Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 11. november 2015

Dokument 8:2 S (2015-2016) Representantforslag om å sikre kvaliteten i fødselsomsorgen og rammefinansiere fødeavdelinger og kvinneklinikker - Stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Geir Pollestad og Kjersti Toppe

Det vises til brev datert 22. oktober d.å. fra helse- og omsorgskomiteen der man ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag. Forslagene er som følger:

Forslag 1: Stortinget ber regjeringa fremme sak om å rammefinansiere fødselsomsorga slik at kvalitet blir premiert og at ein sikrar forsvarleg bemanning som eit akuttilbod.

Forslag 2: Stortinget ber regjeringa pålegge helseføretaka i løpet av 2016 å sikre at kvalitetskrava til fødeinstitusjonar frå 2010 blir implementerte, både når det gjeld organisering og resultat.

Forslag 3: Stortinget ber regjeringa pålegge helseføretaka å etterkomme den faglege anbefalinga om at alle fødande skal sikrast jordmor til stades i aktiv fase av fødselen.

Regjeringen har som mål at fødselsomsorgen skal ha god kvalitet og pasientsikkerhet. De nasjonale kvalitetskravene til fødselsomsorgen er nedfelt i St. meld. nr. 12 "En gledelig begivenhet" (2008-2009) og i Helsedirektoratets veileder "Et trygt fødetilbud" fra 2011.

Vi har gode resultater i fødselsomsorgen i Norge. Barne- og mødredødeligheten er blant de laveste i verden, og antallet transportfødsler har vært synkende de siste årene. Men det må arbeides videre med å sikre at de fødende og deres familier får en god og trygg fødselsopplevelse.

Finansieringsordningene er ett av flere virkemidler i helsepolitikken. Det er de medisinskfaglige vurderingene som skal være førende både for den helsehjelpen den enkelte pasient tilbys, og for hvordan helsehjelpen dokumenteres. Dette legges til grunn for den løpende utviklingen av medisinske kodeverk, arbeidet med finansieringsordningene, i kommunikasjon med sektoren og i kontrollarbeidet. Fødselsomsorgen finansieres som annen somatisk spesialisthelsetjeneste gjennom basisbevilgningen og innsatsstyrt finansiering (ISF). Dette prinsippet ønsker jeg ikke å endre. Helseforetakene og tjenesten kan melde inn forslag til endring i eller justering av den innsatsstyrte finansiereringen gjennom etablerte samarbeidskanaler mellom regionale helseforetak og Helsedirektoratet på finansieringsområdet.

Ved behandlingen av St. meld. nr. 12 (2008-2009) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om at de regionale helseforetakene skulle utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet i regionen sammen med kommunene. Dette kravet ble formidlet til de regionale helseforetakene i tilleggsdokumentet til oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet i juli 2009. Alle de regionale helseforetakene har vedtatt planer for fødselsomsorgen med bakgrunn i Helsedirektoratets kvalitetskrav. Implementering av de regionale planene har ført til at mange helseforetak har økt bemanningen på kvinneklinikkene og fødeavdelingene. Antallet fødsler varierer fra dag til dag og gjennom året og kan i liten grad planlegges. Helseforetakene må derfor utvikle systemer for bemanningsplanlegging som gjør det mulig å håndtere områder med store svingninger i aktivitet og pasientbelegg, slik som fødselsomsorgen. Dette er arbeid som pågår i de fleste sykehusene i dag.

Helsedirektoratets veileder anbefaler at alle fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over. I august i år innhentet jeg informasjon fra de regionale helseforetakene om hvorvidt denne anbefalingen blir fulgt opp. Helseforetakene meldte tilbake at anbefalingen er godt kjent, og at det arbeides aktivt for å nå målet. Men flere sykehus peker på at det er utfordrende å nå målet med så store svingninger i fødselstallet. På en stor fødeavdeling med 5 000 fødsler er det i snitt 13-15 fødsler i døgnet, med en variasjon mellom 5 og 28 fødsler. Det fødes flest barn i sommerperioden, og det er samtidig ferieavvikling denne tiden. Ellers i året vil det også være enkelte vakter med uvanlig mange fødsler. Noen sykehus sier at det på enkelte vakter, med mange parallelle fødsler, kan være vanskelig å gjennomføre en-til-en omsorg i hele den aktive fasen av fødselen.

Det er ikke etablert nasjonale normer for bemanning av kvinneklinikker eller fødeavdelinger. Disse enhetene er forskjellige både når det gjelder antall fødsler og andelen risikofødsler. Bemanningen må tilpasses slik at hver enkelt avdeling kan gi et fødetilbud med god kvalitet og pasientsikkerhet.

Helsedirektoratet følger opp kvaliteten i fødselsomsorgen blant annet gjennom de nasjonale kvalitetsindikatorene. Jeg vil fortsatt følge opp kvalitet og pasientsikkerhet i fødselsomsorgen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene.