Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til proposisjonen og er enig med regjeringen i at det er svært viktig å opprettholde grunnlaget for en økologisk bærekraftig reindrift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det har vært en både tidkrevende og konfliktfylt prosess å utarbeide bruksregler for de enkelte distrikter etter at dette ble vedtatt i reindriftsloven av 2007. Proposisjonens innhold er en endring av reindriftsloven slik at fylkesmannen i særlige tilfeller kan gå inn og sette et øvre tak for reintallet per siidaandel. Samtidig åpner proposisjonen for at to eller flere siidaandeler kan bli enige om annen reintallsfordeling innenfor fylkesmannens ramme.

Flertallet registrerer at regjeringen har byttet «skal» med «kan» i forslag til § 60 nytt femte og sjette ledd. Flertallet støtter dette.

Flertallet registrerer med tilfredshet at man i mange distrikter har lyktes med å ta reintallet ned til vedtatt økologisk bærekraftig nivå. Samtidig sier flertallet seg enig med regjeringeni at det nå blir svært viktig å klare å opprettholde dette grunnlaget.

Flertallet deler derfor regjeringens oppfatning om at det snarest må gjennomføres tiltak for å hindre en ny uønsket økning i reintallet, og at lovendringen gir fylkesmannen en mulighet til å gjøre inngripen om nødvendig. Samtidig har man den nødvendige åpning også etter en slik inngripen for at de enkelte siidaandeler innbyrdes kan bli enige om et annet reintall. Dette ivaretar selvbestemmelsesprinsippet i reindriftsloven.

Flertallet registrerer at det i høringen med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund kom innsigelser både på prosess og lovanvendelse. Det fremmes kritikk om liten medbestemmelse og involvering. Flertallet registrerer at det har vært gjennomført 5 konsultasjoner og 1 høring i forbindelse med saken, i tillegg til Stortingets behandling som også innebærer høring og møter med næringsorganisasjonen NRL. Flertallet mener dette er godt innenfor rammene av konsultasjonsreglementet, FNs menneskerettigheter og FNs urfolkskonvensjon. Flertallet er av den oppfatning at man for å kunne styre etter de tre internasjonalt anerkjente bærekraftsbegrepene – økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft – er avhengig av å ha sanksjonsmuligheter. Dem fremlagte lovendring gir forvaltningen et godt verktøy for i særlig nødvendige tilfeller å foreta inngrep.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at både Sametinget og NRL under høringen hevdet at det kunne vært mulig å komme frem til en omforent løsning om regjeringen hadde vært villig til å foreta et nytt konsultasjonsmøte på politisk nivå.

Disse medlemmer viser til at det under høringen i komiteen ble vist til at den foreliggende lovendringen kunne ramme pågående prosesser med å finne bærekraftige løsninger for fordeling innenfor de enkelte siidaene. Disse medlemmer vil understreke at fylkesmannen bør være tilbakeholden med å benytte kompetansen etter reindriftsloven § 60 nytt femte ledd i situasjoner der det pågår reelle prosesser for å komme frem til en løsning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at reindriften i tusener av år selv har forvaltet vesentlige sider ved næringen. Denne selvbestemmelsen er også en vesentlig side ved Norges folkerettslige forpliktelser. Det skal derfor være tunge grunner til at en gjennomfører vesentlige inngrep i selvbestemmelsen.

Dette medlem viser videre til at reindriftsloven av 2007 hadde til formål å sikre selvbestemmelsesretten til reindriften i henhold til det som utledes av folkeretten. Endring i reindriftslovens § 60, om å gi fylkesmannen hjemmel til å fastsette reintall på siidaandelsnivå, er en vesentlig innskrenking av denne selvbestemmelsen.

Både Sametinget og Norske reindriftssamers landsforbund går sterkt imot lovendringen. Det betyr at lovendringen ikke har legitimitet blant næringsutøverne og Sametinget, i det som er definert som en kulturbærende næring. Dette medlem er overrasket over at regjeringen ikke har klart å komme frem til enighet til tross for å ha gjennomført konsultasjoner med Sametinget. Slik dette medlem forstår det, mener viktige aktører på feltet at en omforent løsning kunne vært mulig dersom dialog og konsultasjoner hadde fått fortsette. For å gi regjeringen en ny mulighet til å finne løsninger som er gode for alle parter, foreslår dette medlem å sende saken tilbake til regjeringen.

Dette medlem viser til at det er gjort endringer i tilskuddsforskriften som vil kunne bidra til å stabilisere reintallet. Det kaster et merkelig lys over disse endringene at regjeringen ikke avventer og ser om tiltakene faktisk virker før en foreslår store inngrep i reindriftens interne forvaltning. Dette medlem mener vesentlige lovendringer bør avventes til vi har erfaring med de tiltak som faktisk er gjennomført. Sakens alvor tilsier det.

Dette medlem vil videre vise til dommen i Indre Finnmark tingrett 18. mars 2016 hvor staten tapte mot en reindriftsutøver i en sak som er direkte relatert til lovendringen. Jovsset Ante Sara fikk medhold i Indre Finnmark tingrett om at nedskaleringen av flokken ville gjort det umulig for Sara å leve av reindrift og at reintilpasningene i realiteten ville tvinge ham ut av næringen. Dersom dommen blir rettskraftig, får det direkte konsekvenser i saken komiteen nå behandler. Dette medlem mener derfor det er klokt å prioritere avklaring av rettsforhold og beiterettsgrenser før en eventuell lovendring.

På denne bakgrunn vil dette medlem ikke støtte regjeringens forslag til endring av § 60, og fremmer følgende forslag:

«I

Prop. 93 L (2015–2016) Endringer i reindriftsloven (reintall per siidaandel) sendes tilbake til regjeringen.

II

Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av tiltakene i tilskuddsforskriften, og avvente avklaring av rettsforhold.»