen vil øke innsatsen for å styrke sikkerhet
og beredskap. Regjeringen vil forbedre det sosiale sikkerhetsnettet,
slik at flere inkluderes i samfunnet og kan bidra til å skape framtidens
velferd. Kommunesektoren spiller en avgjørende rolle i å realisere
regjeringens målsettinger.
Kommunene har svart på regjeringens initiativ
til kommunereform og er godt i gang med å diskutere hvordan framtidens
kommuner skal se ut.
Kommunene er avhengige av stabile og forutsigbare
inntektsrammer for å ivareta sine oppgaver. Regjeringen vil sørge
for fortsatt inntektsvekst.
Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens
samlede inntekter på mellom 6 og 7 mrd. kroner i 2016. Av veksten
i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner
er frie inntekter.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette
for videre utvikling av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang
og kvalitet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk
i kommunesektoren.
Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større
del av verdiskapningen lokalt og foreslår å tilbakeføre en del av
selskapsskatten til kommunene fra og med 2016.
Regjeringen vil føre en aktiv storbypolitikk,
og en ny regionalpolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler
et samspill til det felles beste.
Kommuner med sterk befolkningsvekst har særskilte
utfordringer. I 2015 ble veksttilskuddet til kommunene økt, og flere
kommuner fikk ta del i ordningen. Regjeringen vil videreføre denne
satsingen på vekstkommuner i 2016.
Tjenestene kommunene skal yte til sine innbyggere
er de siste tiårene blitt stadig mer komplekse og krever høy kompetanse.
Mange kommuner har utfordringer knyttet til både å rekruttere og
til å holde på arbeidstakere med etterspurt kompetanse.
Disse utfordringene vil bli enda større i årene framover.
Den demografiske utviklingen vil gi økt behov for
offentlige velferdstjenester de neste tiårene. Fram mot 2040 vil
antall eldre over 67 år fordobles, og det vil være stadig færre
personer i yrkesaktiv alder bak hver person over 67 år.
Befolkningen i byområdene øker og forventes
å øke kraftig i årene framover. Rask befolkningsvekst gir stort
behov for utbygging av infrastruktur og offentlige tjenester. Mange
kommunegrenser innenfor samme tettsted og integrerte arbeidsmarkeder
kan også gjøre det utfordrende å planlegge, blant annet for en god
utbygging av kollektivtrafikk.
Økt privat kjøpekraft og velferd bidrar til
at innbyggernes forventninger til kvaliteten på og omfanget av det
kommunale tjenestetilbudet vil øke.
Regjeringen prioriterer kommunesektoren og vil sørge
for solide og forutsigbare inntektsrammer. For å sikre en bærekraftig
drift er det imidlertid viktig at kommunene bidrar med god økonomistyring
og planlegging for framtiden. Det er viktig at kommunene utnytter
ressursene sine godt og til det beste for innbyggerne.
Produktivitetskommisjonen, som la fram sin første
rapport i januar 2015, viser til analyser fra Senter for økonomisk
forskning om potensialet for effektivisering i kommunesektoren.
Norske kommuner påvirkes av regelverksutviklingen
som følger av internasjonalisering og samarbeidet i EU og EØS. Det
er viktig at kommunene holder seg oppdatert om regelverksutviklingen
og utnytter de mulighetene som dette samarbeidet gir.
I takt med at kommunesektorens oppgaver har blitt
flere og mer komplekse har den statlige detaljstyringen av kommunesektoren
tiltatt. Mange kommuner har gått inn i interkommunale samarbeid
for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne. Det pekes i proposisjonen
på at utviklingen i retning av sterk statlig styring og omfattende
interkommunale samarbeid bidrar til å snevre inn kommunenes handlingsrom,
og til å flytte makt ut av kommunestyresalen.
For å ruste kommunene til å håndtere framtidens utfordringer
har regjeringen tatt initiativ til en kommunereform.
Bykommuner og byområder har noen særskilte utfordringer,
og det vil være like viktig å vurdere om kommunegrensene er hensiktsmessige
i store som i små kommuner. Kommunegrenser som danner mer funksjonelle
samfunnsutviklingsområder vil styrke kommunenes mulighet til å gjennomføre
en helhetlig areal- og samfunnsplanlegging.
Det er bred politisk enighet om behovet for
en kommunereform.
Kommuner over hele landet har fulgt opp regjeringens
invitasjon og er nå godt i gang med å diskutere hvordan framtidens
kommuner skal se ut.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
utarbeidet en verktøykasse til bruk i de lokale prosessene. Veilederen
Veien til en ny kommune viser hvordan kommunene kan gjennomføre
en god prosess fram mot vedtak om sammenslåing. Departementet vil
også lage en veileder for kommuner som har vedtatt å slå seg sammen,
med råd om hva de bør gjøre fram til den nye kommunen er på plass,
samt en veileder for styrket lokaldemokrati i den nye kommunen.
Nettløsningen Ny kommune gir kommunene mulighet
til å få oversikt over hvordan en ny sammenslått kommune vil se
ut med hensyn til blant annet befolkningsutvikling, arbeidskraftbehov
i barnehage, skole og helse- og omsorgssektoren, pendlingstall inn
og ut av kommunen samt ulike økonomiske indikatorer.
Departementet har laget et opplegg for en innbyggerundersøkelse
som kommunene kan bruke i høringen av sine innbyggere.
Regjeringen ønsker at flere oppgaver skal løses nærmere
innbyggerne.
Regjeringen foreslår i Meld. St. 14 (2014–2015) Nye
oppgaver til større kommuner å overføre oppgaver til kommunene på
en rekke områder. Større og mer robuste kommuner er en forutsetning
for overføring av oppgavene.
I stortingsmeldingen vises det videre til at
det vil kunne være gevinster å hente på at enkelte oppgaver, som
videregående opplæring og kollektivtransport, kun overføres til
de største kommunene.
Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet
og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold
til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres.
Overføring av oppgaver til kommunene vil følges av tilsvarende overføring
av økonomiske ressurser. Rammestyring skal være prinsippet for statens
styring.
Regjeringen legger prinsippet om juridisk og økonomisk
rammestyring til grunn, og detaljert styring gjennom lovverk eller
øremerking bør bare benyttes når det er nødvendig for å sikre nasjonale
hensyn. Regjeringen har satt i gang et arbeid med en gjennomgang
av den statlige styringen av kommunene med sikte på å redusere statlig
detaljstyring. Resultatet av denne gjennomgangen vil presenteres
for Stortinget våren 2017.
Rammefinansiering er og vil fortsatt være hovedprinsippet
for finansiering av kommunesektoren.
Internasjonale avtaler, og da særlig EØS-avtalen, påvirker
kommunenes rammebetingelser og det kommunale selvstyret. Regjeringen
er opptatt av å støtte opp om det lokale handlingsrommet og å finne helhetlige
løsninger for kommunesektoren. Det er også viktig at kommunene utnytter
de mulighetene internasjonale avtaler gir for utvikling og innovasjon.
Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større
del av verdiskapningen lokalt, og å gi kommunene incentiver til
å øke eget inntektsgrunnlag. Regjeringen foreslår å gi kommunene
en ny inntekt basert på vekst i lønnssummen i privat sektor. Den
nye inntekten vil innføres i 2016, men vil først gis virkning fra
og med 2017.
For å styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov
som følge av sterk befolkningsvekst, har regjeringen styrket veksttilskuddet
med virkning fra 2015.
Et av regjeringens åtte satsingsområder er En enklere
hverdag for folk flest. I dette inngår flere temaer –
digitalisering, regelverksforenkling, fjerning av tidstyver, økt
valgfrihet samt bedre styring og ledelse.
Flere kommuner vurderer å etablere brukervalg for
sine innbyggere. Departementet har utarbeidet veilederen Brukervalg
i kommunal tjenesteyting til bruk for kommuner som vurderer å innføre
brukervalg.
For å støtte opp om samarbeidet mellom norske kommuner
og frivillig sektor har departementet gått i gang med å utarbeide
en veileder for samarbeid med frivillige.
Departementet vil utarbeide en ny Digital agenda,
en stortingsmelding om nasjonal IKT-politikk.
Digital kommunikasjon er nå hovedregelen når offentlig
forvaltning kommuniserer med innbyggere og næringsliv. Det er etablert
et felles register for stat og kommuner med innbyggernes digitale
kontaktinformasjon. Fra 1. februar 2016 er det obligatorisk for alle
forvaltningsorganer, også kommuner, å benytte dette registeret.
Digital post fra forvaltningen til innbyggere skal sendes til en
sikker digital postkasse som innbyggerne velger selv. Mange kommuner
har tatt i bruk SvarUt, som en løsning for å kunne sende digital
post til innbyggere og næringsliv. Denne skal sommeren 2015 kobles
til sikker digital postkasse, slik at innbyggerne vil få post fra
stat og kommune i samme postkasse.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Eirik Sivertsen, frå Høgre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Peter N. Myhre og leiaren
Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir S. Toskedal,
frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre, André N.
Skjelstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser
til Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016. Kommunal-
og forvaltningskomiteen hadde høyring om proposisjonen 21. mai 2015.
Komiteen viser til at kommunesektoren
er svært viktig for landet. Kommuneforvaltninga forvaltar på vegne
av skattebetalarane årlege inntekter på 435,2 mrd. kroner i 2015.
Målt i brutto nasjonalprodukt sto kommunesektoren sine inntekter
for om lag 17,5 pst. både i 2013 og 2014.
Komiteen viser til at regjeringa
legg opp til ein vekst i kommunesektoran sine samla inntekter i storleiken
6 til 7 mrd. kroner i 2016.
Kommunesektoren er viktig for innbyggjarane
i landet, då norske kommunar samanlikna med mange andre land, har
store og relevante oppgåver.
Komiteen vil understreke at gode
og føreseielege rammevilkår for kommunesektoren er naudsynt for
å kunne yte gode velferdstenester over tid.
Komiteen vil vise til at det
er brei oppslutnad om kommunesektoren si viktige rolle som grunnmur i
det norske velferdssamfunnet, og vil understreke betydinga av kommunane
sin posisjon som arena for eit sterkt lokaldemokrati. Kommunane
representerer nærleik, tilhøyring og moglegheit for innverknad for innbyggjarane.
Kommunesektoren er òg viktig som arbeidsplass då
15,7 pst. av timesverka i 2014 var knytt til sektoren. Målt i talet
på personar er sysselsettingsandelen 19 pst.
Komiteen viser til at mykje av
den viktigaste velferda skjer i den enkelte kommune.
Komiteenviser
til at det er i distrikta det meste av våre naturressursar ligg.
Verdiskapinga i lokalsamfunnet dannar grunnlaget for velferda både
i distrikta og i urbane strøk. Komiteenmeiner det skal vere likeverdige levekår
i heile landet, og at det må leggjast til rette for busetting over
heile landet. Komiteenvil
peika på at kultur- og fritidstilbodet stadig blir viktigare når
folk vel bustad. Det skal være tilgang til eit bredt spekter av
kulturopplevingar også i distrikta. Satsing på barn og unge er god
distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også jamne ut skilnader
mellom ulike delar av landet.
Komiteen meiner at inntektssystemet
skal sikre føreseielegheit og gode velferdstenester i alle kommunar. Komiteen meiner
det må være samsvar mellom pålagte oppgåver til kommunane og økonomien
til kommunane.
Komiteen peiker på at kommunane
er førstelinjeteneste med tanke på å leggje til rette for næringsliv
og samfunnsutvikling. Komiteen meiner også dette
krevjer at inntektene må stå i høve til det ansvaret og plikter
dette fører med seg.
Komiteen peiker på at tillit
til lokalpolitikare blir bygd gjennom å sørgje for eit så lite som
mulig gap mellom dei skapte forventningane til det kommunale tenestetilbodet
og den faktiske innfriinga av desse. Komiteen viser
til at det gjennom undersøkingar blant ordførare og rådmenn har
komme fram at forventningane til innbyggjarane overstig den økonomiske
gjennomføringsevna til kommunen.
Komiteenviser
til at tidlegare er ein stor del av tenestetilbodet og «førstelinjen»
blitt lagt under kommunal styring utan at det følgjer tilstrekkeleg med
middel.
Komiteen understrekar at det
er avgjerande for eit godt tenestetilbod i kommunane, og vidareføring
av tilliten mellom kommuneforvaltninga og innbyggjar, at alle nye
tenestetilbod som blir delegert til kommunane, eller overført frå
stat til kommune, blir fullfinansiert frå dag éin.
Komiteen meiner at effektivisering,
fornying og modernisering av offentleg sektor også er avgjerande
for å sikre velferda for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets
resursar på ein god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må
vere å sikre eit godt og verdig velferdstilbod for kommande generasjonar
og å ta på alvor dei store utfordringane befolkningsutviklinga gjev
oss. Høgare levealder og lågare fødselstall fører til at talet på
eldre aukar i høve til talet på personar i yrkesaktiv alder. Effektivisering,
omstilling og fornying er heilt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft
innafor viktige velferdsområde i åra framover.
Komiteen meiner at statens krav
til kommunane rapportering må forenklast. Fellesmidla må i større
grad nyttast til aktiv tenesteyting, og byråkratiet utover det naudsynte
må reduserast.
Komiteen meiner at det er viktig
å ha ei kritisk innstilling til eit voksande byråkrati. Komiteen meiner
det må vere eit politisk mål å jobbe for eit enklare, meir oversiktlig
og effektivt byråkrati.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringa gjennom kommunereforma og oppgavemeldinga
vil overlate større oppgåver til fleire og meir robuste kommunar.
På den måten, gjennom å flytte makt og mynde til kommunane, vil
innbyggjarane få auka påverknad på eigen kvardag og eige lokalsamfunn.
Fleirtalet viser til at regjeringa
varslar å auke kommunesektoren sine inntekter utover demografi og
pensjon med grunngjeving i behov for å styrke rusomsorg/psykisk
helseteneste, auka satsing på fylkesvegnett, helsestasjon og skulehelsetenester. Fleirtalet merker
seg at regjeringa også hadde same satsingar i fjor og er tilfreds
med at regjeringa held fram med dette.
Fleirtalet er nøgd med at regjeringa
i hovudsak løyver midlane som frie inntekter og på den måten anerkjenner
det lokale sjølvstyret. Fleirtalet understrekar at
også på den måten blir det minimalt byråkrati. Fleirtalet føreset
at kommunesektoren merkar seg den tydelege prioriteringa.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
kommersialisering og privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige
kvalitetsindikatorer ikke blir offentlig tilgjengelig med begrunnelse
i bedriftshemmeligheter. Disse medlemmer vil også
minne om at private institusjoner i dag ikke har krav om å følge
forvaltningsloven, offentleglova og arkivloven på samme måten som
offentlige institusjoner. Disse medlemmer viser også
til at private institusjoner kan unnlate å delta i kommunale eller
statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Disse medlemmer mener
åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og nyskaping vil
kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet, mens manglende
åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige kan påvirke
rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene hos private.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag
som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full
åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen,
ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt at sentrale deler
av lovverk som gjelder det offentlige også gjøres gjeldende for
private institusjoner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår
en vekst i frie inntekter i 2016 som er om lag på linje med gjennomsnittlig
vekst for perioden 2008–2013. Videre viser disse medlemmer til
at de økonomiske rammene til kommunesektoren varierte gjennom perioden
2008–2014. I 2008 ble det eksempelvis varslet en vekst på 0,8 til
1 pst. i frie inntekter, mens det regnskapsmessige resultatet viste
at resultatet ble nullvekst. Regnskapet for 2007 viser at utviklingen
i kommunenes frie inntekter ble 0,7 pst. Disse medlemmer påpeker
at det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunene avhenger
av både inntekts- og kostnadsutvikling. Ifølge KS er det reelle
økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren større i perioden
2014–2016, enn for de tre foregående årene under regjeringen Stoltenberg
II. I likhet med perioden 2005–2013 innebærer det økonomiske opplegget
for 2016 at kommunene får rom til å videreutvikle sine tjenester,
men det er fortsatt nødvendig å prioritere og å sikre god ressursbruk.
Videre påpeker disse medlemmer at
regjeringen etter en konkret vurdering av kommunenes økonomiske
situasjon har foreslått å øke bevilgningene til kommunesektoren
med 1,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Skattesvikten
som har rammet kommunene har vært et element i denne vurderingen,
der man også har sett hen til andre forhold. Dette er i tråd med
den praksis som regjeringen Stoltenberg førte, der man ikke la opp
til å kompensere skattesvikt automatisk, men gjorde en helhetlig vurdering
av kommunenes økonomiske situasjon.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen fornyer, forenkler og forbedrer offentlig sektor gjennom
en rekke tiltak, blant annet ved å redusere unødvendige rapporteringskrav
og andre tidstyver, samt gjennom digitalisering og omorganisering.
Endringer i organisering innebærer ikke nødvendigvis vekst i byråkratiet,
men at man løser offentlige oppgaver på en ny og bedre måte. Disse
medlemmer viser til at det har vært en reduksjon i antall
ansatte i departementene i perioden oktober 2013 til oktober 2014. Det
har vært en økning i antall ansatte i politiet, i samferdselssektoren
og i universitets- og høyskolesektoren. Dette er i tråd med regjeringens
ambisjoner om å bygge landet, sørge for mer trygghet og bedre beredskap
og om å gjennomføre et kunnskapsløft.
Disse medlemmer registrerer at
det blir satt fram påstand om at omlegging av foreldrebetaling i barnehagene
har påført kommunene en ekstra administrasjonskostnad på over 40
mill. kroner. Disse medlemmer gjør oppmerksom på
at regjeringen har foreslått midler til å dekke administrasjonskostnader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer
at den økonomiske situasjonen i kommunene er krevende. Dette skyldes
hovedsakelig to forhold: de økonomiske rammene gitt av regjeringen,
og en omfattende skattesvikt i kommunene for andre året på rad.
Disse medlemmer viser til at
den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens samlede inntekter
i den åtteårige rød-grønne regjeringsperioden var på 2,5 pst. Tilsvarende
tall så langt for regjeringen er 1,7 pst. Den gjennomsnittlige veksten
i kommunesektorens frie inntekter i den åtteårige rød-grønne regjeringsperioden
var på 1,8 pst. Tilsvarende tall så langt for regjeringen er 1,2
pst. For 2016 er det varslet en vekst i de frie inntektene på 1,3–1,5
pst. Dette viser for det første at regjeringen har senket nivået
på overføringene til kommunene. Det viser for det andre at når regjeringen
har prioritert 12,5 mrd. kroner i skattekutt siden den tiltrådte,
så gir det mindre rom for å satse på skole og kommunale velferdstjenester.
Det viser for det tredje at det er lang avstand mellom tverrpolitisk
uttalte ambisjoner om å satse på skole og eldreomsorg, og regjeringens
vilje til å prioritere skole og eldreomsorg i budsjettene.
Disse medlemmer er bekymret over
magre kommuneopplegg fra regjeringens side, kombinert med prinsipiell
motvilje mot å kompensere svikt i kommunesektorens skatteinntekter.
Disse medlemmer konstaterer at
pensjonsutfordringene og gjeldsbelastningen til kommunesektoren
øker. Disse medlemmer har også merket seg at flere
av fylkeskommunene har for lite penger til å løse sine oppgaver
på en tilfredsstillende måte, på grunn av lave økonomiske rammer
kombinert med at endringene i de fylkeskommunale kostnadsnøklene
slår svært negativt ut for flere fylker.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen legger føringer på at 200 mill. kroner av de frie
inntektene skal gå til skolehelsetjeneste. Disse medlemmer mener
disse midlene bør øremerkes og inngå i en opptrappingsplan for skolehelsetjenesten,
og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øremerke 200 mill. kroner
til skolehelsetjeneste i forslaget til statsbudsjett for 2016.»
Disse medlemmer foreslår
å styrke de frie inntektene til kommunesektoren utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke kommunesektorens
inntekter med 3 mrd. kroner i 2016 utover regjeringens forslag,
hvorav 2 mrd. kroner som frie inntekter, i forslaget til statsbudsjett
for 2016.»
Disse medlemmer vil
fordele denne summen med 1,4 mrd. kroner til å styrke primærkommunenes
handlingsrom for å bedre skole, eldreomsorg og andre prioriterte
oppgaver i kommunene.
0,6 mrd. kroner skal gå til å styrke fylkeskommunenes
handlingsrom for å bedre det videregående skoletilbudet (inkl. økt
lærlingtilskudd), fylkesvei og kollektivtrafikk. 70 mill. kroner
av fylkeskommunenes ramme holdes av til forsterket tapskompensasjon for
de fylkene som tapte mest på omleggingen av inntektssystemet.
Disse medlemmer vil sette av
1 mrd. kroner til å dekke inn følgende oppgaver og nye satsinger:
250 mill. kroner
til å gi alle barn født før 31. desember rett til barnehageplass,
noe som vil kreve om lag 6 500 nye plasser.
150 mill. kroner til dagaktivitetstilbud
for demente.
90 mill. kroner til gjeninnføring av kulturskoletimen.
10 mill. kroner skjønnsmidler (herav 9
mill. kroner for å unngå kutt i Oppland).
300 mill. kroner til forebyggende helsearbeid.
100 mill. kroner til lese-, skrive- og
regne-løftet.
100 mill. kroner til utstyrspakke yrkesfag.
Det vises til heftet «Skole, helse og eldreomsorg framfor
skattekutt. Arbeiderpartiets alternative kommuneopplegg 2016» for
mer utfyllende omtale.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen på en rekke områder stykker opp den offentlige forvaltningen.
Det er i løpet av kort tid foreslått tre nye direktorater og et
eget veiselskap. Parallelt med at Stortinget behandler regjeringens
oppgavemelding, så har regjeringen lagt fram forslag om å statliggjøre den
kommunale skatteinnkrevingen. Denne statliggjøringen samt overføringen
av ansvaret for særavgifter fra toll- og avgiftsetaten fører 240
mill. kroner i omstillingskostnader. Disse medlemmer konstaterer
videre at regjeringens omlegging av foreldrebetaling i barnehagene
har påført kommunene en ekstra administrasjonskostnad på over 40
mill. kroner. Dette er penger som kunne og burde vært benyttet til kommunale
tjenester for befolkningen framfor økt byråkrati.
Disse medlemmer mener det er
fornuftig med endringer i kommunestrukturen. Derfor bør alle kommuner
vurdere hvilke kommunegrenser som er best egnet for å løse oppgavene
i framtida.
Innbyggere, organisasjoner og ansatte må involveres
i denne prosessen. Disse medlemmer vil respektere
svarene man finner lokalt. Sammenslåing av kommuner skal baseres
på frivillighet.
Dersom man konkluderer med at kommunene er best
tjent med sammenslåing, skal staten stimulere positivt til dette
gjennom gode ordninger. Disse medlemmer vil fram
mot kommuneproposisjonen for 2017 vurdere hvorvidt dagens økonomiske
ordninger er gode nok, eller om det er behov for å styrke dem.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at et levende folkestyre forutsetter at
de lokale folkevalgte organene har rammevilkår og politisk handlingsrom
som er tilpasset dagens samfunn og fremtidens utfordringer. Disse
medlemmer viser til at kommuner og fylkeskommuner har ansvaret
for barn og unges oppvekstsvilkår, samt helse- og omsorgstjenester
gjennom hele livsløpet, og således representerer selve grunnmuren
i velferdssamfunnet.
Disse medlemmer viser til at
de økonomiske rammene for kommunene fastsettes i statsbudsjettet,
og at Venstre også for 2016 vil prioritere økte overføringer til
kommunene, som grunnlag for gode velferdstjenester som sikrer gode
oppvekstvilkår for barn og unge, samt likeverdige helse- og omsorgstjenester
for alle innbyggere.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale
folkevalgte organer og på den måten gi borgerne økt innflytelse
over egen hverdag. Kommunestrukturen fra 60-tallet står i sterk
kontrast til dagens reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder.
Mange av kommunene har ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig
grep om næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig
mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, blant
annet innen helse og omsorg. Det lokale selvstyret innskrenkes stadig
mer av statlig detaljstyring og taper terreng overfor statlige forskrifter,
rundskriv og stortingspolitikeres trang til å blande seg opp i små
ting. Disse medlemmer ønsker større og sterkere kommuner,
og er derfor glad for at kommuner over hele landet nå diskuterer
muligheten for å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.
Kommunereformen handler om å flytte mer makt nedover og nærmere
folk, og å legge til rette for at borgerne får bedre tilbud i sine
nærmiljø.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
regjeringens politiske føringer for kommunesektoren, slik de er
nedfelt i kommuneproposisjonen for 2016, ikke følger opp en samlet
komités merknader om kommunesektoren som grunnmuren i det norske
velferdssamfunnet, betydningen av at det skal være likeverdige levekår
i hele landet og at det må legges til rette for bosetting i hele
landet.
Dette medlem konstaterer at kommunesektoren
i 2016 må slite med konsekvensene av skattesvikten i 2014 og 2015.
Skattesvikten for de to årene blir på 4 til 4,5 mrd. kroner, mens
kompensasjonen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2015
er foreslått til 1,1 mrd. kroner. Dette tilsier at kommunesektoren
må nedskalere sin aktivitet med over 3 mrd. kroner, noe som får
vesentlig effekt for tjenestetilbudet i 2016.
Dette medlem viser til heftet
«Skattesvikt – Kommunene og norsk økonomi 1/2015» fra KS. I informasjonen
fra KS framkommer det at kommunene i årene etter 2004 og fram til
og med 2013, har oppnådd en merskattevekst i forhold til anslagene
på 20 mrd. kroner i løpende priser. Den rød-grønne regjeringen bidro
til vekst i kommuneøkonomien ved at skatteinntekter ut over anslag
ble værende i kommunene. De siste to årene har kommunesektoren måttet dekke
inn hoveddelen av skattesvikten gjennom kutt i tjenestetilbudet,
eller ved økte avgifter og eiendomsskatt.
Dette medlem konstaterer at regjeringen
de siste årene har gjennomført en omfordeling kommunene og fylkeskommunene
imellom som slår sterkt negativt ut for distriktene. De regionale
utviklingsmidlene er kuttet med ca. 30 pst. på to år, vedtaket om nye
kostnadsnøkler for fordeling av rammetilskudd til fylkeskommunene
har ført til at Nord-Norge og kystfylkene er store tapere. Sterk
økning av vekstkommunetilskuddet i 2015 finansiert gjennom uttrekk
av kommunerammen, bidrar på samme måte til omfordeling mellom sentrale
vekstkommuner og distriktskommunene. Omleggingen av selskapsskatten, slik
som foreslått i kommuneproposisjonen for 2016, vil forsterke omfordelingen.
Dette medlem mener regjeringens
forslag til kommunereform skaper stor usikkerhet i kommunesektoren
og kan bidra til at fokuset tas bort fra utfordringene den enkelte
kommune har med å styrke det lokale tjenestetilbudet og utvikle
effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Nye storkommuner vil også kunne
svekke lokaldemokratiet. Det er ikke lagt fram dokumentasjon på
at kommunereformen vil gi bedre velferdstilbud. Tvert om viser Difis
innbyggerundersøkelse at folk i mindre kommuner er mest fornøyd med
tjenestene de får på de mest sentrale velferdsområdene. Dette
medlem viser til Senterpartiets understreking av at endret
kommunestruktur må skje på frivillig grunnlag og bygge på behovsvurderinger
i kommunene og blant innbyggerne.
Dette medlem ser et stort behov
for å effektivisere og fornye offentlig forvaltning gjennom å redusere
omfanget av statlig styring gjennom øremerking, regelstyring og
rapporteringer. Det statlige byråkratiet i Norge fortsetter å vokse
under Solberg-regjeringen, bl.a. gjennom styrking av eksisterende
og etablering av nye direktorater. Dette er strid med løftene om
redusert byråkrati som regjeringspartiene gikk til valg på. Senterpartiet
ønsker større folkevalgt styring på bekostning av direktoratstyring.
Dette medlem vil ut fra overstående
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke kommunesektorens
inntekter med 3,570 mrd. kroner i 2016 utover regjeringens forslag,
hvorav 2,5 mrd. kroner som frie inntekter, i forslaget til statsbudsjett
for 2016.»
Dette medlem viser til at Senterpartiet
legger følgende fordeling til grunn for sine forslag:
2 mrd. kroner av
de frie inntektene fordeles til primærkommunene for å styrke tjenestetilbudet innen
primæroppgavene helse, omsorg, skole og barnehage. Dette er nødvendig
etter manglende kompensasjon for skattesvikt 2014 og 2015 og for
å gi mulighet til handlingsrom for å styrke det kommunale tjenestetilbudet.
500 mill. kroner av de frie inntektene
til fylkeskommunene skal dekke en styrking av bevilgningene til
ras-, skred- og flomsikring, økt tapskompensasjon til fylkene som
tapte mest ved omlegging av kostnadsnøklene og kompensasjon til kystfylkene
for økte kostnader til båt- og ferjedrift.
1,070 mrd. kroner til følgende oppgaver:
600 mill. kroner
i regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene.
110 mill. kroner i økte skjønnsmidler,
hvorav 100 mill. kroner til ekstra skjønnsmidler ved naturkatastrofer
og 10 mill. kroner generelt, men hvor 9 mill. kroner er for å unngå
kutt i tildelingene til Oppland.
210 mill. kroner for å reversere kutt rammetrekk
til 31 kommuner som fikk lav DA-sats ved endringene i 2014.
150 mill. kroner for innføring av frukt
og grønt for alle grunnskoleelever fra skoleårets start 2016.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere
fattigdom, særlig den som rammer barn. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2015,
hvor det ble foreslått en opptrapping til en nasjonal minstenorm
for sosialhjelp tilsvarende en økning på ca. 850 kroner pr. mnd.
for en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn.
Dette medlem er videre opptatt
av å gi alle barn reelle muligheter til å gå i barnehage og å delta i
skolefritidsordning, og prioriterer derfor reduserte satser for
lavinntektsfamilier og utvidelse av ordninger med gratis kjernetid
i barnehagene. Fleksibelt opptak gir mulighet for at flere får barnehageplass når
de trenger det. I tillegg til kapasitet, må det imidlertid også
satses på kvalitet og kompetansehevende tiltak for ufaglærte i barnehagene.
Vi trenger flere pedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og andre
relevante fagarbeidere.
Dette medlem mener at en av de
viktigste kommunale oppgavene er å sikre barn og unge en god oppvekst.
Her spiller helsestasjoner og skolehelsetjenesten en sentral rolle.
Tidlig innsats er avgjørende om en skal nå barn som trenger ekstra
oppfølging. Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer
tettest og tidligst i kontakt med barn og deres foreldre og kan
oppdage og eventuelle støttebehov tidlig. Dette medlem støtter
derfor en videre satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten,
og mener i tillegg det er viktig å styrke den kommunale barnevernstjenesten
og stimulere til tettere samarbeid mellom skole og barnevern.
Dette medlem er bekymret over
økende arbeidsledighet blant ungdom og den høye frafallsprosenten
i videregående skole. Tidlig innsats første leveår og de første
årene i skolen er viktig, men det må også settes inn mer konkrete
tiltak. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett for 2015 hvor det ble satt av 80 mill. kroner til
økning i lærlingtilskuddet for å få flere lærlinger in i arbeidslivet.
Arbeidet med å få flere ungdommer i jobb vil også bli prioritert
i det videre, og flere tiltak vil bli vurdert i statsbudsjettet
for 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som
angår folks hverdag, slik som skole, omsorg, kultur, samferdsel og
stønad til livsopphold. Disse tjenestene er avgjørende for folks
levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En god
kommuneøkonomi gjør det attraktivt for folk å bo og jobbe i kommuner over
hele landet. Dette er viktig for næringslivet som skal rekruttere
og beholde kompetent arbeidskraft.
Dette medlem vil styrke kommunesektorens økonomi
kraftig. Dette er et verdivalg der barnehage, skole og helse- og
omsorgstjenester settes foran skattelette til de rikeste. God offentlig
velferd er avhengig av en god kommuneøkonomi. Kommunesektorens frie
inntekter må økes betydelig slik at tilbudet i barnehagen, skolen,
eldreomsorgen og andre helse- og omsorgstjenester kan bedres. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2015 og våre satsinger på flere lærere, frukt
og grønt til barna og mer fysisk aktivitet i skolen, flere barnehageplasser,
større øremerkede satsinger på skolehelsetjeneste, barnevern, rusbehandling og
psykiatri, samt forslag om bemanningsnorm i eldreomsorg
og barnehager.
Dette medlem vil i kommuneøkonomien
for 2016 følge opp disse satsingene, og i tillegg økt satsing for
at kommunene skal ta klimaansvar og gjøre nødvendige klimatilpasninger
på veger, vann, avløp o.l., og økt kompetanse i kommunesektoren.
Dette medlem mener at regjeringen
fører en politikk hvor omstilling og effektivitet forveksles med
privatisering, og hvor målet er å legge til rette for at omsorg
skal bli satt ut på anbud. Dette medlem mener dette
er feil bruk av fellesskapets midler. Det vil heller ikke øke kvaliteten
på felles velferd og omsorg, eller sikre at pleietrengende faktisk
får den hjelpen som de trenger. Dette medlempåpeker at en sterk kommuneøkonomi er
en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet, for en
moderne og framtidsrettet utdanningspolitikk, og er en bærebjelke
i distrikts- og næringspolitikken. Derfor må kommuneøkonomien styrkes
og statlige satsinger fullfinansieres. Dette medlem viser
til at flertallet sier de er enige i dette, men i praksis følges
det ikke opp.
Dette medlem mener at dagens
regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste prioriteres
foran velferd. Velstanden til dem som har mest, øker. Samtidig vil
mange kommuner måtte vedta nedskjæringer i barns barnehagetilbud,
barns skoletilbud og eldreomsorgen fordi regjeringens forslag ikke
har kompensert for skattesvikten og ikke dekker opp for manglende
fullfinansiering av tunge oppgaver som for eksempel særlig ressurskrevende tjenester,
pålegg om aktivitetsplikt for sosialhjelp eller nødvendige klimatilpasninger. Dette
medlem er uenig i dette verdivalget.
Dette medlem viser til at KS
under høringen la fram tall som viser at mange kommuner nå budsjetterer
med underskudd og at driftsresultatene er altfor svake. KS påpekte
også at økende arbeidsledighet og svake konjunkturer vil påvirke
kommuneøkonomien negativt, og KS anslår et økt behov bare på sosialhjelp
til 500 mill. kroner. Manglende finansiering av flertallets pålegg
om aktivitetsplikt for sosialhjelp vil være en tilsvarende sum. Dette
medlem viser til at regjeringens forslag til inntektsrammer
for kommunesektoren i 2016 ikke vil være tilstrekkelig for å videreføre
dagens tjenestetilbud på samme nivå. Dette medlem viser
videre til at regjeringen forutsetter at flere nye oppgaver skal
løses innenfor foreslått ramme, noe som vil bety en nedbygging av
kommunale bevilgninger til oppgaver de i dag løser.
Dette medlem viser til at det
er tett sammenheng mellom den statlige finansieringen til kommunene
og kvaliteten på de tjenestene som kommunene leverer til sine innbyggere.
Under den rød-grønne regjeringen var den gjennomsnittlige veksten
i kommunesektorens samlede inntekter på 2,5 pst. Tilsvarende tall
for den sittende blå regjeringen er 1,7 pst. Under den rød-grønne
regjeringen var den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens
frie inntekter på 1,8 pst. Regjeringen legger for 2016 opp til en realvekst
på 1,3–1,5 pst. Flere kommuner har allerede gjort betydelige nedskjæringer
som følge av skattesvikten kommunene opplever. Dette medlem viser
til at de rød-grønne partiene ved nysalderingen av budsjettet for
2014 fremmet forslag om å kompensere kommunene for hele skattesvikten
på 2,7 mrd. kroner i 2014. Sosialistisk Venstreparti har også ved behandlingen
av revidert budsjett for 2015 foreslått en sterkere kompensasjon
av skattesvikten enn regjeringen legger opp til.
Dette medlem mener bevilgningene
til kommunene som regjeringen legger opp til for 2016 ikke gir rom
for å øke kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer.
I proposisjonen vises det til at lånegjelda
er svært høy og at renteøkning vil slå raskt ut, særlig for kommuner
som har kortsiktige lån. Behovene for investeringer er stort framover,
eksempelvis sjukehjem der antall eldre har gått noe ned, men der
behovet er langt større og der det ventes en stor økning i eldre
over 80 år i de nærmeste åra. Dette medlemviser til at regjeringen påviser at det
er stort behov for mange flere ansatte i helse, omsorg og skole
framover og at det trengs en storsatsing på å kvalifisere tusenvis
av nye ansatte. Derfor er det også behov for å oppgradere kompetansen
til mange ansatte uten formell kompetanse. Selv om antall eldre
nå har gått ned, ventes det stor økning i antall eldre framover.
Behovet anslås til 60 000 nye plasser i heldøgnsomsorg fram til
2030. Dette medlem viser til behovet for en storsatsing på
eldreomsorgen og viser til Representantforslag 8:108 (2014–2015)
fra Audun Lysbakken og Karin Andersen om menneskerettigheter i eldreomsorgen.
I tillegg vises det til egne forslag om bemanningsnorm, mindre detaljstyring
og byråkrati, samt Sosialistisk Venstrepartis forslag om øremerkede
midler til tid i hjemmetjenestene som brukere med stort behov for
hjelp kan disponere fritt. Skolebygg må renoveres/nybygges, og store
investeringer i klimatilpasning av infrastruktur er påtrengende. Dette
medlem påpeker at det ikke er tatt høyde for dette i regjeringens
forslag.
Dette medlem mener det må lages
bemanningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvalifiserte ansatte
til å gjøre de viktige jobbene.
Dette medlem mener offentlige
oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt
faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at
deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller
markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den
ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere
blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er
i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav. Dette
medlem mener derfor tiden er inne for en tillitsreform,
der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper
og byråkratisk kontroll. Dette medlem viser her som
eksempel til avsløringene av de rigorøse, til dels ulovlige og skjemabaserte styrings-
og ledelsessystemer som er gjort i Oslo-skolen. Regler som er en
del av dette systemet bryter med de ansattes rett til ytringsfrihet,
ensretter undervisningen i strid med kravet om tilpasset opplæring, og
gir ikke rom for bruk av eget faglig skjønn hos lærerne. Tilsvarende
kan man finne i omsorg og helse. Dette fører til at det faglige
og verdimessige grunnlaget forsvinner, og at det viktige ikke blir
brukernes behov og tilfredshet, men resultater som kan telles og være
målestokk for om ledelsen er effektiv eller ikke. Dette medlem er
sterkt uenig i denne utviklingen mot at skole og omsorg ses på som
resultatenheter for produksjon. Velferdstjenester som opplæring
og omsorg er vesensforskjellig fra forretningsvirksomhet, og har
sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, fellesskap og rettferdighet,
ikke i jakten på forretningsmessige resultater. Dette medlem sier
nei til privatisering av offentlige tjenester, og vil redusere antall
mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen i det offentlige
må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til sine kjerneoppgaver.
God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette målet.
Dette medlem viser til behovet
for omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd, og
de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting.
Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres
organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver skal ikke ses som
en vare som kan settes ut på anbud. Arbeidstakernes lønns-, arbeids-
og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting
av offentlige tjenester. Bevilgningene som gis til velferd, omsorg
og pleie skal i sin helhet brukes til å sikre kompetent og god omsorg
og opplæring, ikke reduseres som følge av at anbudsutsatt virksomhet
kanaliserer deler av bevilgningen ut som fortjeneste gjennom ulike
selskapsstrukturer og internfakturering til eiere av private selskap
og internasjonale storkonsern.
Dette medlem var imot den omlegging
av inntektssystemet for fylkeskommunene som nå gjennomføres og mener
kompensasjonsordningen må forsterkes.
Dette medlem er imot den varslede
omleggingen av selskapsskatten og vil forsterke fordelingene av
inntekter mellom kommunene.
Dette medlem mener behovene vekstkommunene
har på grunn av befolkningsveksten, må sikres statlig støtte gjennom
ulike egne tilskudd til boligbygging, kollektivtransport o.l. Dette
medlem vil øke veksttilskuddet og finansiere det i tillegg
til ramma og ikke ved uttrekk fra alle kommuner.
Dette medlem ønsker ikke en svakere
inntektsutjamning mellom kommunene og vil ikke støtte en omlegging
av kostnadsnøklene i den retning.
Dette medlem vil påpeke at de
økte behovene innen barnevernet trolig ikke fanges godt nok opp i
dagens kostnadsnøkkel. Dette bør regjeringen sikre fordi dette er
oppgaver ingen skal kunne velge bort å gjøre.
Dette medlem konstaterer at regjeringen
er mer opptatt av å tegne nytt kommunekart, enn av å sikre økonomien
og kvaliteten i velferd, omsorg og skole. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti støtter frivillig kommunesammenslåing og
kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform
er noe godt utgangspunkt for mer demokrati og bedre velferd, og
viser til sine merknader i behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015).
Dette medlem har som målsetting
at kommunesektoren skal være styrt av et aktivt og engasjert lokaldemokrati
med fornøyde og kompetente ansatte som yter tjenester av god kvalitet
til alle sine innbyggere. For å nå denne målsettingen må det være
samsvar mellom de oppgaver kommunene skal utføre og de økonomiske
ressurser de har til rådighet. Oppslutningen om velferdsstaten opprettholdes
kun dersom flertallet føler seg tjent med og er fornøyd med det offentlige
tilbud. Kvalitet, tilgjengelighet og behovsdekning må derfor ta
utgangspunkt i brukernes behov.
Dette medlem vil påpeke at en
god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg
og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse
velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen
om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når
det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv,
og når det gjelder å følge opp ansatte med videre- og etterutdanning.
Det er nødvendig å ha en slik bemanning at det ikke oppstår helse-
og belastningsskader.
Dette medlem vil framheve at
en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig
som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor
anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder
seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.
Dette medlem viser til at regjeringen
har satt av 200 mill. kroner som skal styrke skolehelsetjenesten-
og helsestasjonene, og 400 mill. kroner er satt av til styrking
av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske
lidelser, men gitt som frie inntekter. Dette medlem viser
til erfaringen fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til
skolehelsetjenesten og til helsesøstre ikke ble øremerket, med den
effekt at mye av midlene ble brukt til andre tjenester. Dette
medlem mener derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten
og helsestasjonene og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og
personer med psykiske lidelser, må øremerkes.
Sosialistisk Venstrepartis opplegg inneholder:
En skolepakke med
flere lærere, brødmåltid og frukt og grønt, mer fysisk aktivitet
og en kulturskoletime. Denne satsingen er samlet på om lag 1,7 mrd.
kroner.
Bedre eldreomsorg med flere ansatte, og
mer hjelp hjemme som de eldre selv kan bestemme over. Mer penger
til ressurskrevende tjenester, og til brukerstyrt personlig assistent.
Samlet kostnad for tiltakene er om lag 700 mill. kroner.
Rett til barnehageplass til flere, og flere
opptak i året.
Gi flere barn rett til gratis halvdagsplass
i barnehage og SFO.
Styrking av skolehelsetjenesten, barnevern,
rus og psykiatri med øremerkede midler på 400 mill. kroner.
Vanskeligstilte barnefamilier og unge uten
jobb må få bedre hjelp i Nav Kommune, om lag 600 mill. kroner.
Bevilgninger så kommunene og fylkene kan
ta klimaansvar og gjøre nødvendige klimatilpasninger for å sikre
veger, vann og kloakk mot mer ekstremvær.
Gi fylkeskommunene mulighet til å skaffe
flere lærlingplasser og gi bedre kollektivtilbud og mer hjelp til
næringsutvikling.
Dette medlem viser til egne forslag
om å øke kommunesektorens rammer totalt med 6 til 6,5 mrd. kroner
ut over regjeringens opplegg. Av dette er anslagsvis 550 mill. kroner
økning på fylkeskommunene og der økning til tapskompensasjon og
økt lærlingsatsing er øremerket.
De frie inntektene for kommunene vil bli på
mellom 3,5 og 4 mrd. kroner ut over regjeringens opplegg.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2016 øke veksten i kommunesektorens samlede inntekter
for 2016 med mellom 6 og 6,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.»
«Stortinget ber regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2016 øke veksten i kommunesektorens frie inntekter
for 2016 med mellom 4,2 og 4,6 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag.»