Det vises til brev datert 22. oktober d.å. fra
helse- og omsorgskomiteen der man ber om min uttalelse vedrørende
ovennevnte representantforslag. Forslagene er som følger:
Forslag 1: Stortinget ber
regjeringa fremme sak om å rammefinansiere fødselsomsorga slik at kvalitet
blir premiert og at ein sikrar forsvarleg bemanning som eit akuttilbod.
Forslag 2: Stortinget ber
regjeringa pålegge helseføretaka i løpet av 2016 å sikre at kvalitetskrava
til fødeinstitusjonar frå 2010 blir implementerte, både når det
gjeld organisering og resultat.
Forslag 3: Stortinget ber
regjeringa pålegge helseføretaka å etterkomme den faglege anbefalinga
om at alle fødande skal sikrast jordmor til stades i aktiv fase
av fødselen.
Regjeringen har som mål at fødselsomsorgen skal
ha god kvalitet og pasientsikkerhet. De nasjonale kvalitetskravene
til fødselsomsorgen er nedfelt i St. meld. nr. 12 "En
gledelig begivenhet" (2008-2009) og i Helsedirektoratets veileder
"Et trygt fødetilbud" fra 2011.
Vi har gode resultater i fødselsomsorgen i Norge.
Barne- og mødredødeligheten er blant de laveste i verden, og antallet
transportfødsler har vært synkende de siste årene. Men det må arbeides
videre med å sikre at de fødende og deres familier får en god og
trygg fødselsopplevelse.
Finansieringsordningene er ett av flere virkemidler
i helsepolitikken. Det er de medisinskfaglige vurderingene som skal
være førende både for den helsehjelpen den enkelte pasient tilbys, og
for hvordan helsehjelpen dokumenteres. Dette legges til grunn for
den løpende utviklingen av medisinske kodeverk, arbeidet med finansieringsordningene,
i kommunikasjon med sektoren og i kontrollarbeidet. Fødselsomsorgen finansieres
som annen somatisk spesialisthelsetjeneste gjennom basisbevilgningen
og innsatsstyrt finansiering (ISF). Dette prinsippet ønsker jeg
ikke å endre. Helseforetakene og tjenesten kan melde inn forslag
til endring i eller justering av den innsatsstyrte finansiereringen gjennom
etablerte samarbeidskanaler mellom regionale helseforetak og Helsedirektoratet
på finansieringsområdet.
Ved behandlingen av St. meld. nr. 12 (2008-2009)
sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om at de regionale
helseforetakene skulle utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt
tilpasset plan for fødetilbudet i regionen sammen med kommunene.
Dette kravet ble formidlet til de regionale helseforetakene i tilleggsdokumentet
til oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet i juli
2009. Alle de regionale helseforetakene har vedtatt planer for fødselsomsorgen
med bakgrunn i Helsedirektoratets kvalitetskrav. Implementering
av de regionale planene har ført til at mange helseforetak har økt
bemanningen på kvinneklinikkene og fødeavdelingene. Antallet fødsler
varierer fra dag til dag og gjennom året og kan i liten grad planlegges.
Helseforetakene må derfor utvikle systemer for bemanningsplanlegging
som gjør det mulig å håndtere områder med store svingninger i aktivitet
og pasientbelegg, slik som fødselsomsorgen. Dette er arbeid som
pågår i de fleste sykehusene i dag.
Helsedirektoratets veileder anbefaler at alle
fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase
av fødselen og til fødselen er over. I august i år innhentet jeg
informasjon fra de regionale helseforetakene om hvorvidt denne anbefalingen
blir fulgt opp. Helseforetakene meldte tilbake at anbefalingen er
godt kjent, og at det arbeides aktivt for å nå målet. Men flere sykehus
peker på at det er utfordrende å nå målet med så store svingninger
i fødselstallet. På en stor fødeavdeling med 5 000 fødsler er det
i snitt 13-15 fødsler i døgnet, med en variasjon mellom 5 og 28
fødsler. Det fødes flest barn i sommerperioden, og det er samtidig
ferieavvikling denne tiden. Ellers i året vil det også være enkelte
vakter med uvanlig mange fødsler. Noen sykehus sier at det på enkelte
vakter, med mange parallelle fødsler, kan være vanskelig å gjennomføre en-til-en
omsorg i hele den aktive fasen av fødselen.
Det er ikke etablert nasjonale normer for bemanning
av kvinneklinikker eller fødeavdelinger. Disse enhetene er forskjellige
både når det gjelder antall fødsler og andelen risikofødsler. Bemanningen
må tilpasses slik at hver enkelt avdeling kan gi et fødetilbud med
god kvalitet og pasientsikkerhet.
Helsedirektoratet følger opp kvaliteten i fødselsomsorgen
blant annet gjennom de nasjonale kvalitetsindikatorene. Jeg vil
fortsatt følge opp kvalitet og pasientsikkerhet i fødselsomsorgen
i styringsdialogen med de regionale helseforetakene.