Meldingen har som mål å beskrive Bouvetøya, og
gi en bred fremstilling av ulike forhold når det gjelder rettslige
rammebetingelser, forvaltning og aktivitet på øya og i havområdene
rundt.
Tradisjonelt har de tre bilandene Bouvetøya, Dronning
Maud Land og Peter I Øy vært omtalt sammen. Bouvetøya ligger nord
for Antarktistraktatens virkeområde, og er ubestridt norsk territorium.
Regjeringen har derfor funnet det hensiktsmessig å legge frem en
egen melding om norske interesser og politikk for Bouvetøya. Det vises
til Meld. St. 32 (2014–2015) om norske interesser og politikk i
Antarktis.
Spørsmål som gjelder Bouvetøya håndteres som en
integrert del av norsk politikk. Dette innebærer å gjøre norsk lovgivning
gjeldende for øya i den grad det er hensiktsmessig, og å sørge for
at lovgrunnlaget er tilpasset behovene. Meldingen beskriver Bouvetøyas
interne lovgivning, det folkerettslige rammeverket, og rettighetene
og pliktene som følger av dette, herunder retten til naturressurser
og plikten til å ta vare på miljøet. Det gis en egen omtale av de
statsrettslige sidene ved øya, og av at det vil bli vurdert om disse
og andre forhold bør reguleres i en egen lov.
Forskning og miljøovervåking står sentralt i
aktiviteten på øya og i havområdene rundt. Regjeringens mål er å
sørge for at Bouvetøya videreføres som plattform for forskning og miljøovervåking.
Norsk politikk for Bouvetøya kan oppsummeres på
følgende måte:
Norge skal være en tydelig og gjenkjennbar aktør,
i sør som i nord. Politikken for Bouvetøya og havområdene rundt
skal være forankret i de samme prinsipper som gjelder for forvaltningen av
polar- og havområdene for øvrig. Det legges opp til en forutsigbar
og konsistent forvaltning, med vekt på å ta vare på de unike miljøverdiene på
øya og i havområdene rundt, kunnskapsinnhenting og miljøovervåking.
Regjeringen legger videre vekt på å beholde handlingsrom på øya
innenfor de rammene øyas status som naturreservat setter, på kontinentalsokkelen
og i havområdene rundt. Dette for å kunne møte nye utfordringer
og muligheter, og benytte de til enhver tid beste virkemidler for
forvaltning av øya og havområdene rundt.
Regjeringen har i tråd med dette formulert følgende
hovedmålsettinger:
Politikken for Bouvetøya
og havområdene rundt skal være forutsigbar, med vekt på ansvarlig, kunnskapsbasert
forvaltning, bevaring av naturmiljøet og bærekraftig ressursutnyttelse.
I samsvar med våre rettigheter og plikter
som kyststat skal vi ta vare på de unike miljøverdiene i naturreservatet,
og legge til rette for kunnskapsinnhenting og miljøovervåking. Regjeringen
vil også videreføre Bouvetøya som plattform for kartlegging, forskning
og miljøovervåking på øya og i havområdene rundt.
Regjeringen vil ivareta Norges rettigheter
og plikter som kyststat og ansvarlig ressursforvalter ved å legge
til rette for videre utforskning og kartlegging av ressursene i
havområdene, herunder på kontinentalsokkelen.
Regjeringen legger også vekt på at regelverk
og administrasjon skal være oppdatert og hensiktsmessig. Berørte
departementer vil derfor gjennomgå lovgivningen for Bouvetøya med
sikte på en klargjøring, oppdatering og opprydning i regelverk og
administrative forhold.
Det legges opp til en gjennomgang av bilandsloven
og annet regelverk for Bouvetøya med sikte på oppdatering og opprydning
i lovgivning og administrative forhold, herunder en vurdering av
øyas statsrettslige stilling.
Eventuelle merutgifter vil bli dekket innenfor berørte
departementers gjeldende budsjettrammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til at Bouvetøya ble norsk biland
ved lov 27. februar 1930 og at Norge etablerte naturreservat på
øya og i territorialfarvannet i 1971. Komiteen vil understreke
viktigheten av at Norge ivaretar sine suverene rettigheter og plikter
med videre forsvarlig forvaltning av øya.
Komiteen vil påpeke at det er
viktig å fortsette kartleggingen av miljøverdiene på øya og i havområdet
rundt for å identifisere særlig sårbare og verdifulle områder, og komiteen støtter
at det fortsatt må innhentes ny kunnskap om Bouvetøyas rolle for
økosystemet i havet og rundt øya. Komiteen støtter
videre at regjeringen på bakgrunn av denne kunnskapen vil utrede om
det bør iverksettes tiltak for bedre å forvalte og ta vare på miljøverdiene
på land og til havs. Komiteen stiller seg også bak
at regjeringen vil videreføre Bouvetøya som plattform for forskning
og overvåking som er viktig for de globale økosystemene.
Komiteen merker seg at det er
en økende interesse for forskning og kartlegging av dyphavsøkosystemet
rundt Bouvetøya, spesielt med tanke på de metalliske havbunnsmineraler
i form av polymetalliske sulfider og skorper. Komiteen merker
seg at det kan være av interesse å få kartlagt omfanget av ressursene
på kontinentalsokkelen rundt Bouvetøya. Komiteen vil derfor
understreke at en slik kartlegging må foregå i samarbeid med et
vitenskapelig miljø med relevant faglig vitenskapelig kompetanse, samt
teknisk innsikt og kapasitet. Komiteen merker seg
at regjeringen vil legge til rette for geovitenskapelig forskning,
fortsatt innsamling av data og kunnskap om kontinentalsokkelen,
og geologi og geologiske prosesser. Komiteen viser
til at en ytterligere kartlegging av havbunnen kan være ønskelig
i tilknytning til Norges arbeid med å fastslå kontinentalsokkelens utstrekning.
Komiteen merker seg at Norge
ikke har rettigheter og plikter i vannmassene i sjøterritoriet utenfor
Bouvetøya ettersom Norge så langt ikke har opprettet en økonomisk
sone, eller soner tilsvarende dem som er opprettet rundt Svalbard
og Jan Mayen. Komiteen merker seg at regjeringen
ikke har noen konkrete planer om å opprette en økonomisk sone utenfor
Bouvetøya, men at de kontinuerlig vil vurdere behovet for dette. Komiteen vil
understreke at før en eventuell opprettelse av en økonomisk sone,
må det gjennomføres grundige utredninger, også av behovet for regelverk.
Komiteen viser til at bilandsloven
i stor grad er tilpasset behovet for reguleringer i Antarktis. Komiteen er
enig med regjeringen i behovet for en gjennomgang og oppdatering
av bilandsloven og annet regelverk for Bouvetøya med sikte på en
oppdatering og opprydding i lovgiving og administrative forhold. Komiteen ser
det som naturlig at man i denne sammenheng også vurderer øyas statsrettslige
stilling.
Komiteen merker seg at det i
dagens regelverk for ferdsel på øya ikke ligger vurderinger eller vedtak
fra norske myndigheters side om krav til at den som skal utføre
aktivitet må være selvforsynt og ivareta egen sikkerhet. Komiteen vil påpeke
at det er grunn for å vurdere om det bør fastsettes bestemmelser
for dette for Bouvetøya etter mønster fra Antarktisforskriften der
det går klart frem at den som er ansvarlig for aktivitet også må
ta ansvar for egen sikkerhet med bakgrunn i at det ikke finnes egen
redningstjeneste for dette området.
Komiteen merker seg at det er
aktuelt med opprydning av bestemmelser som regulerer administrative
forhold på øya, og komiteen støtter at regelverket
oppdateres for å sikre samsvar med dagens behov når det gjelder
forvaltning av området.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St 33 (2014–2015) om norske interesser og
politikk for Bouvetøya – vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den
2. desember 2015
Anniken Huitfeldt | Regina Alexandrova |
leder | ordfører |