Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde
og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra
Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, mener at mikroplast, plastavfall
og plastgjenstander som kommer på avveie, er et alvorlig miljøproblem,
og at marin forsøpling er en stor del av dette. Komiteen har
merket seg at temaet har stor oppmerksomhet internasjonalt, og legger
til grunn at mye av innsatsen må gjøres mellom landene.
Komiteen viser til at Norge i
2014 på FNs første miljøforsamling (UNEA) i Nairobi fremmet en resolusjon
om marint plastsøppel og mikroplast som ble enstemmig vedtatt. Komiteen har merket
seg at et sentralt element i resolusjonen var å få utarbeidet en
bred internasjonal studie av best tilgjengelige kunnskap om effekter,
kilder og mulige tiltak for å redusere tilførsel av plastsøppel
og mikroplast i havet. Komiteen viser til at Norge
har bidratt med 1 mill. amerikanske dollar til oppfølging av dette
vedtaket.
Komiteen har merket seg at resultatet
av ovennevnte arbeid skal legges frem på FNs andre miljøforsamling
i Nairobi i mai i år. Komiteen har videre merket
seg at Norge allerede har lagt frem forslag til en ny resolusjon
med tiltak for å følge opp arbeidet, og at dersom denne blir vedtatt,
vil det allerede være oppnådd en global enighet om en rekke konkrete
tiltak for å redusere plastsøppel og mikroplast i havet.
Komiteen viser til at regulering,
produksjon, bruk og håndtering av plast er et svært omfattende tema. Komiteen mener
at kunnskapsgrunnlaget må være svært godt for å sikre en god prosess
internasjonalt, som i tur kan føre til en eventuell konvensjon om
plastsøppel og mikroplast.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at studien
som nå utarbeides som følge av den norske resolusjonen i FNs miljøforsamling, vil
være et viktig bidrag til å vurdere behovet for en konvensjon.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne mener Norges internasjonale arbeid med dette temaet
bør gjøres med sikte på en internasjonal konvensjon. Dette
medlem vil peke på at minst fire områder peker seg ut som temaer
for en slik konvensjon. For det første må plastforurensningen reduseres
gjennom lavere plastforbruk, holdningsendringer og reguleringer.
For det andre må det etableres systemer for resirkulering av plastavfall
som også kan gi råstoff til nye produkter og skape nye næringer
og arbeidsplasser. For det tredje må det stilles krav til biologisk
nedbrytbarhet. For det fjerde må en konvensjon sikre finansiering
av en storstilt global opprydningsinnsats for å fjerne eksisterende
plastforurensing.
Dette medlem vil peke på at prinsippet
om at forurenser skal betale, er et viktig prinsipp i det norske
lovverket, som gjør det mulig å iverksette effektive tiltak mot
plastforurensning. Vedtaket knesetter at det i utgangspunktet er
forbudt å forurense, at all forurensning krever en utslippstillatelse
og at det kan iverksettes sanksjoner mot aktører som forurenser
uten å betale. Dette medlem mener dette prinsippet
vil være viktig for å kunne iverksette effektive internasjonale tiltak
mot plastforurensing. Dette medlem ber derfor regjeringen
jobbe for at en eventuell internasjonal konvensjon mot plastforurensning
bygger på dette prinsippet.
Dette medlem vil understreke
at Norges internasjonale innsats mot plastforurensning må rettes
mot både marin forurensning og plastforurensning på land.
Dette medlem tar opp forslaget
som fremmes i representantforslaget.