Regjeringen v/Kunnskapsdepartementet foreslår i
proposisjonen endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter
og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).
Etter forslaget skal lovens normalmodell for
styring og ledelse ved statlige høyere utdanningsinstitusjoner være
ansatt rektor og ekstern styreleder. Det vil fortsatt være anledning
for styrene til å bestemme at institusjonen skal ha valgt rektor
som styrets leder. Forslaget betyr at institusjoner som i dag har
valgt rektor som styrets leder, kan fortsette med dette så fremt
et flertall av styrets medlemmer ønsker det.
Departementet foreslår at styrets vedtak om hvorvidt
rektor skal velges eller ansettes, kan treffes med alminnelig flertall.
Videre foreslås at institusjoner med ansatt
rektor ikke lenger skal foreslå styreleder når institusjonene oversender
forslag til eksterne styremedlemmer til departementet. Forslaget
begrunnes med at departementet etter loven skal oppnevne styreleder
på fritt grunnlag.
Styret kan selv vedta endringer i styrets sammensetning
med alminnelig flertall. Endringen av flertallskravet er begrunnet
med ønsket om å gi institusjonenes styrer mer valgfrihet.
Departementet foreslo i høringsnotatet at beslutninger
om å ha et flertall av eksterne medlemmer i styret kan treffes av
styret selv med alminnelig flertall. Slike beslutninger krever etter
gjeldende lov tilslutning fra minst to tredeler av styrets medlemmer. Begrunnelsen
for dette forslaget var at departementet ville gi styrene ved institusjonene
større selvbestemmelsesrett. Forslaget var også begrunnet ut fra
lovtekniske hensyn, slik at beslutninger av rimelig lik karakter
i størst mulig grad behandles likt. På bakgrunn av betydelig motstand
i høringsrunden foreslår departementet ikke endringer i dagens lovregulering av
dette.
Departementet foreslår at styrets godtgjørelse skal
fastsettes av departementet, og ikke av styret selv.
Departementet fremholder at de foreslåtte endringene
inngår i et bredt spekter av kvalitetsfremmende tiltak, som skal
legge til rette for mer robuste fagmiljøer og utvikling av universitets-
og høyskolesektoren, jf. Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for
kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, som
ble behandlet i Stortinget 11. juni 2015.
Departementet legger til grunn at eventuelle
økninger i styregodtgjørelser dekkes av institusjonene innenfor
de til enhver tid gjeldende økonomiske rammene. Departementet vil
legge seg på et nivå som ikke vesentlig endrer institusjonenes økonomiske handlingsrom
sammenliknet med dagens nivå.
Rekruttering av rektor kan medføre at institusjoner
vil måtte bruke ressurser i forbindelse med prosessen, for eksempel
ved innleie av eksterne rekrutteringsbyråer eller ved interne omrokkeringer
i en begrenset periode, avhengig av hvor omfattende prosessen er.
Hvorvidt det brukes ressurser i forbindelse med rekruttering av
rektor, og i så fall hvor mye, tilligger institusjonenes styrer
å avgjøre. En slik ressursbruk er også en mulighet etter loven i
dag, dersom styret vedtar det.
De øvrige forslagene antas ikke å ha økonomiske konsekvenser.
De administrative konsekvensene av lovendringene er nærmere beskrevet
i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen,
Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien,
fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til behandlingen
11. juni 2015 av Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet.
Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Der ble det
foreslått en rekke tiltak og endringer i den hensikt å øke kvaliteten
i sektoren. Et av disse tiltakene var å endre normalmodellen for
styring og ledelse ved statlige universiteter og høyskoler. Regjeringen
foreslår som en følge av dette å endre loven slik at normalmodellen
skal være ansatt rektor og ekstern styreleder. Det foreslås også
at styret kan vedta styringsmodell og endringer i styrets sammensetning
med alminnelig flertall. Det foreslås videre i lovproposisjonen
at institusjoner med ansatt rektor ikke lenger skal foreslå styreleder
for departementet. Et annet forslag er at styrets godtgjørelse fastsettes
av departementet.
Komiteen merker seg at endringen
knyttet til valg eller ansettelse av rektor innebærer at det er
anledning til å velge rektor og ha valgt rektor som styreleder der
styret ønsker det. Det betyr også at de institusjoner som har valgt
rektor i dag, kan fortsette med det, om styret ønsker det.
Komiteen har merket seg at høringsinstansene er
delt i synet på ansatt eller valgt ledelse og på om det skal være
nok med alminnelig flertall om institusjonen ønsker å endre modell.
Komiteenvil understreke at uansett
valg av ledelsesmodell er god strategisk ledelse av universitetene
og høyskolene av stadig større betydning. Generelle forventninger
fra samfunnet, flere midler som er konkurranseutsatt, økte krav
til internasjonalisering, bedre forskningskvalitet, bidrag til innovasjon
og samarbeid med arbeids- og næringslivet, samt høy studiekvalitet
og relevans, stiller større krav til UH-sektoren. Det er politisk
vilje til å satse på kunnskap og utdanning ved økte budsjetter til
sektoren, men da bør det tas på alvor at samfunnet har forventninger
og krav til hva sektoren kan levere av kvalitet innen utdanning,
forskning og formidling. God ledelse er avgjørende for å klare å
lykkes med dette samfunnsoppdraget, noe også produktivitetskommisjonen,
som én av flere utredninger, peker på. Kommisjonen skriver: «For
svak ledelse – personalmessig og strategisk – er også gjennomgangstema
i fagevalueringene av norsk forskning».
Komiteen mener det er en stor
utfordring for sektoren med omfattende bruk av midlertidige stillinger.
Årsakene til dette er ofte sammensatte. Mange forskere opplever
at det er vanskelig å bygge karriereløp, og siden faste stillinger
i mange miljøer ofte ikke er hovedregelen, kan andre sektorer bli
mer attraktive for dyktige forskere.
Komiteen peker på at det finnes
strukturelle barrierer i universitets- og høyskolesektoren som forsterker
behovet for godt lederskap. Institusjonene er underlagt tjenestemannsloven
og har blant annet en særnorsk opprykksordning, kombinert med en
betydelig grad av konkurranseutsatte inntekter. Dette forsterker
behovet for at det jobbes systematisk med rekruttering av medarbeidere
og tilleggelegging for velfungerende forskergrupper. En situasjon
hvor institusjonene sliter med å rekruttere dyktige kandidater,
og hvor lovende kandidater velger andre sektorer med mer forutsigbare
og attraktive rammebetingelser, fører ikke til gode forsknings-
og utdanningsmiljøer i sektoren.
Komiteen vil derfor fremheve
god personal- og kunnskapsledelse for å bedre rekrutteringspolitikken
og få ned den høye midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren.
Komiteen viser videre til at
Tjenestemannslovsutvalget har levert sin rapport og at Kunnskapsdepartementet
har mottatt en rapport om midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren. Komiteen imøteser
departementets oppfølging av disse rapportene og forventer at dette
får konsekvenser for bruken av midlertidighet i sektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, støtter lovendringen som gjør ansatt
rektor og ekstern styreleder til hovedmodell for ledelse i denne
sektoren. Det vil likevel være mulig for de styrene hvor et flertall
ønsker valgt ledelse, å velge en slik modell. Valget mellom de to
ulike modellene vil nå bli mer reelt, ved at styrene bestemmer ledelsesmodell
ved alminnelig flertall og ikke ved to tredjedels flertall.
Flertallet vil understreke at
de som ønsker å fortsette med den modellen de har i dag, ikke trenger å
fatte et nytt styrevedtak.
Når det gjelder oppnevningen til styret, vil flertallet bemerke
at det vil være både naturlig og klokt av departementet å konsultere
institusjonen på egnet måte i forkant av oppnevningen, slik at det
kan få innspill på mulige navn, både som styreleder og styremedlemmer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter forslaget om at departementet oppnevner styreleder på fritt
grunnlag og uten forslag fra rektor, at styret kan endre styrets
sammensetning med alminnelig flertall og at styrets godtgjørelse
fastsettes av departementet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ser fordeler og ulemper ved
både valgt og ansatt ledelse, og ulike universiteter og høyskoler
har da også gjort ulike vurderinger. Mange velger fortsatt rektor, andre
har gått over til ansatt ledelse. I begge tilfeller er det avgjørende
at ledelsen har høy kompetanse og høy legitimitet. Disse
medlemmer mener det viktigste er at institusjonene selv
er best i stand til å velge den ledelsesformen som passer deres
lærested. Siden dagens ordning gir et godt utgangspunkt for dette,
er det ingen grunn til å endre den. Selv om valgt ledelse er hovedmodell
i dag, er det fullt mulig for institusjonene å gå over til ansatt
ledelse dersom de ønsker det.
Disse medlemmer går derfor imot
forslaget om å endre normalmodellen for styring og ledelse ved statlige
universiteter og høyskoler, slik disse partiene også gikk imot en
slik endring da saken ble behandlet i forbindelse med strukturreformen
i 2015. Det er ikke kommet fram nye argumenter i høringen som tilsier
at en slik endring er nødvendig. Når departementet i høringsnotatet
skriver at «en ansatt rektor etter departementets syn vil ha større
legitimitet sett utenifra», er det etter disse partienes syn en
antakelse som er lite kunnskapsbelagt. Det er ingen grunn til å
tro at ansatte rektorer øker institusjonenes legitimitet i samfunnet.
Tvert imot er autonome institusjoner, som også har frihet til å
velge sin ledelsesmodell, en viktig og verdifull side ved akademias
samfunnsrolle.
Disse medlemmer mener loven formelt
bør sidestille de to modellene i stedet for å ha en hovedmodell
og en unntaksmodell. Dette vil tydeliggjøre institusjonenes autonomi
og gi de ulike institusjonene mulighet til å dyrke sin egenart ut
ifra egne behov og ambisjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til presiseringer i universitets- og høyskoleloven slik at loven
formelt sidestiller de to alternative styringsmodellene for institusjonene.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er uklokt å gå bort fra kravet om to tredjedels flertall for
å vedta tilsatt rektor og annen styresammensetning, blant annet
fordi et slikt krav bidrar til stabilitet og konsensus rundt institusjonenes
ledelsesstruktur.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til presiseringer i universitets- og høyskoleloven slik at loven
formelt sidestiller de to alternative styringsmodellene for institusjonene.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i universitets- og høyskoleloven
(modell for styring og ledelse mv.)
I
I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
gjøres følgende endringer:
§ 9-3 skal lyde:§ 9-3 Styrets sammensetning
(1) Styret skal ha elleve medlemmer og bestå av fire medlemmer
valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem
valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt
blant studentene og fire eksterne medlemmer.
(2) Departementet utpeker et av de eksterne styremedlemmene
til å være styrets leder. Hvis rektor er valgt etter § 10-2, er
rektor styrets leder, og trer inn i styret i stedet for ett medlem
valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling.
(3) Styret selv kan fastsette en annen styresammensetning
enn fastsatt i første ledd. Slikt vedtak må treffes med tilslutning
av minst halvparten av styrets medlemmer. Ansatte
i undervisnings- og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte,
studenter og eksterne skal være tilfredsstillende representert i
styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene. § 4-4 første
ledd gjelder tilsvarende.
(4) Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall
av eksterne medlemmer. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av
minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-
og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte og studenter skal
være tilfredsstillende representert i styret. § 4-4 første ledd
gjelder tilsvarende.
(5) Styreleder og styremedlemmer har
krav på en rimelig godtgjøring for vervet. Godtgjøringen
fastsettes av departementet.
(6) Departementet kan i særlige tilfeller fastsette en
annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i første
ledd eller fastsatt etter tredje eller fjerde ledd.
§ 9-4 sjette ledd annet punktum oppheves. Nåværende
tredje til femte punktum blir andre til fjerde punktum.
§ 10-1 skal lyde: § 10-1 Rektor
(1) Rektor skal ansettes på åremål med mindre rektor
er valgt etter § 10-2. Styret selv foretar utlysning og ansettelse
av rektor. Ansettelsesprosessen skal sikre at rektor har faglig
og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir
hørt. Styret bestemmer om det skal gis innstilling, og hvem som
skal innstille.
(2) Rektor er daglig leder for institusjonens
faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og
pålegg som styret fastsetter.
(3) Rektor er sekretær for styret og skal i samråd med
styrets leder forberede og gi tilrådning i de sakene som legges
frem for styret. Rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens
styrer, råd og utvalg.
(4) Rektor er ansvarlig for iverksetting av styrets vedtak,
og for at disponering av ressurser og eiendom skjer i samsvar med
de vedtak som er truffet av styret.
(5) Rektor skal på styrets vegne påse at den samlede
økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets
generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger
for tildeling av bevilgninger.
(6) Rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag
og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets
stilling i forhold til budsjettet og andre forhold av betydning
for institusjonens virksomhet.
§ 10-2 overskriften og første ledd skal lyde:§ 10-2 Valgt rektor
(1) Rektor kan utpekes ved valg dersom styret
fatter vedtak om dette. Slikt vedtak må treffes med tilslutning
av minst halvparten av styrets medlemmer. Både institusjonens ansatte
og eksterne kandidater er valgbare som rektor. Styret kan fastsette
nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater. Hvis rektor
er valgt, gjelder følgende om rektor:
a) Rektor er styrets leder. Rektor har
på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens
virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted prorektor,
har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer og utvalg.
b) Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke
kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også
gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før det
neste styremøte, og som ikke kan anses som viktige nok til at ekstraordinært
møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare
beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten i påvente av styrets behandling.
§ 10-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom styret har vedtatt at rektor skal velges
etter § 10-2 første ledd, skal det ved hver institusjon
være en administrerende direktør.
§ 10-4 oppheves. Nåværende § 10-5 blir § 10-4.
§ 11-1 sjette ledd skal lyde:
(6) Hvis styret ansetter i annen administrativ lederstilling
enn nevnt i tredje ledd, skal dette skje på grunnlag av innstilling
fra rektor, eller administrerende direktør hvis rektor
er valgt etter § 10-2.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 15. mars 2016
Trond Giske | Marianne Aasen |
leder | ordfører |