Det vises i proposisjonen til at regjeringen
vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene
som legges fram i kommuneproposisjonen for 2017. I denne gjennomgangen
vurderes alle elementene i inntektssystemet. Inntektssystemet vil
også ses i sammenheng med kommunereformen. I årets kommuneproposisjon
foreslår regjeringen en ny kommunal inntekt basert på vekst i lokal
verdiskapning.
I Sundvolden-plattformen fastslår regjeringen:
«Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer
av sine egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få beholde
en del av selskapsskatten der verdiene er skapt.»
Regjeringen følger i proposisjonen opp dette med
å foreslå en ny kommunal inntekt basert på lokal verdiskapning.
Skatteinntektene, som i dag utgjør om lag 40
pst. av kommunesektorens inntekter og anslagsvis om lag 174 mrd.
kroner for kommunesektoren, har en sterkere lokal forankring enn
rammeoverføringene. Ved å la en andel av lokale skatteinntekter
tilfalle lokalsamfunnet styrkes koblingen mellom de som betaler
skatten, de lokale beslutningstakerne og de som mottar de kommunale
tjenestene.
For å gi kommunene et sterkere insentiv til
å legge til rette for lokal næringsutvikling og føre en mer aktiv
næringspolitikk, bør de få tilført en andel av verdiskapningen som
skjer lokalt.
Departementets vurdering er at tidligere modeller
for kommunal selskapsskatt har klare svakheter. I stedet foreslås
det at en del av den lokale verdiskapningen tilbakeføres til kommunene
gjennom en indirekte modell basert på endring i lønnssum i private foretak.
Slik oppnås et mer stabilt grunnlag for den nye inntekten enn ved
den tradisjonelle selskapsskatten, samtidig som økt verdiskapning
lokalt kommer hele lokalsamfunnet til gode.
Selskapsskatten var en del av kommunenes inntekter
i perioden fram til 1999 og i perioden 2005–2008. Fram til 1999
fikk kommuner og fylkeskommuner tilført en andel av den samlede
overskuddsskatten fra selskapene. Fordelingen av selskapsskatten
mellom kommuner var da knyttet til reglene for stedbunden beskatning,
der inntekter og utgifter på selvangivelsen til selskapene ble fordelt
mellom selskapets virksomheter i ulike kommuner. Dette var arbeidskrevende
både for likningsmyndigheter og for selskapene.
Det vises i proposisjonen til at i perioden
før 1999 ble en uforholdsmessig stor del av selskapsskatten tilført
kommunene der hovedkontorene i selskapene lå. Da selskapsskatten
igjen ble tilbakeført til kommunene i 2005 var et av kravene at
det i større grad skulle tas hensyn til hvor arbeidsplassene var
lokalisert.
For mange kommuner svingte selskapsskatten mye
fra år til år, men fordi Skattedirektoratets beregninger inneholdt
taushetsbelagte opplysninger om hvert enkelt foretak kunne ikke
kommunene få innsyn i og kunnskap om hvorfor inntekten varierte
fra år til år.
Regjeringen ønsker en forenkling for både næringslivet
og offentlig sektor.
Når verdiskapningen i privat sektor på nytt
skal tilbakeføres til kommunene, er departementets vurdering at
tidligere modeller har så klare svakheter at de ikke er noe alternativ.
Det foreslås at en del av den lokale verdiskapningen
tilbakeføres til kommunene basert på lønnsgrunnlaget i det lokale
næringslivet i den enkelte kommune. På samme måte som den tradisjonelle
selskapsskatten vil lønnsgrunnlaget være påvirket av konjunkturer,
men det vil være mer stabilt og forutsigbart. Den nye inntekten
fra lokal verdiskapning foreslås basert på vekst i lønnsgrunnlaget
i private foretak i kommunen over en periode, ved at alle kommuner
som har en positiv utvikling får en andel av den nye inntekten.
Andelen som hver kommune får av ny inntekt vil tilsvare den andelen
kommunen har av samlet vekst i verdiskapning. Ved å basere den nye inntekten
på endring i lønnssum, og ikke på fordelingen av lønnssum, mellom
kommunene, oppnår en at alle kommuner med en positiv utvikling,
og ikke bare kommuner som i utgangspunktet har det rikeste næringslivet,
kan få en andel av den nye inntekten. Dermed vil alle kommuner,
både små og store, få et sterkere insentiv til å legge til rette
for næringsutvikling, samtidig som verdiskapningen føres tilbake
til lokalsamfunnet.
Datagrunnlaget for tilbakeføringen er foretakenes
rapportering av arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser til Skattedirektoratet.
Mer konkret baseres ny inntekt fra verdiskapning på endring i lønnssummen
fratrukket sykelønnsrefusjon. Tilskudd og premier til pensjonsordninger
holdes utenfor. SSB publiserer kommunevise tall, der data fra Skattedirektoratets skatteregnskap
bl.a. er koblet med informasjon om hvor bedriftene og arbeidsplassene
er lokalisert. Dette sikrer at ny inntekt baseres på de sysselsattes
arbeidssted og ikke bosted. I SSBs statistikk kan tall for privat
sektor skilles ut. I henhold til SSBs standard sektorgruppering
er også offentlige foretak, dvs. aksjeselskaper og liknende, som
er skilt ut fra offentlig forvaltning, inkludert i privat sektor.
Modellen tar utgangspunkt i vekst over en gitt periode.
For å gi kommunene tid til å tilpasse seg ny inntekt innføres modellen
i 2016, men gis først virkning i 2017. For å unngå for brå svingninger
i den nye inntekten benyttes det vekst i lønnssum over en periode
på fire år. Dette gjennomsnittet vil gjøre tilførselen av ny inntekt
mer stabil, og virkningen av lavere aktivitet eller bedriftsnedleggelser
for enkeltkommuner vil bli jevnet ut over flere år.
Det foreslås en moderat innføring av ny inntekt fra
lokal verdiskapning ved at samlet beløp i 2017 tilsvarer om lag
ett prosentpoeng av skattesatsen på 27 pst. for selskaper. I 2013
utgjorde dette om lag 2,9 mrd. kroner.
Ny inntekt tildeles gjennom rammetilskuddet, men
utjevnes på linje med øvrige kommunale skatteinntekter. I den helhetlige
gjennomgangen av inntektssystemet for kommunene fram mot kommuneproposisjonen
for 2017 skal bl.a. skattens andel av kommunesektorens samlede inntekter,
som i dag ligger på om lag 40 pst., vurderes.
På kommunenivå varierer endringen i lønnssum i
privat sektor en del fra år til år. Det vil derfor være vanskelig
å si hvordan ny inntekt fra lokal verdiskapning vil fordeles mellom
kommunene i 2017 og senere år.
Statistikk fra SSB viser at i privat sektor
økte lønnssummen med 6,7 pst. fra 2011 til 2012, og med 5,6 pst.
fra 2012 til 2013. Fra 2011 til 2012 hadde i underkant av 90 pst.
av kommunene vekst i lønnssum i privat sektor, mens i overkant av
80 pst. av kommunene hadde vekst fra 2012 til 2013. Blant kommunene
med høyest prosentvis vekst ligger et mangfold av kommuner. Kommuner
med høy vekst er ulike mht. hvilket nivå de har på lønnssum i privat
sektor i utgangspunktet, og de varierer også mye i innbyggertall.
Det er også stor geografisk spredning blant kommunene med høyest
vekst.
Komiteen viser til
at regjeringa har vurdert ulike modellar for tilbakeføring av selskapsskatt
til kommunesektoren. Komiteen er samd med at dei tidlegare
modellane ikkje er gode nok hovudsakeleg pga. hovudkontorutfordring
og ikkje offentleg talmateriale, så komiteen deler
regjeringa sitt syn på at dei modellane er uaktuelle.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre, ønsker sterke kommuner som er aktive utviklere
av sine lokalsamfunn, inklusiv tilrettelegging for næringsliv og arbeidsplasser.
Hvis en kommune lykkes i å tiltrekke seg innbyggere, vil dette gi
utslag på skatteinntektene. Disse medlemmer mener
kommuner også skal belønnes når de lykkes i å legge til rette for
næringsliv og nye arbeidsplasser, men i dag tar staten inn all selskapsskatt. Disse
medlemmer viser til at regjeringens modell belønner vekst
i lokal verdiskapning, ikke hva man har av eksisterende privat næringsliv.
Dermed har både store og små, næringssterke og næringssvake kommuner
mulighet til å få ekstra inntekt. Det er nye arbeidsplasser og bedrifter som
over tid bidrar til vekst og utvikling. Disse medlemmer har
tillit til at kommunene både organiserer velferdstjenestene slik
de mener er best uavhengig av den nye ordningen med selskapsskatt,
og at ordfører og kommunestyre er aktive tilretteleggere for eksisterende
og nytt næringsliv.
Desse medlemene støtter innføring
av selskapsskatt til kommunane og den modellen regjeringa skisserer. Desse
medlemene ber likevel regjeringa vurdere om selskapsskatten
skal vera med ein del av inntektsutjamninga mellom kommunane.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at det er varsla ein full gjennomgang av kommunane sitt
inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen har varslet en helhetlig gjennomgang av kommunenes inntektssystem
i kommuneproposisjonen for 2017. Samtidig har regjeringen i kommuneproposisjonen for
2016 valgt å forskuttere ett enkeltelement i inntektssystemet, ved
å foreslå gjeninnføring av kommunal selskapsskatt som betyr en omfordeling
av om lag 2,9 mrd. kroner mellom kommunene. Den såkalte «nye inntekten
fra lokal verdiskaping» foreslås basert på vekst i lønnsgrunnlaget
i private inntekter i kommunene over fire år, ved at kommuner som
har positiv utvikling får en andel av den nye inntekten. Ordningen
er begrunnet i at man vil stimulere til næringsutvikling, men vil
trolig være lite treffsikker i å belønne innsats fordi lønnsveksten
i en kommune er avhengig av så mange andre faktorer enn hva ordføreren
og næringssjefen i kommunen foretar seg.
Disse medlemmer er betenkt over
fordelingsvirkningene av forslaget. Videre viser disse medlemmer til
komitéhøringen der Fagforbundet uttrykte bekymring for at ordningen
kan være et incentiv til privatisering av velferdstjenestene, fordi private
velferdsleverandører vil inngå i inntektsgrunnlaget for selskapsskatten,
mens den offentlige skolen og hjemmehjelpen ikke gjør det.
Disse medlemmer vil derfor gå
imot å gjeninnføre kommunal selskapsskatt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har kuttet kraftig i de regionale utviklingsmidlene. Dette
har i sin tur ført til kutt i de kommunale næringsfondene mange
steder. Det innebærer en svekkelse av distriktspolitikken, og reduserte
muligheter for lokalpolitikerne til å stimulere til ny næringsutvikling. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett for 2015,
der de regionale utviklingsmidlene ble foreslått økt. Disse
medlemmer fastholder at dette er et mer treffsikkert virkemiddel for
lokal næringsutvikling enn å gjeninnføre den kommunale selskapsskatten.
Disse medlemmer viser til komiteens
høring hvor det fra KS ble stilt spørsmål ved om modellen for innføring
av en kommunal andel av selskapsskatten var et treffsikkert virkemiddel.
Fra KS ble det sagt:
«Det er liten grunn til å tro at kommunal tilrettelegging
for næringsliv endres som følge av dette»
og at forslaget representerer:
«… mer en alternativ fordeling av en mindre del av
rammetilskuddet enn selskapskatt.»
Disse medlemmer deler KS sine
vurderinger og mener forslaget først og fremst representerer en
omfordeling av kommunenes rammer fra typiske pendlerkommuner til
de store byene og fra kommuner som fra før er lavinntektskommuner
til høyinntektskommuner. Disse medlemmer vil også peke
på det uheldige i at kommunenes andel av selskapsskatten påvirkes
av om tjenesteproduksjonen for det offentlige løses i offentlig
eller privat regi siden lønnsinnbetalinger fra private virksomheter
skal ligge til grunn for kommunenes andel.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om ikke å fremme forslag
til omlegging av selskapsskatten.»
Disse medlemmer viser
til at påstandene fra flertallet om at store kommuner gir mer demokrati, bedre
kvalitet og mindre interkommunalt samarbeid, er tilbakevist. Disse
medlemmer vil også påpeke at tilbakeføring av selskapsskatten
til kommunene vil gi større skeivheter i kommunenes inntekter, og med
det svekkede muligheter særlig for inntektssvake kommuner til å
drive både lovpålagte oppgaver og næringsutvikling. Regjeringens
politikk blir en negativ spiral for de inntektssvake kommunene,
mens den vil styrke kommuner som allerede har vekst i etableringer
og næringer og økende inntekter. Disse medlemmer er
uenig i denne retningen der en tar fra små og inntektssvake og gir
til store og inntektssterke, enten det gjelder kommuner eller mennesker.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at Landssammenslutninga av norske vindkraftkommunar på
høyringa viste til at selskapsskatten ikkje treffer vindkraftkommunar
då det er få arbeidsplasser, men store inngrep i naturen. Fleirtalet viser
til at samanslutninga ber om at det blir gjort ei vurdering på likheitshensyn
mellom vasskraftkommunar og vindkraftkommunar. Fleirtalet ber
regjeringa vurdere det.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener det må lønne seg for kommunene
å satse på vindkraft. Disse medlemmer ønsker derfor
å innføre et naturressursskatteregime for vindkraft på lik linje
med det man har for vannkraft, slik at kommunene sitter igjen med
større andel av inntektene fra næringen. Norge har et 100 år langt
regime for vannkraft som ivaretar lokalsamfunnets interesser. Naturressursskatt,
konsesjonsavgifter og konsesjonskraft har gitt vertskommuner for
vannkraft stabile inntekter. Disse medlemmer ønsker
økt utbygging av vindkraft, og mener det er avgjørende at vindkraftkommunene
sikres en andel av den verdiskapingen som deres vindkraftressurser
danner grunnlag for. Med dette vil vindkraft få større legitimitet
i lokalsamfunnene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
det er naturlig å utrede naturressursskatt til vindkraftkommuner
i forbindelse med den varslede gjennomgangen av kommunenes inntektssystem
i kommuneproposisjonen for 2017.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til følgende merknad i Innst. 16 S (2014–2015):
«Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til merknad i statsbudsjettet
for 2014 om at kommunar som stiller areal til rådvelde for havbruk skal
sitte att med større del av verdiskapinga lokalt. Fleirtalet er
nøgd med at regjeringa alt har styrka kommunane sin andel av konsesjonsavgifta.
Det er positivt, men hjelper fyrst og fremst dei kommunane som tildeler
nye areal no og kommunar som har vært positiv til oppdrett over
mange år og dermed disponert masse areal nyter ikkje godt av den
ordninga. Fleirtalet er difor positiv til at regjeringa også vil
sjå på dette og vurdere ytterlegare stimulans til kommunar til å
sette av areal gjennom årlege andel av verdiskapinga.»
Ei anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at dette spørsmålet
er fulgt opp i behandlinga av havbruksmeldinga der næringskomiteen
(Innst. 361 S (2014–2015) slår fast at fordelinga mellom kommunesektoren
og staten skal vera 80 og 20 pst. Fleirtalet viser
vidare til at ein samrøystes næringskomité meiner inntektene som skal
tilfalle oppdrettskommunane skal fordelast gjennom eit havbruksfond,
og ber derfor regjeringa leggje fram forslag om innretninga på eit
slikt fond i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at en arealavgift vil gi kommunene bedre mulighet for å legge
bedre til rette for vekst i næringen samt økt sysselsetting og bosetting langs
kysten. Kommunene vil med dette bli kompensert for en rekke ulemper
som følge av oppdrettsvirksomhet, for eksempel miljømessige utfordringer.
Komiteenber
om at regjeringen i statsbudsjettet for 2016 legger frem en oversikt
over merkostnadene til tospråklighet i forvaltningsområdet for samisk
språk.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er lagt inn
merknader i kommuneproposisjonen for 2015 om at nynorsken ikkje
må bli skadelidande av kommunereformen. Fleirtalet viser
også til at LNK har fått tilskot frå departementet. Fleirtalet understrekar
viktigheten av dette, og ber regjeringen også vurdere som eit tiltak
for å styrke nynorsken å likestille ungdomsskule og barneskule med
tanke på retten til opplæring på eige språk og komme tilbake til
Stortinget på eigna måte om det.