Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, er enig
i at representantforslaget tar opp en viktig sak som kan få betydning
for utviklingen av norsk næringsliv og arbeidsplasser. Prosjektet
nytt regjeringskvartal vil være en investering på mange titalls
milliarder kroner som kan utløse stor verdiskaping og aktivitet.
Målet er at det skal få arkitektoniske verdier som speiler dets
symbolske rolle og norske verdier. Således vil norske bedrifter
kunne ha særlige forutsetninger for å bidra til utviklingen og byggingen
av det nye regjeringskvartalet.
Komiteen vil samtidig peke på
at dette vil måtte skje innenfor de rammene som ligger i norsk lov
og våre internasjonale avtaler og forpliktelser. Som kjent bygger
regelverket om offentlige anskaffelser på likebehandling uavhengig
av nasjonalitet. Det vil si at man ikke kan diskriminere leverandører
på grunn av nasjonalitet eller lokal tilhørighet. Man kan utvikle tildelingskriterier
som kan knyttes til byggeprosjektet og som kan ha økonomisk verdi
for byggherren i videre forstand enn bare pris. Dette kan blant
annet ha med sikkerhet, materialvalg m.m. å gjøre.
Komiteen viser til at det er
varslet at en statlig reguleringsplan for nytt regjeringskvartal
skal sendes på høring i april. Når den er ferdig behandlet, vil
det bli invitert til en arkitektkonkurranse. Regjeringen har varslet
at proposisjonen om byggeprosjektet nytt regjeringskvartal vil bli
fremmet for Stortinget i første- halvdel av 2019. Det vil således
ligge noen år fram i tid før konkrete tildelingskriterier kan utformes
og anbud legges ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Stortinget tidligere har lagt kriterier for store investeringer
som har vært vellykket både fordi det har bidratt til utvikling
av norsk næringsliv og fordi det har gitt symbolbygg i norsk byggeskikk
og med norske materialer. Disse medlemmer viser til
at representantforslaget ikke tar til orde for å sette til side
regelverket om offentlige anskaffelser, men på et tidlig tidspunkt
gi føringer for valg av kriterier for prosjektet som sikrer at norsk
næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosessen. Forslagsstillerne
viser til at slike kriterier eksempelvis kan være knyttet til materialvalg,
at bygningen skal ivareta norsk byggetradisjon og krav til innovasjon
eller arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.
Disse medlemmer viser til at
det ble gitt støtte til det framsatte forslag i representantforslaget
i komiteens høring fra NHO og Byggenæringens Landsforening og Entreprenørforeningen
– Bygg og Anlegg. Det ble vist til at det er handlingsrom i anbudsregelverket
som gir rom for intensjonene i forslaget.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at anbuds-kriteriene
og kontraktstørrelsen i prosjektet nytt regjeringskvartal utformes
på en slik måte at norsk næringsliv kan delta i anbudsprosessen
på en konkurransedyktig måte.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstre-parti viser til at det nye
regjeringskvartalet vil bli et av de største, offentlige byggeprosjektene
i årene fremover. Disse medlemmer mener det må legges
til grunn at et så omfattende og viktig prosjekt realiseres med høye
krav til kvalitet og lave eller ingen utslipp både i bygge- og driftsfasen. Disse
medlemmer viser til at et nytt og rehabilitert regjeringskvartal
med sin historikk vil høste internasjonal oppmerksomhet og må bli
et utstillingsvindu for klimaløsninger.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i Stortinget den 10. februar 2016 uttalte at regjeringen
jobber kontinuerlig og konkret med å definere standarder og hvordan
man kan få til et nytt regjeringskvartal med høye miljøambisjoner.
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringskvartalet med sin beliggenhet og tetthet av arbeidsplasser
må være helt i front for tilrettelegging for og fremme av gange,
sykkel og kollektiv- og utslippsfrie kjøretøy.
Disse medlemmer mener plusshusnivå
må etterstrebes og at regjeringskvartalet må være retningsgivende
for definisjonen av nesten-null-energibygg.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringskvartalet
må utnytte alle egnede overflater til å produsere så mye fornybar
energi som mulig.
Disse medlemmer mener det må
etterspørres innovative lav- eller nullutslippsmaterialer innen de
viktigste materialgruppene. Eksempler her er betong med karbonfangst
og -lagring, og limtre til bærende konstruksjoner. Dette kan få
positive effekter for norske grønne materialprodusenter.
Disse medlemmer mener det nye
regjeringskvartalet må ha mål om minst én stor klimainnovasjon.
Videre mener disse medlemmer at anleggsfasen ved
bygging må være fossilfri, og i størst mulig grad utslippsfri.
Disse medlemmer mener regjeringskvartalet er
godt egnet for å bli et av FutureBuilts forbildeprosjekter. FutureBuilts
har en visjon om å
«vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg
og byområder med høy kvalitet. Målet er å utvikle 50 forbildeprosjekter
– både områder og enkeltbygg – som skal redusere klimagassutslippene
med 50 pst. innen områdene transport, energibruk og materialbruk.
Forbildeprosjektene skal ha høy arkitektonisk kvalitet, bidra til
et godt bymiljø og ligge nær kollektivknutepunkter.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i forslagets intensjon om at anbudskriteriene må sørge for
at norsk næringsliv er konkurransedyktig når et av landets viktigste
bygninger skal oppføres. Dette medlem mener likevel
at det må gis føringer på hvordan regjeringskvartalet skal utformes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen
må utrede og vurdere hvordan bygging av nytt regjeringskvartal kan
brukes til å vise fram og fremme bruke av tre.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et tre-land, og i treet ligger det grønne karbonet. Dette er
framtidas byggemateriale og råvare. Norge bør benytte muligheten
som ligger i at regjeringskvartalet nå skal gjenoppstå til å vise
fram norsk tre som byggemateriale.
Norge har lange tradisjoner innen treforedling, rik
tilgang på skog og høy teknisk kompetanse som gir oss fortrinn i
denne næringen. Norge står i en posisjon til å ta en aktiv, internasjonal
rolle innen nyskapende bruk av tre. Forretningsmulighetene knyttet
til det grønne skiftet og bioøkonomien er i en tidlig fase, og vi
trenger store, nyskapende prosjekter. Nytt regjeringskvartal kan
være et slikt avgjørende stort prosjekt som gjør at næringen tør
satse stort på en mer klimabevisst byggesektor.
Disse medlemmer viser til at
Innovasjon Norge arbeider for å fremme skogindustrien og byggenæringen
ved bruk av tre i bygg og har prosjektet Trebasert Innovasjonsprogram.
Målet har vært å stimulere til vekst, innovasjon og styrket konkurransekraft
i norsk skog- og trenæring. Bruk av fornybart materiale fra skog
kan bidra til reduksjon i klima-gassutslipp. Denne satsingen bør
følges opp.
Disse medlemmer mener at Norge
må benytte muligheten som ligger i at regjeringskvartalet nå skal
bygges og gi byggene en treprofil som kan vise fram «den norske
grønne råvaren». Dette vil kunne gjøre bygget til en stolthet, og sikre
at det skiller seg fra andre regjeringsbygg i verden.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hvordan
bygging av nytt regjeringskvartal kan brukes til å vise fram og
fremme bruk av tre.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at nytt regjeringsbygg vil være et viktig signalbygg på mange områder. Derfor
må det legges til grunn at et så omfattende og viktig prosjekt må
realiseres med høye krav til kvalitet, lave eller ingen utslipp
både i bygge- og driftsfasen, og god innpassing i bymiljøet.
Med sterkt reduserte utslipp menes at selve byggefasen
gjennomføres ved å ta i bruk ny teknologi som reduserer utslipp
mye, som fjernvarme eller varmepumper til byggvarme og byggtørk,
samt fossilfrie anleggsmaskiner, lastebiler og transport til og
fra byggeplass osv.
Med «et plusshus i drift» menes at regjeringskvartalet
prosjekteres til å kreve svært lite energi, og at deler av energien
som behøves kan dekkes gjennom egenproduksjon.
Dette medlem viser til svar fra
statsråd Jan Tore Sanner på spørsmål fra stortingsrepresentant Anna
Ljunggren i oktober 2015, Dokument nr. 15:40 (2015–2016), der statsråden
skriver:
«Det betyr at vi er ganske tidlig i prosessen. Vi vet
likevel at effektiv arealutnyttelse, premisser for materialvalg,
energiløsninger og en rekke andre temaer er viktige i arbeidet for
miljøvennlige løsninger. Om lag 95 % av utgiftene til et byggeprosjekt
er kjøp av varer og tjenester i markedet, og jeg er overbevist om
at byggenæringen har merket seg Regjeringens miljøambisjoner. Statsbygg
arbeider med flere relevante prosjekter som prøver ut ny teknologi, blant
annet som partner i å utvikle bygningsintegrerte solceller tilpasset
norsk klima og norske byggetradisjoner.»
Dette medlem mener det er viktig
at Stortinget gir regjeringen støtte til å forutsette at regjeringskvartalet
blir et eksempel på klima og miljøvennlig bygg.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at nytt regjeringskvartal
blir et nullutslippsbygg i bygge-, drifts- og avhendingsfasen, bidrar
til innovasjon innen klimateknologi og blir et plusshus i drift.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig at Stortinget
er engasjert i arbeidet som gjøres i forbindelse med nytt regjeringskvartal.
Videre mener disse medlemmer at byggene må utformes
slik at de blir energieffektive. Dette er viktig fordi staten må
være en pådriver for å ta i bruk miljøvennlig teknologi samt bygge
et regjeringskvartal for fremtiden.
Disse medlemmer understreker
at det er regjeringens ansvar å stå for bygging og prosjektering
av regjeringskvartalet. Likevel er det positivt at Stortinget engasjerer
seg i hvordan man best mulig kan bygge et sikkert, funksjonelt og miljøvennlig
regjeringskvartal for fremtiden.
Disse medlemmer viser til statsråd
Jan Tore Sanners brev av 26. februar 2016 hvor statsråden påpeker
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når regjeringen
har kommet lenger i prosessen. Disse medlemmer mener
det er klokt å la regjeringen få komme lenger i den forberedende
fasen før Stortinget eventuelt tar stilling til prosjektets utforming.
Disse medlemmer merker seg også
at forslaget underveis i komiteens behandling har gått fra å være
et forslag om å gjøre anbudet mest mulig vennlig for norsk næringsliv,
til nå å handle om miljøkrav og signaler helt nede på hvilket byggemateriale
som skal brukes. Disse medlemmer mener det er uheldig
at forslaget underveis i behandlingen utvikler seg til å handle
om materialvalg og detaljreguleringer. Disse medlemmer vil
påpeke at statsråden kun har fått mulighet til å vurdere forslaget
slik det ble fremmet i Stortinget.
Disse medlemmer legger til grunn
at regjeringen følger opp sin dialog med norsk næringsliv, og at
den på et senere tidspunkt vil komme tilbake til Stortinget. Det
legges videre til grunn at regjeringen benytter seg av det handlingsrommet
som måtte ligge i anbudsregelverket hvis dette er hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser til statsrådens
brev hvor det presiseres at kriteriet «lavest mulig pris» ikke nødvendigvis
er det best egnede tildelingskriterium i denne type prosjekter og
at kriterier som legges til grunn for prosjektet vil bli avklart
senere. Det legges derfor til grunn at regjeringen har en god tilnærming,
og at Stortinget på et senere tidspunkt vil bli orientert om prosessen.