Kommunene har årlig brukt 50 000 timer til å punche
inn data for denne ordningen. Husbanken har nå digitalisert søkeprosessen,
slik at de fleste kan søke elektronisk. 1. oktober 2014 ble eSøknad
for bostøtte lansert.
De nye reglene gjør det enklere for folk å bygge på
egen eiendom uten å måtte søke, og kommunen slipper å bruke ressurser
på mindre byggesaker. Den typen byggetiltak som nå fritas for søknadsplikt,
utgjør til sammen en femtedel av alle byggesaker i norske kommuner.
Stortinget vedtok høsten 2014 forenklinger i plandelen
av plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. januar 2015, bl.a.
fjerning av 5-årsregelen for detaljplan, innføring av tidsfrister
for innsigelsessaker, og forenklinger i regelverket for konsekvensutredninger
og planprogram. Regjeringen vil fortsette arbeidet med forenklinger
i plandelen av plan- og bygningsloven.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
i sin behandling av innsigelsessaker lagt stor vekt på hensynet
til lokalt selvstyre. Departementet har i de fleste sakene avgjort
innsigelsene helt eller delvis i samsvar med kommunens vedtak. Kommunal-
og moderniseringsministeren har bedt fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter
om å arbeide for at saker løses på et tidligere tidspunkt, at det
kun skal fremmes innsigelser der det er nasjonale eller regionale
interesser, og at det skal legges mer vekt på det lokale selvstyret.
Den pågående forsøksordningen med fylkesmennenes samordning og avskjæring
av innsigelser er utvidet til å omfatte tolv fylker, og gir økt
samhandling mellom kommunene og sektormyndighetene. Dette tiltaket
ser ut til å ha bidratt til å redusere antall innsigelser. Kommunal-
og moderniseringsministeren har også i sitt brev til kommunene i forbindelse
med de nye statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal-
og transportplanlegging understreket at retningslinjene legger opp
til at de skal tilpasses lokale og regionale forhold og at lokaldemokratiet
skal veie tungt.
Regjeringen vurderer å avvikle den sentrale
godkjenningen av regionale planstrategier slik at de for fremtiden
vedtas endelig av fylkeskommunen.
Det er bevilget 25 mill. kroner til digitalisering av
bygg- og planprosesser i statsbudsjettet for 2015.
I 2011 og 2012 kartla Husbanken behovet for modernisering
av IKT-systemene sine. Det ble igangsatt et helhetlig og strategisk
utviklingsprogram. Så langt er det utviklet eSøknad for bostøtte
og deler av eSøknad for startlån. På sikt planlegger Husbanken å
modernisere sine låne- og tilskuddsordninger. IKT-utviklingen skal
etter planen også inneholde digitale saksbehandlingsløsninger for
kommunene.
Hvert år sender departementene ut cirka 240
forslag på høring og mottar om lag 10 000 svar. Høringsinstansene
kan nå levere høringssvar direkte på regjeringen.no.
Departementet har satt i gang et arbeid med
å lage en integrert søknads- og rapporteringsdatabase, hvor kommunene
kan søke Fylkesmannen om skjønnsmidler og hvor Fylkesmannen kan
sende rapportering videre til departementet. Databasen blir klar
i 2015 og skal tas i bruk for søknader om skjønnsmidler i 2016.
En av tre nordmenn har problemer med å forstå språket
i offentlige dokumenter, brev og skjema.
Klart språk fra det offentlige skaper en enklere hverdag
for folk flest. Uklart språk er anslått å koste staten 300 mill.
kroner årlig. Det er grunn til å tro at kostnadene for kommunesektoren
også er betydelige. I 2014 fikk KS støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
til å gjennomføre et pilotprosjekt for klart språk i kommunesektoren.
Formålet har vært å samle erfaringer og resultater fra kommunalt
klarspråksarbeid, å utarbeide et utvalg standardtekster og å komme
fram til en egnet prosjektmodell.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
i samarbeid med Finansdepartementet etablert Program for bedre styring
og ledelse for å bidra til økt gjennomføringskraft og resultatorientering
i staten. Hovedtenkningen er å styre mindre på detaljer og ha tydeligere
overordnede prioriteringer.
Regjeringen ønsker å avbyråkratisere og effektivisere
offentlig forvaltning.
Regjeringen har satt i gang en tidstyvjakt i
statsforvaltningen, og i 2014 ble det identifisert over 1 300 tidstyver.
Regjeringen er nå godt i gang med å vurdere disse.
Kommunesektoren ønsker å lære av statens erfaringer
med jakten på tidstyver. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
(KMD) og Direktoratet for IKT og fornying (Difi) vil i samarbeid
med KS vurdere hvordan statens erfaringer kan anvendes i tilsvarende
arbeid i kommunesektoren. Det vil blant annet bli utarbeidet en
egen veiledning.
Produktivitetskommisjonen er i sin første rapport tydelig
på at omstilling gjennom ny teknologi er en nøkkelfaktor for økt
produktivitetsevne. Bedre bruk av IKT er en sentral innsatsfaktor
i arbeidet med å effektivisere offentlige tjenester.
Departementet vil utarbeide en ny Digital agenda,
en stortingsmelding om nasjonal IKT-politikk. Det er store ulikheter
i hvor langt kommunene har kommet i utviklingen av digitale tjenester.
Samtidig har staten utviklet en rekke fellesløsninger. Det er behov
for å avklare forholdet mellom statlig og kommunal IKT-utvikling
og å utarbeide hensiktsmessige mekanismer som sikrer bedre styring
og gjennomføring på tvers av forvaltningsnivåene.
Departementet har de siste årene gitt tilskudd
til KommIT, et program for IKT-samordning i kommunesektoren som
er eid av KS. Kommuner og fylkeskommuner bidrar også i finansieringen
av programmet. Programmet skal gå ut 2015 og i siste fase evalueres
for å finne en egnet organisasjons- og finansieringsform fra og
med 2016.
Digital kommunikasjon er nå hovedregelen når forvaltningen
kommuniserer med innbyggere og næringsliv, etter at endringer i
forvaltningsloven og eForvaltningsforskriften trådte i kraft 7. februar 2014.
Innbyggere som ikke ønsker å motta post digitalt, kan reservere
seg og motta post på papir som i dag. Det er etablert et felles
register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon og reservasjonsstatus.
Fra 1. februar 2016 er det obligatorisk for alle forvaltningsorganer,
også kommuner, å benytte dette registeret. Mange kommuner har tatt
i bruk SvarUt, som en løsning for å kunne sende digital post til
innbyggere og næringsliv. Fra sommeren 2015 vil innbyggerne få post
fra stat og kommune i samme digitale postkasse. Næringsdrivende
vil fortsatt motta digital post i Altinn.
Sametinget har reist spørsmål om tidsperspektivet
i arbeidet med å innføre samiske tegn i offentlig forvaltning. Et
av de viktigste grepene er forskriften om IT-standarder i forvaltningen
som setter krav til blant annet bruk av felles tegnsett i kommunikasjon mellom
virksomheter og i nye løsninger. En konsekvens er at andelen fagsystemer
som støtter samiske tegn vil øke på sikt.
Offentlig sektor står overfor viktige utfordringer, og
det er et stort behov for omstilling i tiden framover. Difi fikk
i 2014 i oppdrag å være et kompetansemiljø for innovasjon både i
stat og kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil også
i 2015 dele ut en innovasjonspris til en kommune. Kommunene kan
få støtte til innovasjonstiltak gjennom fylkesmannens skjønnsmidler.
Regjeringen ønsker å legge til rette for brukervalg
i kommunal tjenesteyting.
Daværende Kommunal- og regionaldepartementet
utarbeidet i 2004 veilederen Frihet til å velge – brukervalg i kommunal
tjenesteyting, basert på erfaringene i et nettverk av kommuner i
perioden 2002–2004. Da var det bare tre norske kommuner som hadde
konkret erfaring med brukervalg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har derfor sett behovet for en ny og oppdatert veileder.
Som grunnlag for utarbeidelse av veilederen
har Deloitte utarbeidet en rapport som viser at det særlig innen
omsorgssektoren har foregått en utvikling i antall kommuner med
brukervalg de senere årene. Rundt 20 kommuner har i dag brukervalg
i hjemmetjenesten. Brukervalg innenfor hjemmesykepleie er mindre
utbredt. Rapporten viser også at brukervalg innen skole har en viss
utbredelse. Av utfordringer ved brukervalg trekkes det særlig fram
fra kommunene at det kan være ressurskrevende å få innført og opprettholdt
ordningen. Samtidig har kommunene gjennom prosessen med å innføre
brukervalg fått økt bevissthet om, og innsikt i, sentrale elementer
som tidsbruk, kvalitet og kostnader i tjenesten. Brukerundersøkelser
viser at brukere er positive til at de har en valgmulighet. Både
kommuneinformanter og private leverandører har trukket fram betydningen
av kontinuitet i tjenestene for brukernes opplevelse av kvalitet,
og at private i større grad enn kommunale utførere sender færre
hjelpere, eller samme hjelper til bruker.
Den nye veilederen Brukervalg i kommunal tjenesteyting
gir en oversikt over hvilke problemstillinger en kommune må ta stilling
til ved innføring av brukervalg, samt generelle råd om hvordan prosessen ved
å etablere brukervalg kan gjennomføres. Målet er at veilederen skal
være et nyttig verktøy for kommuner som ønsker å innføre brukervalg.
Komiteen vil at folk
skal ha ei god oppleving i sitt møte med offentlege tenester og
forenkle kvardagen for dei som tek imot tenester og for dei som
arbeider med tenester i det offentlege. Forvaltninga skal ta i bruk
digitale tenester. Nordmenn har, målt mot andre land i Europa, god
tilgang på digitale hjelpemiddel og er raske til å ta digitale tenester
i bruk. Da kan ikkje offentleg sektor henge etter. Komiteen er
positiv til at regjeringa går igjennom statlege verksemder og etatar
med målsetting om å fjerne tidstyver og skape ein enklare kvardag
for innbyggjarane i møte med det offentlege. Komiteen er
kjend med at det er store ulikheiter i kor langt kommunar har komme
i utviklinga av digitale tenester, og viser til at det frå 1. februar
2016 blir obligatorisk for alle forvaltningsorgan, også kommunar,
å nytte eit felles register over innbyggjaranes digitale kontaktinformasjon.
Vidare viser komiteen til at departementet vil utarbeide
ein ny Digital agenda, ei stortingsmelding om nasjonal IKT-politikk.
Komiteen viser til at ein av
tre nordmenn har problem med å forstå språket i offentlege dokument, brev
og skjema. Uklart språk frå det offentlege er anslått å koste staten
alene 300 mill. kroner årlig ved at mange treng hjelp med å tyde
språket. Komiteen vil understreke at forståeleg språk
vil kunne styrkje innbyggaranes rettssikkerhet i kommunikasjon med det
offentlege. Tilgjengelegheit handlar også om at den enkelte av oss
kan forstå innhaldet i tenesta vi nytter. Blant anna handlar det
om at folk flest forstår, reint språkleg, kva som står i offentleg
informasjon og skjema.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen har utvidet
forsøksordningen med fylkesmennenes samordning og avskjæring av
innsigelser, og at ordningen nå omfatter tolv fylker. Tiltaket ser
ut til å ha bidratt til å redusere antall innsigelser. Flertallet mener
det er viktig at de aktuelle fylkesmennene tar en lederrolle i arbeidet,
etablerer nær kontakt med andre aktuelle statlige myndigheter og
er pådriver for raske avklaringer. En offensiv tilnærming til oppgaven
er viktig, og vil bidra til gode resultater selv om etatenes regionale
inndeling er ulik.
Fleirtalet meiner forvaltninga
skal vere open og tilgjengeleg, og den skal kommunisere på ein klar og
forståeleg måte. Digitalisering av offentleg sektor gir betre, meir
samordna og raskare tenester. Samstundes blir ressursar frå fellesskapet
frigjort slik at meir kan bli brukt til omsorg og velferd. Ved å
tilby sjølvbetjeningsløysningar kan frigjorte ressursar bli brukt
til å yte betre personleg oppfølging der det trengst.
Fleirtalet meiner det er viktig
å fornye og omstille offentleg verksemd slik at den blir meir effektiv og
betre for brukarane. Dei tilsette er den viktigaste ressursen for
å få dette til. Fleirtalets mål er best mogleg velferd
og andre offentlege tenester til heile folket, uavhengig av bakgrunn,
kor ein bor eller storleiken på lommeboka. Ein moderne offentleg
sektor som tilbyr gode, effektive tenester er det viktigaste verkemiddel
for å nå dette målet.
Fleirtalet vil at brukarane og
tenestene skal vere i fokus. Rapporteringskrav, reglar og rutinar som
bidrar til unødvendig byråkratisering og detaljstyring som går på
kvaliteten laus, vil fleirtalet stille seg kritiske
til.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringa vil gjennomføre ytterlegare forenklingar
av plandelen av plan- og bygningslova og støtter prioriteringa av
endringar som kan bidra til auka bustadbygging.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at søknadsplikta ved fleire mindre byggetiltak vil bli
fjerna frå 1. juli 2015. Desse tiltaka utgjer til saman ein femtedel
av byggesaker i norske kommunar, og fleirtalet er
derfor tilfreds med at det blir frigjord ressursar i norske kommunar
som kan vere til hjelp for innbyggarane på andre måter.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
meiner at kommunar og fylkeskommunar styrker sin legitimitet ved
eit sterkare sjølvstyre. Dette fleirtalet er derfor
tilfreds med at regjeringa vurderer å avvikle den sentrale godkjenninga
av regionale planstrategiar slik at dei i framtida blir vedteke
endeleg av de folkevalde i fylkeskommunen.
Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader om statlig godkjenning av plan i Innst. 333 S
(2014–2015) om kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.
Vidare viser komiteen til
Program for betre styring og leiing, eit samarbeidsprosjekt mellom Kommunal-
og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet, der hensikta
er å styre mindre på detaljnivå og meir på overordna strategiar. Komiteen er
nøgd med at verksemder, leiare og medarbeidarar skal bli gitt større
handlingsrom og tillit, og samstundes med ei forventning om større
grad av resultatorientering.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
ser fram til at resultatet av departementet sitt arbeid med statleg
tilsyn med kommunane samt gjennomgangen av statleg styring, blir
presentert for Stortinget våren 2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
pågående forsøksordningen med fylkesmennenes samordning av innsigelser
i plan- og reguleringssaker. Dette er et positivt tiltak som bør
videreføres, men som vanskeliggjøres av at statlige sektormyndigheter
har en svært uensartet regional representasjon. KS har bl.a. påpekt
dette i kommunalkomiteens høringer, og vist til at det er over 50
ulike regionale grenser i den statlige regionale forvaltningen.
Dette hemmer fylkesmennenes rolle som samordnende myndighet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen sier
den ønsker å redusere omfanget av statlige innsigelser, og det vises
i denne sammenheng til de nye statlige planretningslinjene for bolig-,
areal- og transportplanlegging. Disse medlemmer er
enig i at bruken av innsigelsesinstituttet må avveies nøye opp mot
lokaldemokratiske hensyn. Dette betyr imidlertid ikke at statlig
lovverk knyttet til jordvern, naturvern og miljøvern skal kunne
underordnes statlige forskrifter, som planretningslinjene for bolig-,
areal- og transportplanlegging.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader med sterk kritikk av ensrettingen, skjematiseringen
og det overdrevne testregimet som Høyre og Fremskrittspartiet ønsker
i skolen. Dette medlem mener at regjeringspartienes
politikk på disse punktene er uforenlig med å gi lærerne mer tillit,
fjerning av skjemavelde og å sikre elevene tilpasset opplæring.