Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E.B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til forslaget og dets ulike
begrunnelser for å senke stemmerettsalderen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,er enig i forslagets utgangspunkt, nemlig
at flest mulig borgere bør ha stemmerett i et samfunn som har et
demokratisk styresett som mål. Flertallet peker på
at når borgerne gjennom valg utpeker dem som skal styre landet,
understreker dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår
fra folket. Flertallet viser til at dette var et
viktig argument for at stemmeretten i 1978 ble senket fra 20 til
18 år, og tilsvarende når stemmerettsalderen ble senket til hhv.
21 år i 1946 og 20 år i 1967.
Flertallet understreker at Norge
gjennom FNs barnekonvensjon har forpliktet seg til å øke ungdommens
makt og innflytelse. Flertallet viser videre til
at andre land og områder allerede er under utvikling på dette området.
Østerrike har innført stemmerett for 16-åringer for valg på alle nivåer
– fra lokale valg til nasjonale valg og folkeavstemninger. Fem tyske
delstater har også innført stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg
og én i delstatsvalg. Skottland er i ferd med å innføre stemmerett
for 16-åringer ved alle valg. Ved folkeavstemningen om løsrivelse
fra Storbritannia i 2015 fikk 16- og 17-åringene stemme, og hele
78 prosent av dem brukte stemmeretten. I Slovenia, Bosnia, Serbia
og Montenegro har alle 16-åringer som er i arbeid stemmerett. Også
land som Brasil, Nicaragua og Filippinene har 16-års stemmerettsalder.
I Danmark, Sverige, England, Wales, Irland og Sveits
diskuteres det om 16-års stemmerett er veien å gå. Også i Australia,
New Zealand, USA og i Canada vurderes stemmerett for 16-åringer ved
lokalvalg.
Flertalletviser
videre til at det er gjennomført prøveordninger med 16-års stemmerett
i 20 ulike kommuner både i lokalvalget i 2011 og 2015. Erfaringene
fra 2011 viste at det var flere 16- og 17-åringer som stemte i de
aktuelle kommunene enn 18-åringer. Hadde det vært opp til kommunene
selv, ville det blitt langt flere enn 20 kommuner som hadde gjennomført
slik prøveordning. Før valget i 2011 ba 146 av landets kommuner
om å få være med på prøveordningen. 124 kommuner ønsket å være med
i 2015, bl.a. Oslo.
Flertallet vil peke på at det
norske samfunnet er vesentlig endret siden forrige senking av stemmerettsalderen.
Siden 1978 har vi fått et enda bedre utdanningssystem, barn begynner tidligere
på skolen, og unge har mer kunnskap om samfunnet enn tidligere.
Vi vet også at flere unge i dag har deltatt mer i politiske aktiviteter enn
gjennomsnittet av voksne.
Flertallet viser også til at
det er blitt avholdt skolevalg i Norge i forkant av hvert lokal-
og stortingsvalg fra 1989. Alle videregående skoler kan delta og
rapportere inn sine resultater. Skolevalgene i Norge spiller en
sentral rolle i det valgforberedende arbeidet til skolene. Formålet
er likevel først og fremst å være et pedagogisk virkemiddel i arbeidet
med å øke den politiske kompetansen og interessen blant de unge.
Gjennom ordningen med skolevalg er de fleste 16- og 17-åringer vel
så forberedt på å delta i valg som mange eldre velgere. Det faktum
at Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD) har spilt en
sentral rolle i gjennomføringen av alle skolevalgene i Norge og
har fått i oppdrag å arrangere skolevalg til og med valget i 2021,
viser tydelig at myndighetene legger vekt på demokratiopplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil bemerke at det at forslagsstillerne
viser til en valgundersøkelse fra Tyskland, som antyder at ungdom
stemmer mer ideologisk og mindre realpolitisk enn andre, og at dette
angivelig skulle være et betryggende grunnlag for å delta i valg,
reiser spørsmål om aldersgrupper skal få sin valgrett avgjort ut
fra eventuelle utvalgsundersøkelser om motiver for sin stemmegivning,
hvor myndighetene vurderer noen begrunnelser som bedre enn andre.
For øvrig kan det nevnes at Tyskland har grunnlovsforbud mot folkeavstemninger,
nettopp med bakgrunn i erfaringer fra «ideologisk» motivert stemmegivning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil gi forslagsstillerne rett
i at det historisk har vært forskjellig stemmeretts-, valgbarhets-
og myndighetsalder. Da disse aldersgrensene i sin tid ble samordnet
og senket til dagens nivå, ble det begrunnet med et prinsipielt
behov for samordning av aldersgrensene, som også løste en del inkonsekvenser og
skapte klarhet i reglene. Disse medlemmer finner
at disse argumentene fortsatt har stor vekt, og viser til tidligere
innstillinger og begrunnelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner at de argumentene som påberopes
for å innføre 16-års stemmerett, delvis mangler relevans og gjennomgående
er lite vesentlige for utviklingen av demokratiet, samtidig som
åpenbare motstående hensyn som kunne svekke den demokratiske legitimitet,
ikke er drøftet særlig inngående.
Disse medlemmer vil også mene
at en del av de paralleller som trekkes til andre bestemmelser,
må bero på misforståelser. Som et eksempel leses bestemmelsen om
den seksuelle lavalder som «retten til å bli betraktet som voksen
når det gjelder seksualitet». En slik oppfattelse må bero på manglende
forståelse for bestemmelsens formål og historiske kontekst. Bestemmelsen
er en vernebestemmelse for kroppslig integritet, og som skal sikre
at barn fortsatt skal bli betraktet som barn under denne lavalder.
Dette alvor understrekes av det faktum at det er snakk om en straffebestemmelse
som retter seg mot enhver som ikke respekterer den seksuelle lavalder.
Disse medlemmer mener eksemplet
like mye kunne vært brukt som et eksempel på at man rundt 16 år
befinner seg i en overgangsfase på vei mot flere rettigheter og
plikter. I den grad man fra denne alder får flere muligheter til
å treffe konkrete beslutninger på egne vegne, er det et sprang til
det å ta beslutninger av nasjonal rekkevidde, slik man idealtypisk
må forestille seg en velger, med de krav til habile egenskaper som følger.
Dette innebærer ikke at alle avgjørelser som er betrodd en 16-åring,
er bagatellmessige, men at man i disse tilfeller har funnet at den
enkelte står nærmere til å vurdere handlinger en direkte bærer de
personlige konsekvensene av.
Disse medlemmer vil også betvile
effekten av å senke stemmerettsalderen for å innlære stemmevaner
tidlig. Det er av større viktighet at de som treffer en beslutning
gjør det ut fra en viss evne til å overveie virkningene av valghandlingen,
enn at man er blitt innlært et mønster som myndighetene har funnet
gunstig. På samme måte vil eventuelt høyere valgdeltakelse oppnådd
ved innlæring fremfor innsikt ikke styrke demokratiets legitimitet.
Disse medlemmer finner det paradoksalt
at forslagsstillerne imøtegår argumentet mot 16-års stemmerettsalder
og derav følgende manglende evne hos en del til å overskue rekkevidden
av valghandlingen, ved å vise til at også senile og umyndiggjorte
mennesker kan delta i valg. Selve sammenligningen er etter disse
medlemmer oppfatning lite treffende. Hvis mennesker med slike
svekkelser skulle fratas stemmeretten, ville det neppe skjedd etter
alderskriterier, på samme måte som det heller ikke er snakk om individuell etterprøving
av 16-åringers modenhet.
Under henvisning til ovenstående drøftelse foreslår disse
medlemmer at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti stiller seg svært undrende
til den tilnærming som komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet
uttrykker for å avvise forslaget. Formuleringer som«Det
er av større viktighet at de som treffer en beslutning gjør det
ut fra en viss evne til å overveie virkningene av valghandlingen»
og «I den grad man fra denne alder får flere muligheter til å treffe
konkrete beslutninger på egne vegne, er det et sprang til det å
ta beslutninger av nasjonal rekkevidde, slik man idealtypisk må
forestille seg en velger, med de krav til habile egenskaper som
følger» viser etter disse medlemmers syn en totalt manglende
tillit til, og innsikt i, hvilken kompetanse de fleste av landets
16-åringer faktisk innehar.
Komiteens medlemmer Martin
Kolberg og Gunvor Eldegard fra Arbeiderpartiet og medlemmene fra
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener landets 16-åringer
både er habile og godt kvalifiserte. Disse medlemmer vil
likevel understreke at tiden, på tross av den positive utviklingen,
ikke er inne for å senke stemmerettsalderen til 16 år. Disse medlemmer er
av den oppfatning at prinsippet om at myndighetsalderen og valgbarhetsalderen bør
henge sammen med stemmerettsalderen, fortsatt bør gjøres gjeldende.
I kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling forrige
gang saken var til behandling, viste flertallet også til at Valglovutvalget
hadde drøftet spørsmålet om å senke stemmerettsalderen til 16 år
ved lokalvalg, og at et flertall i sin innstilling den 30. januar
2000 gikk imot en slik endring fordi de mente at myndighetsalder
og stemmerettsalder burde være lik. Disse medlemmer deler
fortsatt den oppfatningen og vil derfor ikke tilrå at forslaget
bifalles.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne og komitémedlem
Jette F. Christensen fra Arbeiderpartiet mener at en endring
av stemmerettsalderen til 16 år bare ytterligere vil understreke
en utvikling på dette området. Disse medlemmer viser
til at i Norge i dag har 16-åringer plikt til å forstå og følge
landets lover, uttrykt gjennom kriminell lavalder. Disse
medlemmer mener det derfor kan framstå som et paradoks at
den som er gammel nok til å straffedømmes etter landets lover, ikke
har den samme rett som alle andre til å påvirke gjennom deltakelse
i valg hvordan disse lovene bør være. Disse medlemmer mener derfor
at den som er gammel nok til å straffedømmes etter landets lover,
fastsatt av landets nasjonalforsamling, også bør ha rett til å være
med og velge den. Disse medlemmer har en grunnleggende
tillit til at de fleste av landets 16-åringer er vel så kvalifiserte,
har evne til å «overveie virkningene av valghandlingene» og har
de nødvendige «habile egenskaper» for å delta i valg.
Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets
behandling 31. mars 2016 av grunnlovsforslag om innføring av republikk
som styreform i Norge, jf. Dokument 12:10 (2011–2012) og Innst.
164 S (2015–2016). Forslaget ble med 135 mot 28 stemmer ikke bifalt.
Som en følge av dette bortfaller alternativene 2 B og 3 B.
På denne bakgrunn tilrår disse medlemmer at forslagene
til endring i Grunnloven §§ 12 (Alternativ 1B), 50 og 61 bifalles,
slik at bestemmelsene på bokmål og nynorsk lyder:
«§ 12 første ledd første punktum
Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske
borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget
holdes.
–
Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar
som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir
halde.
§ 50 første ledd
Stemmerett ved stortingsvalg har de norske borgere
som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det år valgtinget holdes.
–
Røysterett ved stortingsval har dei norske borgarane
som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det året valtinget blir
halde.
§ 61
Bare den kan velges til representant som har stemmerett
og har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget holdes.
–
Berre den kan veljast til representant som har røysterett
og har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir halde.»