Regjeringen ber i denne proposisjonen om Stortingets
samtykke til å tiltre annen protokoll til Haag-konvensjonen av 1954
om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt av 26. mars
1999.
Utenriksdepartementet viser i proposisjonen
til at norsk tiltredelse av protokollen vil gi et viktig internasjonalt
signal om respekt for kulturverdier, også i væpnede konflikter.
Det vil bli lagt merke til at Norge slutter opp om dette viktige
og aktuelle arbeidet.
Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier
i tilfelle væpnet konflikt (Haag-konvensjonen) ble vedtatt etter
erfaringene fra andre verdenskrig, der viktige kulturverdier ble ødelagt
i et helt annet omfang enn tidligere. De statene som har sluttet
seg til konvensjonen, har forpliktet seg til å beskytte kulturarven
fra konsekvensene av væpnet konflikt og til ikke å eksportere kulturgjenstander
fra okkuperte områder. Er gjenstander likevel blitt fjernet, skal de
returneres. Konvensjonen forbyr også å bruke kulturgjenstander som
krigserstatning, og den pålegger partene å arbeide i fredstid for
å minske mulige framtidige krigsødeleggelser og å opplyse sine militære
styrker om verdien av kulturarven og om innholdet i konvensjonen.
Departementet viser til at oppmerksomheten omkring
ødeleggelsene av kulturarv i konfliktområder har vært økende de
senere år. En rekke uerstattelige verdier – museer, arkiver og kulturminner
– har blitt plyndret og ødelagt i nasjonale konflikter og i krigføring
mellom parter som ikke nødvendigvis representerer anerkjente stater
og lovlig valgte regjeringer. Dette har til dels også gått sterkt
ut over kulturarv oppført på UNESCOs liste over verdens kultur-
og naturarv.
Per februar 2016 har 127 stater ratifisert Haag-konvensjonen,
og Norge ratifiserte konvensjonen og første protokoll i 1961.
Annen protokoll til Haag-konvensjonen ble vedtatt
på en konferanse i Haag 26. mars 1999. Denne forplikter partene
til å utforme straffebestemmelser for brudd på protokollen og iverksette
ulike tiltak som å identifisere og beskytte særlig viktige kulturverdier.
I forhold til konvensjonen har annen protokoll fått klarere definisjoner
av militær nødvendighet og en bedre beskyttelse av kulturarven.
Konvensjonen og protokollen utfyller hverandre, slik at de sammen
gir en utvidet beskyttelse av kulturarven under væpnete konflikter,
både nasjonale og internasjonale.
Protokollen utvider kulturarvens vern i væpnede konflikter
ved å pålegge partene å
utforme straffebestemmelser
for brudd på protokollen,
identifisere kulturverdier som har behov
for forsterket beskyttelse,
sette opp kriterier for å hindre at militære
styrker kan angripe kulturverdier,
nedsette en internasjonal komité som bl.a.
skal bestemme hvilke kulturverdier som har behov for forsterket
beskyttelse,
etablere et internasjonalt fond for å verne
kulturverdier under væpnet konflikt.
Per februar 2016 har 68 stater ratifisert/tiltrådt annen
protokoll. Protokollen trådte i kraft 9. mars 2004.
Norge har ikke undertegnet annen protokoll,
og den er ikke lenger åpen for undertegning med påfølgende ratifikasjon.
Norge må derfor tiltre protokollen i henhold til artikkel 42 i konvensjonen.
Departementet viser til at det har vært nødvendig med
endringer i straffeloven for gjennomføring av protokollen. Stortingets
samtykke til tiltredelse av protokollen er derfor nødvendig i medhold
av Grunnloven § 26 andre ledd.
Rapporten om gjennomføring av konvensjonen og
protokollen skal legges til grunn i den videre oppfølgingen av de
norske forpliktelsene som statspart til konvensjonen og protokollen.
Eventuelle budsjettmessige konsekvenser forutsettes dekket innenfor
de berørte departementers gjeldende budsjettrammer.
Klima- og miljødepartementet er ansvarlig departement
for konvensjonen og protokollen, og vil følge opp konvensjonen i
samarbeid med berørte departementer.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere om
de enkelte bestemmelser i protokollen.