Det vises til proposisjonens kapittel 7 om kompetanse
i kommunene. Kapitlet inneholder kapittel 7.1 Innledning, kapittel
7.2 Komptansebegrepet, kapittel 7.3 Hvorfor kompetanseutvikling,
kapittel 7.4 Nasjonal kompetansepolitikk, kapittel 7.5 Tiltak for
økt kompetanse, kapittel 7.6 Kommunens rolle som arbeidsgiver, kapittel
7.7 Oppsummering.
Nedenfor er oppsummeringen i kapittel 7.7 gjengitt.
Det vises for øvrig til omtalen i proposisjonen.
Regjeringen har gjennom en rekke stortingsmeldinger
lagt fram ulike strategier og tiltak knyttet til kompetanse. Gjennom
strategien – Lærerløftet- på lag for kunnskapsskolen initierer regjeringen
en betydelig satsing på kompetanse i skolen. Kompetanse for kvalitet
er ett eksempel på tiltak der mer enn 5 000 lærere vil få tilbud
om videreutdanning i 2015.
Videre er satsingen Ungdomstrinn i utvikling 2013–2017
under gjennomføring. Dette er et skolebasert kompetansetilbud til
alle landets ungdomsskoler. De lokale prosjektene skjer med veiledning
og kompetanseheving fra universitet eller høgskole.
Også Kompetanse for mangfold 2013–2017 er eksempel
på igangsatte tiltak der myndigheter bidrar til barnehage- og skolebasert
kompetanseheving for hele kollegiet på arbeidsplassen.
Kompetanse for framtidens barnehage- strategi for
kompetanse og rekruttering 2014–2020 skal bidra til å rekruttere
og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse.
Strategien har også som formål å heve kompetanse og status for alle som
jobber i barnehagen. For å bidra til god rekruttering og god kvalitet
i tjenestene innen skole- og barnehagesektoren har Kunnskapsdepartementet
satt i gang et utviklingsarbeid for å heve kvaliteten i praksisstudiene.
Det er behov for bedre informerte utdanningsvalg
og dimensjonering av utdanningene i Norge. Kunnskapsdepartementet
følger opp dette i et prosjekt som skal utvikle et overordnet system
for analyse og formidling av framtidige kompetansebehov. Kompetanseutvikling
må også basere seg på forskning og kunnskap om tjenestene.
Regjeringen har lagt fram en langtidsplan for forskning
og høyere utdanning for perioden 2015–2024. Regjeringen har også
lagt fram den første årlige meldingen til Stortinget om kvalitet
og pasientsikkerhet som skal gi oss et viktig grunnlag for å debattere
tjenestene.
Tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning
er en viktig målsetting i omsorgstjenestene. I tillegg er utvikling
av eksisterende kompetanse, tjenester og fagmiljø i sektoren sentrale
faktorer for å kunne gi gode tjenester også i framtiden. Kompetanseløftet 2015
inngår i Omsorgsplan 2015 og har som hovedmål å bidra til dette.
På planområdet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet
en rekke tiltak rettet mot kommunene. Grunnopplæring, videreutdanning,
verktøyutvikling, veiledning og nettverksarbeid er noen av virkemidlene
som blir brukt for å utvikle god plankompetanse i kommunene.
Regjeringen planlegger flere meldinger, strategier
og tiltak rettet mot kompetanse i kommunene. Som varslet i statsbudsjettet
for 2015 skal det utvikles en nasjonal kompetansepolitisk
strategi. Arbeidet er satt i gang og ledes av Kunnskapsdepartementet.
I strategien Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen
varsles det at det skal gjennomføres forsøk med kollegabasert videreutdanning
i skolen. Videre skal det utarbeides en helhetlig politikk for voksne som
har svake grunnleggende ferdigheter. Dette gjøres gjennom en melding
til Stortinget i 2015 om livslang læring og utenforskap.
I regjeringens plan for omsorgstjenestene inngår både
Omsorg 2020 og Kompetanseløft 2020. Dette innebærer også en plan
for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale
helse- og omsorgssektoren.
HelseOmsorg21-strategien skal følges opp med en
egen handlingsplan. Videre er det nylig opprettet et HelseOmsorg21-råd
som oppfølging av den samme strategien.
For å kunne framstå som en attraktiv arbeidsgiver
anbefales det at kommunene utarbeider en arbeidsgiverstrategi. Arbeidsgiverstrategien
må praktiseres gjennom tydelige og kompetente ledere i kommunal
sektor. Det er også et lederansvar å ivareta behovet for utvikling
og innovasjon i tjenesteproduksjonen.
Oversikt over kommunens kompetansebeholdning
må være oppdatert og bygge på interne kartlegginger. I tillegg er
det viktig at framskrivinger og analyser av egne kompetansebehov
ivaretas, og at kommunen bruker disse til å planlegge sine tjenester på
en god måte. Analysene bør tas inn i kommunens kompetanseutviklingsplan,
og det må arbeides strategisk og systematisk for å bidra til en
god framtidig tjenesteproduksjon.
Kommunene er viktige aktører i forskning og
utvikling av tjenestene. Ved å etterspørre praksisnær forskning
og gjennomføre erfaringsbasert utviklingsarbeid er kommunene sentrale
i å utvikle framtidens offentlige tjenester. Videre bør kommunene
være bevisste og gode bestillere til universitets- og høgskolesektoren.
Dette vil bidra til å sikre riktig kunnskap og kompetanse i profesjonsutdanningene
i framtiden. For å utvikle kompetansen til kandidater fra profesjonsutdanningene
bør kommunene i større grad tilby praksisplasser til morgendagens
kommunemedarbeidere.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringa har følgt opp kommunalkomiteen sin merknad
frå kommuneproposisjonen for 2015 med å omtale kompetanse i eige
kapitel i proposisjonen. Dette kapitlet gjev ei god oversikt og
understreker viktigheta av fokus på kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
et bredt flertall ved Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for
2015 stilte seg bak en kompetansereform i kommunene. Flertallsmerknaden
slo blant annet fast at:
«… reformen må utformes, gjennomføres og finansieres
i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.»
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen mener denne sterke føringen fra Stortinget er fulgt opp
gjennom generell omtale av kompetanse i kommuneproposisjonen. Disse
medlemmer mener dette vitner om mangel på evne og vilje
til å gjøre den innsatsen som kreves for at kommunene skal kunne rekruttere,
beholde og videreutvikle nødvendig kompetanse i årene som kommer.
Disse medlemmer finner regjeringens manglende
oppfølging av flertallsmerknadene svært skuffende, og finner det
derfor nødvendig å presisere innholdet i form av et forslag, og
fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen invitere KS og arbeidstakerorganisasjonene
i kommunesektoren til et samarbeid om å utforme, gjennomføre og
finansiere en kompetansereform. Prinsippene for reformen skal være
en forventning til arbeidstakerne om at de skal holde seg faglig
oppdatert, en forventning til kommunen som arbeidsgiver om at den
skal tilrettelegge for faglig utvikling og etter- og videreutdanning,
og tett kontakt mellom kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene.»
Disse medlemmer understreker
at kvaliteten på de offentlige tjenestene blant annet påvirkes av arbeidsvilkårene
til de ansatte. Disse medlemmer ønsker derfor ikke
anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
På kjerneområder som helse, skole og eldreomsorg skal det være gode
offentlige tilbud som omfatter alle. Hvordan tilbudet organiseres,
avhenger av hva som er best for innbyggerne. Grunnleggende velferdstjenester
skal ikke privatiseres eller kommersialiseres.
Å ta inn lærlinger og studenter i praksis er
avgjørende for å utdanne framtidas arbeidskraft, og for å sikre
kontakt mellom de kommunale tjenestene og utdanningsinstitusjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener derfor at kommunene skal ta inn minst
to lærlinger per 1 000 innbyggere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti ønsker en modell for finansiering
av lærlingordningen der det er obligatorisk for virksomheter og
bedrifter å betale inn til ordningen, og der de får tilskudd tilbake
etter hvor mange lærlinger de tar inn.
Dette medlem viser også til egne
forslag om en ekstra lærlingpott til fylkeskommunene og en sterk
økning i kommuneøkonomien slik at de kan ta inn flere lærlinger.
Offentlig sektor har i motsetning til privat sektor ikke inntjening
på lærlingenes arbeid, kun økte utgifter. Lærlinglønn går derfor
av ordinært lønnsbudsjet og når økonomien er stram, blir lærlingene
de første som faller ut.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at gjennomføringen av et
kunnskapsløft for alle er et av regjeringens hovedsatsingsområder. Disse
medlemmer viser til at det er iverksatt tiltak på en rekke
områder, herunder en rekordsterk satsing på etter- og videreutdanning
for lærere. Mange av tiltakene er presentert i kapittel 7 Kompetanse
i kommunene. Disse medlemmer viser til at det skal
etableres en nasjonal kompetansestrategi slik det er varslet i statsbudsjettet for
2015. Strategien skal bidra til en målrettet utvikling av befolkningens
kompetanse. Arbeidet ledes av Kunnskapsdepartementet og utføres
i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og andre
relevante departementer. Partene i arbeidslivet og andre kompetansepolitiske
aktører trekkes med i arbeidet. Dette vil være et viktig verktøy
for prioritering og evaluering av tiltak og gi bedre koordinering av
virkemidler for en mer effektiv kompetansepolitikk. Strategien vil
også bli førende for den statlige kompetansepolitikken rettet mot
regionalt og lokalt nivå.
Disse medlemmer viser videre
til at departementet har tett samarbeid med KS og hovedsammenslutningene
(UNIO, LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne) gjennom en avtale
om utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune. Her
er et av målene å:
«Styrke evnen til strategisk kompetanseplanlegging,
og realisere kompetanse- og rekrutteringstiltak som er tilpasset
innbyggernes forventninger og kommunens utfordringer.»
I programmet deltar ca. 100 kommuner med egne lokale
prosjekter. Eksempler fra disse lokale prosjektene nevnes også i
kapittel 7 i proposisjonen. Programmet har utviklet et inspirasjonshefte
for strategisk kompetanseutvikling i kommunene. Erfaringer fra programmet
og prosjektene formidles til andre gjennom ulike kanaler. Programmet
avsluttes i 2015 og andre samarbeid skal vurderes.
Komiteen vil påpeke
at det er behov for flere tiltak for å tilby hele stillinger til
alle som ønsker det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen
der regjeringen selv viser til at KS beregner at for å opprettholde
dagens tjenestetilbud vil behovene for ansatte i 2023 være 6 000
flere årsverk i barnehage, 10 000 flere i grunnskolen og 23 000
flere i helse- og omsorgssektoren. Dette forutsetter en langt mer
aktiv politikk på kompetanse og rekruttering enn det regjeringen
legger opp til.
Disse medlemmer vil påpeke at
«Saman om ein betre kommune» må videreføres og forsterkes. Dette
er en god måte å utvikle moderne kommuner på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det i Danmark er innført en
«Tillidsreform» i offentlig sektor, der man ønsker å erstatte kontroll-
og markedsregimer med styringsprinsipper basert på faglighet og
tillit. Reformen er basert på en avtale mellom myndighetene, arbeidsgiverne
og de ansatte om syv overordnede prinsipper for samarbeid. Disse medlemmer mener
Norge bør se på hvilke erfaringer man har gjort med dette arbeidet
i Danmark, med sikte på å lære av det som er oppnådd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at proposisjonen dokumenterer svært store mangler i bemanning
og kompetanse i dag og viser svært store behov framover som må dekkes.
Det forutsetter en større satsing gjennomgående på kvalifisering,
rekruttering, hele stillinger og nok lærlingplasser/praksisplasser.
Dette medlem vil også understreke
at det er behov for en tillitsreform og endringer i styringa og målesystemet
i kommunene, for å styrke fagligheten, medbestemmelse fra ansatte
og brukere, og for å fjerne tidstyver, og markedsrettede styringsformer.
Dette medlem mener offentlige
oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt
faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at
deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller
markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den
ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere
blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er
i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i NAV. Dette
medlem mener derfor tiden er inne for en tillitsreform,
der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper
og byråkratisk kontroll. Dette medlem sier nei til
privatisering av offentlige tjenester, og vil redusere antall mål
og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen i det offentlige
må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid.