I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene
i Nord-Troms videreføres fra 1. januar 2016, og at de sikres samme
finansieringsløsning som sykestuene i Finnmark.»
Forslagsstillerne viser til at sykestuene er
et viktig ledd i helsetjenesten i utkantstrøk. De har vist stor
evne til å tilpasse seg nye tider og medisinske nyvinninger, og
de fleste har utviklet seg til en velutstyrt og velfungerende «halvannenlinjetjeneste».
Sykestuenes nytte er godt dokumentert, og forslagsstillerne
mener at mye tyder på at en slik «halvannenlinjetjeneste» også vil
kunne være et fornuftig ledd i tiltakskjeden i sentrale strøk, som en
del av en større samhandlingstenkning.
Forslagsstillerne viser til at det pågår en
årelang diskusjon om fremtidig finansiering av sykestuene i kommunene
Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord og Kvænangen i Nord-Troms. Da samhandlingsreformen
ble innført, fikk sykestueplassene i Finnmark videre finansiering
gjennom en modell der Helse Nord RHF og Helse- og omsorgsdepartementet
bidrar med like stor andel hver. Samtidig ble det skapt stor usikkerhet
rundt finansieringen av sykestuene i Nord-Troms.
Fra 2005 har Universitetssykehuset i Nord-Norge
og Helse Nord finansiert et antall sengeplasser på sykestuene i
Nord-Troms. Nå er det varslet stans i finansieringen, noe som vil
medføre nedleggelser av alle sykestuene i de fire kommunene. Begrunnelsen
er en kombinasjon av presset sykehusøkonomi, og at en ønsker å samle
kompetansen og ressursene på ett sted – Tromsø.
Forslagsstillerne mener at det er nødvendig
å sikre en finansieringsløsning som viderefører sykestuetilbudet
i de fire kommunene i Nord-Troms. Finansieringsløsningen bør være
lik dagens modell for finansiering av sykestuene i Finnmark.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Niclas Tokerud, Freddy de Ruiter
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Lavrans Kierulf,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til at det har vært
sykestuedrift gjennom mange år i ulike regioner over hele landet.
Sykestuene har gitt gode helsetjenester til befolkningen. De har
behandlet et bredt spekter av diagnoser og sykdomstilstander og
utviklet et stadig sterkere samarbeid med sykehusene og øvrig helsetjeneste.
Komiteen mener det er dokumentert
at innbyggere i distrikter med lange avstander til sykehus har hatt
svært god nytte av sykestuene, noe som både er positivt for den
enkelte og for samfunnet. Forskning viser at kommuner med sykestuer
har lavere forbruk av sykehustjenester enn distrikter uten slikt
tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at man etter innføring av
samhandlingsreformen også har sett tydelig forskjell mellom sykestuekommuner
og kommuner som ikke har slike senger, med tanke på å kunne motta
utskrivningsklare pasienter. Sykestuene representerer en kombinasjon
av gode helsetilbud, faglige utfordringer for helsepersonell, god
samfunnsøkonomi og mindre press på transport og ambulanse. De gir
etter flertallets mening god og tilpasset spesialisthelsehjelp
til befolkningen i mange distriktskommuner, i tråd med sentrale
mål i samhandlingsreformen.
Komiteen viser til
at Universitetssykehuset i Nord-Norge UNN og Helse Nord RHF fra
2005 har finansiert ni sengeplasser på sykestuene i Nord-Troms,
fordelt på fire kommuner. Kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy
og Kåfjord har til sammen litt over 11 000 innbyggere og er en stor
region geografisk sett. Avstanden fra den nordligste kommunen Kvænangen
til nærmeste sykehus i Tromsø er på 320 km. Det er tilsvarende avstanden
Oslo–Kristiansand. Sykestuene i Nord-Troms har hatt godt belegg
for sengene, og alle kommunene har stabilt og kompetent helsepersonell. Komiteen mener
det er positivt at et stort flertall av innlagte pasienter ved sykestuene
skrives ut til hjemmet etter behandling. Kommunenes tall viser at
under 20 prosent må sendes videre til sykehus for behandling etter
innleggelse ved sykestuene. Komiteen merker seg at
de nevnte kommunene drifter sykestueplassene i samarbeid med helseforetaket
ved hjelp av telemedisin. Komiteen mener bruk av
telemedisin kan gi økt mulighet til oppfølging på tvers av avstander,
og at dette på en utmerket måte understøtter sykestuenes mulighet
til å gi kvalitativt gode tjenester til innbyggerne.
Komiteen viser til at sykestuene
i Finnmark har hatt egen finansiering over en særskilt post på statsbudsjettet.
Denne ble videreført gjennom en finansieringsmodell der Helse Nord
RHF og Helse- og omsorgsdepartementet sørget for halvparten hver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at innføring av
samhandlingsreformen skapte usikkerhet rundt finansieringen av sykestuene
i Nord-Troms, som i motsetning til Finnmark-sykestuene har hatt
et rent regionalt tilskudd. I 2013 varslet Universitetssykehuset
i Nord-Norge UNN og Helse Nord RHF at man mente at tiltakene i samhandlingsreformen
etter hvert ville gjøre sykestuene i Nord-Troms overflødige. Flertallet vil
bemerke at samtlige politiske partier i nord den gang meldte at
man ønsket å videreføre satsingen på sykestuene i de fire kommunene
i regionen.
Flertallet viser til Prop. 1
S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, der det
ble lagt inn en tydelig bestilling til Helse Nord RHF om at sykestuene
i Nord-Troms skulle ha fortsatt finansiering over helseforetakets
budsjett. Flertallet viser til følgende formulering
i helsebudsjettet som ble vedtatt av stortingsflertallet i budsjettbehandlingen:
«Helse Nord RHF skal innenfor sine ordinære inntektsrammer
sikre fortsatt drift av sykestuene i Nord-Troms. Det legges til
grunn at Helse Nord RHF finansierer sykestuene i Nord-Troms på samme
måte som sykestuene i Finnmark.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener sykestuer er et eksempel på et tilbud som det bør finnes mer av
i samhandlingsreformen. Å legge til rette for helsetjenester utenfor
sykehus der den enkelte bor er bra for den enkelte, og det er god
samfunnsøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at fra 2005 har Universitetssykehuset
i Nord-Norge og Helse Nord finansiert et antall sengeplasser på
sykestuene i Nord-Troms. Disse medlemmer vil bemerke
at fra 1. januar 2016 får alle kommunene i landet en lovpålagt plikt
til å ha kommunale øyeblikkelig hjelp-senger, og disse vil bli finansiert
gjennom rammeoverføringen til kommunene.
Disse medlemmer påpeker at tilskuddet
på statsbudsjettet til sykestuene i Finnmark har historiske årsaker,
og springer ut av en forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering
av sykestuene i Finnmark på 2000-tallet. Som en følge av de økonomiske
virkemidlene i samhandlingsreformen ble det ikke lenger vurdert
som aktuelt å videreføre en slik forsøksordning, og forsøket ble
derfor avsluttet. Tilskuddet på statsbudsjettet ble likevel videreført.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen skal
fremme en nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2015 for Stortinget.
Planen vil bli regjeringens viktigste verktøy for hvordan vi skal
innrette sykehusene og spesialisthelsetjenesten fremover. Planen
utarbeides med utgangspunkt i hvordan pasienter og brukere mener helsetjenesten
bør se ut. Den skal gi konkret innhold til begrepet «pasientens
helsetjeneste». Både prosess og plan skal reflektere brukernes erfaringer,
kompetanse og synspunkter. Gjennom å fremlegge en nasjonal helse-
og sykehusplan vil regjeringen sørge for at overordnede politiske
beslutninger om utvikling av sykehusene og spesialisthelsetjenesten
for fremtiden vil være forankret i Stortinget.
Disse medlemmer refererer til
helse- og omsorgsministerens brev av 24. april 2015 der han sier
at det ikke er planer om å svekke finansieringsgrunnlaget for sykestuedriften
i Nord-Troms i 2016. Dette står ved lag. Som en del av samhandlingsreformen
vil en del midler overføres til kommunerammene i forbindelse med
deres plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp som kommunene
har kunnet tilby fra 2012, og som blir lovpålagt fra 2016. Dette
medfører at midler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett
overføres Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett fra
2016. Disse midlene som overføres kommunene, er det kommunene som
selv disponerer bruken av. I tillegg er disse medlemmer gjort
kjent med at Helse Nord RHF har besluttet å videreføre finansieringen
av sykestuedriften utover denne overføringen, også for 2016. Det
er disse medlemmer tilfredse med, og viser til at
dette medfører at de økonomiske rammene for helsetilbudet til befolkningen
i de berørte kommunene ikke endres.
Disse medlemmer er opptatt av
å sikre gode, lokale helsetjenester til innbyggerne også etter 2016.
Imidlertid vil UNN og kommunene måtte gå i dialog
om hvordan tilbudet skal organiseres i forbindelse med støtten foretaket
vil bidra med utover midlene som overføres til kommunerammen, og
forutsetninger for dette. Disse medlemmer understreker
viktigheten av et godt samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
for å utvikle kvalitetsmessig gode tilbud tilpasset befolkningens
behov.
Disse medlemmer er kjent med
at det er ulike oppfatninger mellom UNN og kommunene i hvordan dette
tilbudet skal organiseres. Disse medlemmer mener
det må bli en reell dialog mellom kommunene og UNN skal det bli
en hensiktsmessig løsning, og at man i dialogen må kunne vurdere
alternativer til samlokalisering av tilbudet på en lokasjon.
Disse medlemmer mener vi skal
ha en helse- og omsorgstjeneste som sikrer hele befolkningen likeverdig
tilgang til forsvarlige tjenester. Et slikt tilbud kan vi bare realisere
gjennom tett samarbeid mellom kommuner og sykehus.
Samhandlingsreformen med vektlegging på sammenhengende
behandlingsforløp gjelder fortsatt. Et av de viktigste målene i
samhandlingsreformen er at tjenestene i sykehus og kommune skal
henge sammen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at befolkningen i
Nord-Troms, i kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen,
får likeverdige spesialisthelsetjenesten, og at det blir lagt til rette
for helsetjenester utenfor sykehus i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene. Stortinget ber regjeringen i nasjonal helse- og sykehusplan
beskrive former for og utvikling i samhandling mellom kommunene
og spesialisthelsetjenesten om spesialisthelsetjenestetilbud.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Helse
Nord i brev av 26. mai 2015 har meddelt de fire kommunene i Nord-Troms
at RHF-et viderefører nåværende finansieringsordning for sykestuene
også i 2016. Dette flertallet støtter dette, men
merker seg at helseforetaket setter som premiss at man samlokaliserer
samtlige sykestuesenger i regionen til Distriktsmedisinsk senter
Sonjatun i Nordreisa. Dette flertallet er kjent med
at slik samlokalisering er foretatt mange steder, og er enig i at
dette kan være riktig der det ligger til rette for en slik ordning. Dette flertallet vil
imidlertid peke på at Nord-Troms er en region med store avstander,
utfordrende infrastruktur, ofte vinterstengte veier og spredtbodd
befolkning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er vel kjent at de fire sykestuekommunene ønsker å videreføre
den fordelingen av senger man i dag har, og at det understrekes
at man har god og relevant helsefaglig kompetanse i alle kommunene. Disse
medlemmer vil understreke at det er kommunene som har det helsefaglige
ansvaret for sykestuesengene, og legger til grunn at UNN HF og Helse
Nord RHF går inn i en konstruktiv dialog med de aktuelle kommunene,
med sikte på å finne løsninger som ivaretar kommunenes syn i saken. Disse
medlemmer legger også til grunn at man ser KAD-sengene i
regionen i tråd med sykestuesatsingen, og forutsetter at statsråden
følger dette opp i styringsdialogen med Helse Nord RHF.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene
i de fire kommunene i Nord-Troms, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og
Kvænangen, videreføres fra 1. januar 2016, ut fra en modell som
kommunene selv finner formålstjenlig og som samtidig gir de beste
tjenestene til befolkningen i regionen.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene
i de fire kommunene i Nord-Troms, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og
Kvænangen, videreføres fra 1. januar 2016, ut fra en modell som
kommunene selv finner formålstjenlig og som samtidig gir de beste
tjenestene til befolkningen i regionen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen sikre at befolkningen
i Nord-Troms, i kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen,
får likeverdige spesialisthelsetjenester, og at det blir lagt til
rette for helsetjenester utenfor sykehus i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene. Stortinget ber regjeringen i nasjonal helse- og sykehusplan
beskrive former for og utvikling i samhandling mellom kommunene
og spesialisthelsetjenesten om spesialisthelsetjenestetilbud.
II
Dokument 8:84 S (2014–2015) – om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken
og Kirsti Bergstø om sykestuer i Nord-Troms – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 16. april 2015 der helse-
og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag
nr. 8:84 S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag
Fylkesnes, Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø om sykestuer i Nord-Troms.
Representantforslaget inneholder følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene i Nord-Troms
videreføres fra 1. januar 2016, og at de sikres samme finansieringsløsning
som sykestuene i Finnmark.
Nedenfor følger min uttalelse til forslaget:
Sykestuene i Nord-Troms er et eksempel på et tilbud
regjeringen vil ha mer av i samhandlingsreformen. Å legge til rette
for helsetjenester utenfor sykehus der den enkelte bor er bra for den
enkelte, og det er god samfunnsøkonomi.
Jeg mener at organiseringen og finansieringen av
sykestuene i Nord-Troms må avtales mellom de berørte kommunene og
Helse Nord RHF. Det er ikke planer om å svekke finansieringsgrunnlaget
for sykestuedriften i Nord-Troms i 2016. Det er naturlig at finansiering
av sykestuene ses i sammenheng med tilskuddene til etablering av nye
døgntilbud i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen og
eventuelle andre tilskudd.
Videre utvikling og eventuelle justeringer i sykestuetilbudet
må skje lokalt basert på kjennskap til lokale forhold. Dette vil
kunne få konsekvenser for tilbudet i den enkelte kommune.
Det er ikke planer om tilskudd over statsbudsjettet
til driften av sykestuene i Nord-Troms. Tilskuddet på statsbudsjettet
til sykestuene i Finnmark har historiske årsaker og springer ut
av en forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene
i Finnmark på 2000-tallet. Som en følge av de økonomiske virkemidlene
i samhandlingsreformen ble det ikke lenger vurdert som aktuelt å
videreføre en slik forsøksordning, og forsøket ble derfor avsluttet.
Tilskuddet på statsbudsjettet ble likevel videreført.
Regjeringen vil ha en helse- og omsorgstjeneste som
sikrer hele befolkningen likeverdig tilgang til forsvarlige tjenester.
Et slikt tilbud kan vi bare realisere gjennom tett samarbeid mellom
kommuner og sykehus. Samhandlingsreformen med vektlegging på sammenhengende
behandlingsforløp gjelder fortsatt. Et av de viktigste målene i
samhandlingsreformen er at tjenestene på sykehus og i kommuner skal
henge sammen.
Høsten 2015 legger regjeringen frem en nasjonal helse-
og sykehusplan for Stortinget. Planen vil bli regjeringens viktigste
verktøy for hvordan vi skal innrette sykehusene og spesialisthelsetjenesten
fremover.
Nasjonal helse- og sykehusplan skal bli regjeringens
operative redskap for å møte det framtidige behovet for spesialisthelsetjenester.
Planen utarbeides med utgangspunkt i hvordan pasienter og brukere
mener helsetjenesten bør se ut. Den skal gi konkret innhold til
begrepet "pasientens helsetjeneste". Både prosess og plan skal reflektere
brukernes erfaringer, kompetanse og synspunkter. Gjennom å fremlegge
en nasjonal helse- og sykehusplan vil regjeringen sørge for at overordnede
politiske beslutninger om sykehusene og spesialisthelsetjenesten
fattes av Stortinget.
Nasjonal helse- og sykehusplan utarbeides og sees
i sammenheng med annet pågående arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet,
som for eksempel den nylig framlagte stortingsmeldingen om folkehelse,
de kommende stortingsmeldingene om kvalitet- og pasientsikkerhet, primærhelsetjeneste,
den varslede opptrappingsplanen for rusfeltet, samt pågående arbeid
innen prehospitale tjenester.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
9. juni 2015
Kari Kjønaas Kjos | Tove Karoline Knutsen |
leder | ordfører |