Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at tilsvarende forslag
om endring av Grunnloven § 75 har blitt behandlet to ganger tidligere,
hhv. 10. januar 2008 og 11. januar 2011, og begge ganger blitt avvist
mot stemmene fra representanter fra Fremskrittspartiet.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at forutsigbare rammevilkår er av vesentlig betydning for norsk
næringsliv, bl.a. for å legge til rette for langsiktige investeringer
i Norge. Komiteener derimot
ikke enig med forslagsstillerne i at det er behov for å innføre
nye konstitusjonelle redskaper for å sikre langsiktighet og låse
politiske vedtak for lengre tid enn det som i dag er mulig gjennom
vanlig flertallsvedtak i Stortinget. Komiteen er
også av den oppfatning at en slik konstitusjonell regulering som forslagsstillerne
legger opp til, i enkelte tilfeller kan virke mot sin hensikt, og
for eksempel være til hinder for nye nødvendige reformer.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
anser at gjeldende parlamentariske og konstitusjonelle virkemidler
ikke er tilstrekkelige, og at innføringen av en ny «semikonstitusjonell»
vedtaksform vil kunne sikre behovet for langsiktighet og stabilitet,
samtidig som man ivaretar den nødvendige fleksibilitet i vedtaksprosedyrene.
Komiteen deler ikke denne oppfatningen. Bestemmelser
om materielt vern for økonomiske posisjoner må veies mot statens
behov for kontroll med statsfinansene, bl.a. under hensyn til skiftende
konjunkturer. Det finnes derfor tungtveiende argumenter mot en så
vidtgående løsning som et grunnlovsvern av for eksempel budsjettvedtak
vil innebære. Komiteen anser heller ikke at en innføring
av «semikonstitusjonelle vedtak» vil være en god løsning. Komiteen er
av den klare oppfatning at det er Stortingets og de enkeltes partiers
politiske vilje og evne til å prioritere som kan sikre stabilitet
og forutsigbarhet i de politiske beslutningsprosesser og stabile
rammevilkår for norsk næringsliv.
På denne bakgrunn kan komiteen ikke
se at en innføring av semikonstitusjonelle vedtaksformer i tråd
med det foreliggende forslag, eller utredning av dette, kan sikre
de behov forslagsstillerne selv understreker betydningen av.
Komiteen vil på denne bakgrunn
tilrå at forslaget – samtlige alternativer – ikke bifalles.