Samferdselsdepartementet foreslår med denne proposisjonen
endringer i luftfartsloven som gjennomfører i norsk rett europaparlaments-
og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 av 3. april 2014 om rapportering,
analysering og oppfølging av tilfeller innen sivil luftfart, om
endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 996/2010
og om oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/42/2003
og kommisjonsforordning (EF) nr. 1321/2007 og (EF) nr. 1330/2007
(rapporteringsforordningen). Selv om den umiddelbare årsaken til
lovforslaget er gjennomføringen av rapporteringsforordningen, foreslår
departementet at en annen forordning, som allerede er gjennomført
i norsk rett ved forskrift, også gis lovs status som følge av nær
saklig sammenheng med rapporteringsforordningen. Denne andre forordningen
er (EU) nr. 996/2010 av 20. oktober 2010 om undersøkelse av ulykker
og hendelser innen sivil luftfart og om oppheving av direktiv 94/56/EF.
EØS-komitéen vedtok 30. oktober 2015 (beslutning
275/2015) å endre vedlegg XIII til EØS-avtalen, slik at rapporteringsforordningen
blir innlemmet i avtalen.
Gjennomføringen av rapporteringsforordningen i
norsk rett gjør det nødvendig med lovvedtak. Derfor ble beslutningen
i EØS-komiteen gjort med forbehold om samtykke fra Stortinget. Den foreslåtte
omdannelsen av undersøkelsesforordningen fra forskrift til lov forelegges
ikke Stortinget som traktatsak, bare som en ordinær lovsak.
Gjennom denne proposisjonen blir Stortinget
invitert til å gi sitt samtykke til å godkjenne beslutningen i EØS-komiteen.
Det vises til egen innstilling om dette.
Formålet med både rapporteringsforordningen og
rapporteringsdirektivet er å forebygge flyulykker ved å lære av
opplysninger som samles inn for å danne seg et stadig klarere bilde
av hva som forårsaker ulykker. Forordningen styrker dette arbeidet
på flere måter. Det gjøres i proposisjonen rede for hvordan arbeidet
styrkes.
Forordninger må gjennomføres ord for ord. De kan
ikke transformeres, slik som direktiver. Rapporteringsforordningen
og undersøkelsesforordningen inneholder bestemmelser som krever samordning
med andre norske lovbestemmelser. Som en følge av dette mener departementet
det er nødvendig å gjøre rapporteringsforordningen til lov, ikke
bare forskrift. Regelteknisk foreslås det gjort ved en ny inkorporasjonsbestemmelse
i luftfartsloven kapittel XII. Resultatet er at store deler av luftfartslovens
kapittel XII må skrives om fordi bestemmelser som i dag finnes i
den ordinære lovteksten, flyttes til forordningstekster med lovs
status.
I proposisjonens kapittel 2 gjøres rede for
bakgrunn og høring.
I kapittel 3 gjøres det rede for hvilke problemstillinger
som vil bli drøftet i denne proposisjonen.
I kapittel 4 gis en systematisk gjennomgang
av problemstillinger ved gjennomføringen av rapporteringsforordningen.
Her gjennomgås gjeldende rett og eksisterende rapporteringssystem. Håndheving
og sanksjonering av regelverket vurderes.
I kapittel 5 drøftes noen problemstillinger
knyttet til forståelsen av undersøkelsesforordningen.
I kapittel 6 vurderes de økonomiske og administrative
konsekvensene av å gjennomføre rapporteringsforordningen. Her gjengis
uttalelser fra høring om forordningen. I avsnitt 6.3 gir departementet
sin endelige vurdering av konsekvensene.
I kapittel 7 gis det særskilte merknader til
de enkelte bestemmelsene i forslaget.