Jakten på den perfekte kropp tiltar, spesielt
blant barn og unge. Barn blir også utsatt for reklame som fremhever
kroppens utseende i stadig flere medier og i gatebildet, i tillegg
til press gjennom sosiale medier. Kroppspresset kan blant annet
gi utslag i psykiske helseplager.
Forslagsstillerne mener regjeringen bør ha større oppmerksomhet
på sammenhengen mellom reklame og kroppspress, og mellom reklame
og psykiske lidelser hos unge.
Forslagsstillerne setter spørsmålstegn ved om
reguleringen man i dag har er god nok, og om den ivaretar målet
om å gi barn og unge trygge rammer i oppveksten. Forslagsstillerne
foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i markedsføringsloven for å gi barn reell beskyttelse mot reklame,
og for å hindre kroppspress og de negative konsekvensene dette har
for barns psykiske helse.
Kroppspress alene fører ikke nødvendigvis til spiseforstyrrelser
og psykiske lidelser. Forslagsstillerne erkjenner at årsakssammenhengene
er komplekse. Det er derfor ekstra viktig at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet
prioriterer dette saksområdet.
Forslagsstillerne mener det er alvorlig når
mange unge rapporterer om sterkt kroppspress. At ungdom selv oppgir
reklame som en viktig årsak til kroppspress, er grunn nok til å
ta grep på dette punktet allerede nå. Samtidig er det åpenbart at
det trengs mer kunnskap om årsakene til presset ungdom opplever generelt,
for å kunne vurdere ytterligere tiltak for å gi barn og unge en
tryggest mulig oppvekst.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at
barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt,
og reklame i offentlige rom spesielt.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter
med dårlig selvbilde.
3. Stortinget ber regjeringen foreslå endring
av markedsføringsloven i bestemmelsen om god markedsføringsskikk,
markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsør skal sørge for
at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal,
blant annet gjennom retusjering.
4. Stortinget ber regjeringen foreslå endring
av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk
overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og
motvirke kroppspress mot unge spesielt.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser
til representantforslaget fra Kjersti Toppe, Line Henriette Hjemdal,
Kirsti Bergstø og Une Aina Bastholm om å forebygge kroppspress blant
barn og unge. Videre viser komiteen til statsråd
Hornes vurderinger gitt i brev av 29. januar 2016 og til innspill
gitt i høring 10. mars 2016 av PRESS, Redd Barna Ungdom, Ungdom
mot retusjert reklame og Landsgruppen av helsesøstre (NSF).
Komiteen mener representantforslaget
tar opp viktige temaer. Kroppspress blant barn og unge er en av
de faktorer som gjør at unge mennesker føler krav om å lykkes på
alle områder.
Komiteen mener det er sannsynliggjort
at det er sammenheng mellom kroppspress og dårlig psykisk helse,
og har merket seg at 85 pst. av unge jenter og 30 pst. av unge gutter
ifølge SIFO 2014 opplever kroppspress. Undersøkelsen handlet om
retusjert reklame og kroppspress. Det er alvorlig at så mange, spesielt
jenter, opplever dette.
Komiteen mener at det er behov
for mer forskning på hva som påvirker barn og unges helse og selvbilde,
og om hva som er årsaker til at barn og unge opplever kroppspress.
Videre trengs mer kunnskap om hva som beskytter barn, og hva som
gir dem styrke til å takle press, krav og forventninger. Komiteen mener
videre at skolen og helsetjenesten må samarbeide godt for å sikre
elevenes trivsel og helse sett fra flere perspektiver. Skolen er
en god arena for å bidra til at barn og unge opparbeider seg styrke
og strategier for å stå imot kroppspress.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at merking
av retusjert reklame vil ha begrenset effekt på opplevd kroppspress.
Det vises i den sammenheng også til høringssvaret fra Landsforeningen
for helsesøstre, som sier at dette vil ha begrenset effekt og i tillegg
være vanskelig å regulere.
Komiteen vil understreke
at barnehage og skole er gode arenaer der sunne holdninger kan utvikles
og læres, og at selvfølelse handler om mestring, tilhørighet, inkludering,
respekt og anerkjennelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i forslaget,
og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak
om hvordan kroppspress blant barn og unge reelt kan begrenses.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, støtter at vi som politikere
må ha oppmerksomhet omkring de utfordringer kroppspress gir barn
og unge, og mener alle departement som har berøringspunkt mot denne gruppen,
aktivt må se etter muligheter for å avhjelpe problemet gjennom politisk
initiativ.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det i Meld. St. 44
(2012–2013) Likestilling kommer ikke av seg selv, fremgår at det
pågikk et utredningsarbeid knyttet til merking av retusjert reklame.
Dette i regi av Statens institutt for forbruksforskning. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til statsråd Hornes svar
i brev av 10. februar 2016, der hun på spørsmål om status for utredningsarbeidet,
begrenset seg til å svare at rapporten ble ferdigstilt våren 2014. Disse
medlemmer vil anmode om at rapporten og regjeringens vurdering
av denne fremlegges for Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endring
av markedsføringsloven i bestemmelsen om god markedsføringsskikk,
markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsør skal sørge for
at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal,
blant annet gjennom retusjering.»
Dette medlem vil understreke
at tallene fra SIFO-undersøkelsen der 85 pst. av unge jenter og
30 pst. av unge gutter oppgir at de opplever kroppspress fra reklame,
må tas alvorlig. Dette medlem mener forslagsstillerne
med god grunn setter spørsmålstegn ved om dagens regulering er god
nok, og om den ivaretar målet om å gi barn og unge trygge rammer
i oppveksten. Dette medlem støtter på denne bakgrunn
forslagsstillernes forslag om å be regjeringen foreslå endringer
i markedsføringsloven for å gi barn reell beskyttelse mot reklame,
og for å hindre kroppspress og de negative konsekvensene dette har
for barns psykiske helse. Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endring
av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk
overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og
motvirke kroppspress mot unge spesielt.»
Dette medlem mener det er behov
for mer kunnskap og kompetanse på området, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap
om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter med dårlig
selvbilde.»
Dette medlem vil videre påpeke
at myndighetene allerede i dag besitter mer enn nok kunnskap om
denne samfunnsutviklingen til å ta utfordringene på alvor. Dette
medlem mener regjeringen ikke bør vente på mer kunnskap
før det gjøres konkret arbeid for å motvirke kroppspress mot barn
og unge i offentlige rom og fremmer forslag for Stortinget om tiltak
som er nødvendige. Dette medlem er enig med forslagsstillerne
i at det er naturlig og nødvendig at denne tematikken inkluderes
i arbeidet med ungdomshelsestrategien og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien
foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress
gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»
Helse- og omsorgskomiteen har blitt forelagt
utkast til innstilling til Dokument 8:26 S (2015–2016). Komiteen
viser i brev av 26. mai 2016 til den foreløpig avgitte innstillingen
og har ingen merknader.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven
i bestemmelsen om god markedsføringsskikk, markedsføringsloven § 2,
som presiserer at annonsør skal sørge for at reklamen ikke viser
et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal, blant annet gjennom
retusjering.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven
§ 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å
hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot
unge spesielt.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap
om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter med dårlig
selvbilde.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien
foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress
gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.
Komiteen viser til
representantforslaget og til sine merknader og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:26 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Line Henriette Hjemdal,
Kirsti Bergstø og Une Aina Bastholm om å forebygge kroppspress hos
barn og unge – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 13.01.2016 fra Familie-
og kulturkomiteen med oversendelse av representantforslag Dokument
8:26 S (2015-2016) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Line
Henriette Hjemdal, Kirsti Bergstø og Une Aina Bastholm om å forebygge
kroppspress blant barn og unge. Komiteen ber om departementets vurdering
av forslaget. Representantene har fremmet følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at
barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt,
og reklame i det offentlige rom spesielt.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter
med dårlig selvbilde.
3. Stortinget ber regjeringen foreslå endring
av markedsføringsloven i bestemmelsen om god markedsføringsskikk,
markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsører skal sørge
for at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunn skjønnhetsideal,
blant annet gjennom retusjering.
4. Stortinget ber regjeringen foreslå endring
av markedsføringsloven § 21, som regulerer god marekdsførings skikk
overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og
motvirke kroppspress mot unge spesielt.
Jeg synes det er positivt at representantene
er opptatt av barn og unges psykiske helse, ogjeg vil først få presisere
at regjeringen er opptatt av å prioritere psykisk helse. Dette kommer
klart frem allerede i Sundvollen-erklæringen. Her slås det fast
at regjeringen vil bedre lavterskel og forebyggende tilbud til unge,
som skolehelsetjenester og helsestasjoner og bekjempe tabuer og
sørge for et bedre forebyggende arbeid mot selvskading og selvmord.
Regjeringen melder i Folkehelsemeldingen, jf. Meld.
St. nr 19 (2014-2015) at psykisk helse skal få en større plass i
folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve god psykisk helse og de sosiale
helseforskjellene i psykisk helse skal reduseres. Regjeringen vil
skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse gjennom
å legge mer vekt på forhold som fremmer mestring, tilhørighet og
opplevelse av mening.
I primærhelsemeldingen ,jf. Meld. St. nr 26 (2014-2015)
melder regjeringen at den vil bedre det forebyggende og helsefremmende
helsetilbudet til barn og unge i kommunene, og at helsestasjons-
og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles ved å øke
antallet årsverk, skape mer flerfaglighet og å tydeliggjøre tjenestens
kjerneoppgaver. I 2014 ble helsestasjons og skolehelsetjenesten
styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner.
Tjenesten ble styrket med ytterligere 270 mill. kroner
i 2015 gjennom vekst i kommunenes frie inntekter, til sammen 455
mill. 2015-kroner. Styrkingen innebærer om lag 400-450 årsverk,
dersom alle midlene ble brukt til økt årsverksinnsats i tjenestene.
Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 vil
regjeringen ytterligere styrke helsestasjons og skolehelsetjenesten,
inkludert jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens
frie inntekter er grunngitt med en styrking av disse tjenestene,
jf. Kommunal- og modemiseringsdepartementet, Berekningsteknisk dokumentasjon
til Prop. 1 S (2015-2016), Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar
2016, Grønt hefte.
Ved å styrke kommunenes frie inntekter, slik
at kommunene for eksempel kan videreutvikle helsetjenesten til barn,
ungdom og vordende foreldre, vil regjeringen bidra til å løfte det
viktige arbeidet i kommunene. Kommunene står i en unik posisjon
til forebygging, helsefremmende arbeid og tidlig diagnostikk og
intervensjon, jf. Trygghet, deltakelse og engasjement -regjeringens
arbeid for barn og ungdom, utgitt av BLD.
Forslagsstillerne nevner «Reklameheftet» som Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet gav ut høsten 2013.
Dette er et konkret tiltak for å bedre de unges bevissthet og kritiske
tenkning knyttet til ulike former for reklame. Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet arbeider for at det skal være tilgjengelig
gode verktøy for å gi barn og unge god opplæring i forbrukeremner
og skape bevisste holdninger til reklame.
Psykiske helseplager er en av de store helseutfordringene
blant barn og unge i dag, jf. Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens
primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet har som kjent
igangsatt et arbeid med en ungdomshelsestrategi som skal legges fram
i 2016. Det overordnede målet i strategien er at ungdom og unge
voksne skal ha de beste forutsetninger for å leve gode liv og oppleve
mestring fysisk, psykisk og sosialt. Disse forutsetningene påvirkes
og skapes primært på andre arenaer enn i helsetjenesten; på skolen/universitet/høyskole,
i hjemmet, på fritidsarenaer og på arbeidsplassen, men det er også
viktig med tilgjengelige, gode og koordinerte helse- og andre tjenester,
når det er behov for det.
Strategien skal blant annet belyse hvordan man sikrer
tilgjengelighet, kapasitet og godt koordinerte tjenester til ungdom.
Problemstillinger knyttet til psykisk helse og samfunnets press
er to av flere sentrale områder som behandles i strategiarbeidet.
Strategien skal være tverrdepartemental.
I forbindelse med at det arrangeres Ungdoms- OL
på Lillehammer skal Helse- og omsorgsdepartementet arrangere et
toppmøte om ungdom og helse. Overordnet tema for toppmøtet er utfordringer
knyttet til ungdoms psykiske og sosiale helse. Det vil bli invitert
foredragsholdere som kan snakke om blant annet kroppsfokus i idretten.
Folkehelseinstituttet vurderer at det er en
økning i psykiske plager blant unge og at man trenger mer kunnskap
om årsakene til dette. Enkelte studier viser at det er sammenheng
mellom kroppspress gjennom media/sosiale medier og dårlig selvbilde,
men det er behov for mer sikker kunnskap om årsakssammenhenger.
I Folkehelsemeldingen, jf. Meld.St. 19 (2014-2015)
slår regjeringen fast at psykisk helse skal fi1 en større plass
i folkehelsearbeidet og at psykisk helse skal inkluderes som en
likeverdig del av folkehelsearbeidet. Den nye handlingsplanen om
kosthold som er under arbeid vil også inneholde kunnskapsstatu s om
kosthold og psykisk helse. Helsedirektoratet har bestilt rapporter
fra ulike forskningsmiljøer som blant annet retter seg mot stress,
press og psykisk helse, ensomhet og mobbing. Disse vil være viktige
kilder til kunnskap for å motvirke kroppspress og styrke barn og
unges psykiske helse.
I Tiltaksplanen En god barndom varer livet ut
– Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn
og ungdom (2014-2017), i tiltak 10 Livsmestring i skolen vil en
skape et rom for samtaler om psykisk helse, vold, overgrep, seksualitet, kroppspress,
prestasjonspress, digital mobbing, familieproblemer, omsorgssvikt,
kjønnsroller og kjønnsidentitet m.m.
Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU),
i samarbeid med organisasjoner som Barnevernsproffene, Mental helse
ungdom, Landsforeningen for barnevernsbarn, Ungdom og Fritid, Elevorganisasjonen
m.f" konkretiserer og videreutvikler disse signalene til et innspill
som kan vurderes brukt i skolen. Innspillet vil bli vurdert av Utdanningsdirektoratet
i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
anerkjenner at det er utfordringer knyttet til markedsføring og
kroppspress, og som nevnt over bør det iverksettes tiltak for å
søke å begrense dette. Departementet vurderer det imidlertid ikke
som hensiktsmessig, slik forslagsstillerne foreslår, å innføre et
forbud mot reklame som viser et «urealistisk eller usunt skjønnhetsideal»
i markedsføringsloven.
Reklame som skaper kroppspress kan allerede
i dag være forbudt etter markedsføringsloven § 2 forutsatt at tiltaket
også innebærer en krenkelse av grunnleggende moraloppfatninger eller
likestilling mellom kjønnene.
Å forby reklame med urealistiske eller usunne skjønnhetsideal
for å motvirke kroppspress vil skape store utfordringer knyttet
til den nærmere grensegangen.
Et annet spørsmål er om det er hensiktsmessig
å regulere dette i markedsføringsloven . Dagens markedsføringslov
skal først og fremst ivareta forbrukernes økonomiske interesser.
Forbrukernes helse er ikke et hensyn som markedsføringsloven skal
ivareta.
Når det gjelder forslaget fra forslagsstillerne
om gjennom lovendring å hindre all reklame rettet mot barn, vil
dette etter departementets vurdering neppe være i tråd med direktivet
om urimelig handelspraksis (2005/29), og dermed Norges EØS-rettslige
forpliktelser.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
31. mai 2016
Svein Harberg | Hege Haukeland Liadal |
leder | ordfører |