Jeg viser til brev fra Stortingets energi- og miljøkomite
av 11. februar 2016 vedrørende representantforslag fra Ola Elvestuen
og Ketil Kjenseth om mikroplast, der de ber regjeringen om å fremme
et forslag om å forby mikroplast i kroppspleieprodukter i tillegg
til å fremme en handlingsplan mot mikroplast. Det foreslås også at
EUs rammedirektiv for marin strategi implementeres og at en plan
for kunnskapsinnhenting knyttet til mikroplast fremmes.
Tilførsel av mikroplast til det marine miljøet
er bekymringsfullt. Det er positivt at forslagsstillerne tar opp
dette spørsmålet. Miljømyndighetene arbeider aktivt med å følge
opp problemstillinger rundt mikroplast. På nasjonalt nivå har vi
fått økt kompetanse om kilder som bidrar til mikroplastforurensning.
Miljødirektoratet gjennomfører nå en tiltaksanalyse på oppdrag fra
Klima- og miljødepartementet der tiltak rettet mot ulike kilder
til mikroplastforurensning vurderes. Eksempler er tiltak for å redusere
mikroplastforurensningen fra bildekk og veimarkering samt fra maling,
tiltak for å hindre utslipp av mikroplast fra vask av tekstiler,
tiltak i forhold til avfallshåndtering og avløpsrenseanlegg og tiltak rettet
mot mikroplast i kosmetiske produkter. I tillegg vurderes ikke-kildespesifikke
tiltak som kompetanseheving, regelverksendringer, overvåking, forskning
og utvikling samt internasjonale tiltak. Gjennom arbeidet med tiltaksanalysen
vil miljømyndighetene få et viktig grunnlag for samlet å kunne vurdere
hvilke tiltak og virkemidler vi skal prioritere fremover. Denne
tiltaksanalysen er ventet å være ferdigstilt i løpet av 2016. Jeg
ser derfor ikke at det er behov for en egen handlingsplan mot mikroplast nå.
Når tiltaksanalysen foreligger, vil vi ha et bedre grunnlag for
å vurdere hva som er den best egnede oppfølgingen, herunder en egen
handlingsplan for mikroplast.,
Når det gjelder å forby mikroplast i kosmetiske produkter
har jeg med interesse merket meg at USA vil forby mikroplast i "rinse-off"
produkter fra henholdsvis 2017 for tilvirkning og 2018 for salg,
og at Sverige vurderer et nasjonalt forbud mot mikroplast i tilsvarende
kosmetiske produkter fra 2018. Disse prosessene kan gi oss nyttige erfaringer
og inspirasjon til eget arbeid. Jeg vil vurdere et eventuelt norsk
forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter sammen med andre tiltak
mot mikroplast og i lys av tiltaksanalysen vi skal få fra Miljødirektoratet.
Mikroplast i kosmetiske produkter utgjør i dag en
liten kilde til mikroplastforurensning til havmiljøet. Jeg har også
merket meg at det er tatt frivillig initiativ for å fase ut bruken
av mikroplast på det europeiske kosmetikkmarkedet på sikt. Ved vurdering
av et nasjonalt forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter må
vi vurdere Norges handlingsrom til å innføre et slikt forbud. Norge
er omfattet av harmonisert EU regelverk både spesifikt på kosmetikkområdet
og generelt på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen. Jeg merker
meg imidlertid at Kemikalieinspetionen (KEMI), på oppdrag av den
svenske regjeringen, har vurdert relevant EU-regelverk på området,
og mener at det finnes et handlingsrom for å innføre et nasjonalt
forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter utfra miljøhensyn.
Virkeområde for et eventuelt forbud vil også måtte vurderes nærmere.
Når det gjelder kunnskapsbehov er det en prioritert
oppgave for miljøforvaltningen å bedre kunnskapen om effekter og
spredning av mikroplast, så vel som å styrke kunnskap om mulige tiltak
for å redusere tilførsler. Kunnskapen innhentes gjennom overvåkning,
kartlegging, utredninger finansiert av forvaltningen og gjennom
forskningsprogrammene under Forskningsrådet. Strategiske instituttsatsinger
(SIS) ved miljøforskningsinstituttene er en annen kilde til innhenting
av kunnskap og oppbygging av kompetanse på nye områder.
Mulige tiltak knyttet til forskning og utvikling
på mikroplastområdet vurderes i tillegg av Miljødirektoratet i det
pågående arbeidet med tiltaksanalysen for mikroplast. Jeg ser det
dermed ikke som hensiktsmessig å ha en egen plan for kunnskapsinnhenting
nå, men mener dette må vurderes helhetlig og sammen med andre tiltak mot
mikroplast, slik vi er i gang med gjennom arbeidet med tiltaksanalysen.
EUs havstrategidirektiv (Marine
Strategy Framework Directive) ble vedtatt i 2008. Norge og
EØS-/EFTA-landene anser at direktivet ikke er EØS-relevant fordi
direktivet i hovedsak faller utenfor det geografiske virkeområdet
for EØS-avtalen. Dette ble formelt formidlet fra EFTA til EU høsten
2013, og saken har siden ligget til vurdering i EU. Direktivet legger
i stor grad til grunn samme tilnærming og metodikk som de norske
forvaltningsplanene for havområdene. Selv om direktivet ikke anses
relevant for innlemmelse i EØS-avtalen, deler Norge de overordnede
målene i direktivet og har en direkte interesse i at EU-landene
ved gjennomføringen av direktivet oppnår en god miljøtilstand i sin
del av våre felles havområder.
Det er et krav i direktivet at medlemslandene skal
koordinere sine nasjonale strategier for å nå målene i direktivet
seg imellom og med tredjeland som deler samme havområde. I våre havområder
skjer dette gjennom OSPAR-konvensjonen om bevaring av det marine
miljø i Nordøst-Atlanteren. Gjennom deltakelse i OSPAR har Norge
derfor anledning til både å følge tett med på utviklingen i EU og
også til å påvirke gjennomføringen av direktivet.
Internasjonalt samarbeid er avgjørende siden marin
forsøpling og utslipp av mikroplast kommer fra kilder i mange land,
og fordi plasten spres over store avstander med havstrømmene. Internasjonalt
er Norge allerede en pådriver i arbeidet mot marin forsøpling og
mikroplast gjennom arbeid i FNs miljøforsamling (UNEA). Norge arbeider
her for at vi skal få global enighet om en rekke konkrete tiltak
for å redusere plastsøppel og mikroplast i havet. I mitt svar på
representantforslag 48 S fra Rasmus Hansson gis mer utfyllende informasjon
om arbeidet som pågår i UNEA som også vil være viktig for å vurdere
det videre internasjonale arbeidet på området.
Utfordringen fra mikroplast er en omfattende
og kompleks problemstilling som jeg mener vil kreve tiltak på mange
områder, både nasjonalt og internasjonalt. Vi må redusere mengdene
plast som havner i havet i tillegg til at det må ryddes opp. Tiltak
vil være nødvendig i ulike sektorer og i forhold til ulike produktgrupper.
Det er også store kunnskapsbehov knyttet til mikroplast. Jeg er
derfor opptatt av at tiltak for å håndtere utfordringen fra mikroplast
må vurderes samlet og på en systematisk måte. Internasjonalt bidrar
vi til viktig arbeid blant annet i UNEA, og nasjonalt vil tiltaksanalysen
fra Miljødirektoratet gi et viktig grunnlag for de videre prioriteringer
i arbeidet med mikroplast.