Ved EØS-komiteens beslutning nr. 115/2015 av 30. april
2015 ble vedlegg XIII (Transport) og vedlegg XIX (Forbrukervern)
i EØS-avtalen endret for å innlemme europaparlaments- og rådsforordning
(EU) nr. 181/2011 om passasjerers rettigheter ved buss- og turvogntransport
og om endring av rådsforordning (EF) nr. 2006/2004.
Forordningen inneholder krav som skal bedre busspassasjerers
rettigheter, med spesielt fokus på rettigheter til personer med
nedsatt funksjonsevne eller redusert bevegelighet. Forordningen tar
også sikte på å fastsette busselskapenes erstatningsansvar og forpliktelser
ved ulykker og kansellering og forsinkelser, minimumskrav til reiseinformasjon,
samt regler om opprettelse av en klagenemnd for behandling av klager
fra busspassasjerer.
Forordningen om busspassasjerers rettigheter ble
vedtatt i EU 16. februar 2011, og trådte i kraft i EU 1. mars 2013.
Forordningen forbyr diskriminering basert på nasjonalitet
for all rutetransport, og gir passasjerer med nedsatt funksjonsevne
eller redusert bevegelighet befordringsrett på all rutetransport. Videre
forbyr forordningen diskriminering ved reservasjon og utstedelse
av billetter, samt ved på- og avstigning. Videre pålegges busselskap, billettutsteder
og reisebyrå visse plikter i de tilfeller en person med nedsatt
funksjonsevne nektes ombordstigning på grunn av sin reduserte bevegelighet.
Transportører som driver faste ruter, plikter å innføre en klageordning
for de rettigheter og plikter som er omhandlet i forordningen.
For bussruter med en planlagt ruteavstand på 250
km eller mer, stiller forordningen krav om busselskapers erstatningsansvar
i forbindelse med passasjerskade eller død, samt skade på eller
tap av bagasje.
Forordningens vedlegg setter minimumskrav til assistansen
som skal ytes, og krav til opplæringen av personale.
Forordningen fastsetter minimumsrettigheter
for passasjerene i tilfelle av kansellering, avgang forsinket med
mer enn to timer eller overbooking.
Medlemsstaten skal utpeke et organ som får ansvar
for å håndheve forordningen, samt etablere en nasjonal klagenemnd.
I avsnitt 1.3 gjøres det rede for EØS-komiteens beslutning,
og i avsnitt 1.4 gjøres det rede for forholdet til norsk rett.
I avsnitt 1.5 gjøres det rede for økonomiske
og administrative konsekvenser. Forordningen vil ha slike konsekvenser
for det offentlige ved etableringen av et nasjonalt klageorgan og
utpeking av et håndhevingsorgan. Transportklagenemnda vil utpekes
som nasjonalt klageorgan, og vil ha behov for økte ressurser. Kostnadene
vil dekkes inn gjennom gebyr som pålegges bussnæringen. Det legges
opp til at Statens vegvesen utpekes som nasjonalt håndhevingsorgan med
ansvar for å håndheve reglene i forordningen. Det forventes at tilsynsoppgavene
vil medføre behov for 1–2 årsverk i Statens vegvesen.
Gjennomføring av forordningen vil medføre at
i tillegg til busselskapene vil bussterminaloperatører, reisebyrå
og turoperatører pålegges nye plikter. Private aktører som blir
berørt, er i første rekke transportører og terminaloperatører. Økte kostnader
for bussnæringen vil medføre økning i utgiftene for fylkeskommunene,
i de tilfeller der fylkeskommunen kjøper kollektivtransporttjenester.
Det konkluderes med at gjennomføring av forordningen
vil styrke busspassasjerenes stilling, og harmonisere regelverket
for denne transportsektoren med de reglene som gjelder for passasjerrettigheter
innenfor luftfart, jernbane og sjøfart. Forordningen vil spesielt
styrke rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne eller
redusert bevegelighet ved buss- og turvogntransport. Det anses som
positivt at forordningen gjennomføres i norsk rett.
Samferdselsdepartementet tilrår deltakelse i EØS-komiteens
beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 181/2011 om
passasjerers rettigheter ved buss- og turvogntransport. Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Are Helseth, Kjell-Idar Juvik, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C.
Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo
Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til proposisjonen. Komiteen viser
til at de nødvendige lovendringer for gjennomføring av forordningen ble
vedtatt av Stortinget; i lov om endringer i yrkestransportlova (gjennomføring
av EØS-reglar om busspassasjerrettar), 29. august 2014 nr. 63, jf.
Innst. 254 L (2013–2014) og Prop. 85 L (2013–2014) om endringar
i yrkestransportlova .
Komiteen viser til at gjennomføringen
av EØS-komiteens beslutning krever lovendring og bevilgningsvedtak,
og at det derfor er nødvendig å innhente Stortingets samtykke til
godkjenning av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven
§ 26 andre ledd.
Komiteen viser til at forordningen
inneholder krav som skal bedre busspassasjerenes rettigheter, med
spesielt fokus på rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne
eller redusert bevegelighet. Komiteen viser til at
forordningen innebærer en styrking av busspassasjerers rettigheter. Komiteen merker
seg at gjennomføringen av forordningen harmoniserer regelverket
for denne transportsektoren med de reglene som gjelder for passasjerrettigheter
innenfor luftfart, jernbane og sjøfart. Komiteen støtter det
fremlagte forslaget.
Komiteen viser til at forordningen
pålegger medlemsstater å utpeke bussterminaler hvor det skal ytes
gratis assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne. Transportører
som har faste ruter over 250 km og terminaloperatører skal tilby
kostnadsfri assistanse. Komiteen vil i den forbindelse
vise til Innst. 254 L (2013–2014) hvor assistansetjenester ble omtalt
og hvor en samlet komité viste til at behovet for assistansetjenester
er like stort ved korte reiser, og hvor komiteen ba departementet
gi en oversikt over hvordan dette ivaretas lokalt. Departementet
ble videre bedt om å vurdere hvordan en eventuelt kunne sikre en
organisering og finansiering av assistansetjenester på terminaler
som også omfatter den fylkesinterne kollektivtrafikken hvor det
er flest reisende.
Komiteen har merket seg statsrådens
svar av 19. november 2015, på spørsmål om oppfølging av komiteens
merknader i Innst. 254 L (2013–2014).
Komiteen har merket seg departementets
henvisning til at Transportklagenemnda i det gjeldende regelverket
har frihet til å organisere nemndstruktur og at det er den som har
besluttet å etablere en egen nemnd for luftfart og en for jernbane. Komiteen deler
synspunktet at man i forbindelse med at klageordningen utvides til
å omfatte buss, trikk, T-bane og forstadsbane, viderefører denne
formelle friheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
finner grunn til å påpeke at departementet i proposisjonen ikke omtaler
organisering og finansiering av assistansetjenester som forutsatt
av Stortinget, og flertallet mener det er kritikkverdig
dersom føringene i Innst. 254 L (2013–2014) ikke er fulgt opp av
departementet på en tilfredsstillende måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har merket seg at departementet i
utkastet til forskrifter ikke skiller mellom passasjerer med en
bussrute som har planlagt rutelengde på over eller under 250 km. Tilbudet
om assistanse blir dermed tilgjengelig for alle reisende på de utpekte
terminalene. Dette innebærer at på de utpekte terminalene vil både passasjerer
med fylkesintern kollektivtrafikk og fylkeskryssende ruter få tilbud
om assistanse på en egnet måte.
Disse medlemmer har merket seg
at det allerede i Prop. 85 L (2013–2014) ble vist til at det med
basis i tilsvarende regelverk for jernbanesektoren er utpekt 5 stasjoner
(inklusiv Oslo lufthavn) hvor det er pålagt assistansetjeneste. Etter
hvert som man får erfaring med organisering, kostnader og finansiering
samt opplæring knyttet til assistansetjenesten kan det være naturlig
å vurdere å utvide assistanseordningen til flere bussterminaler.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet i denne forbindelse vil be Statens vegvesen kartlegge
i hvilken grad behovet for assistansetjenester er ivaretatt lokalt.
Samferdselsdepartementet har som et første skritt bedt Vegdirektoratet
om å kartlegge hvilke terminaler som oppfyller forordningens krav
til en bemannet terminal, eierskap ved disse terminalene og om disse
tilbyr assistanse til funksjonshemmede reisende i dag. Fremtidige
utvidelser av antall terminaler med pålagte assistansetjenester
vil måtte tilpasses budsjettmessige prioriteringer.
Disse medlemmer er tilfreds med
oppfølgingen fra Samferdselsdepartementet på merknadene.
Komiteen har forelagt
innstillingsutkastet for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev
av 3. desember 2015 slutter seg til utkast til innstilling, uten
ytterligere merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 115/2015 av 30. april 2015 om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning (EU) nr. 181/2011 om passasjerers rettigheter ved
buss- og turvogntransport.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 8. desember
2015
Linda C. Hofstad Helleland | Hans Fredrik Grøvan |
leder | ordfører |