Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv.
(industrikonsesjonsloven), som skal gjøre det mulig å etablere privat
minoritetseierskap i offentlige ansvarlige vannkraftselskaper eller
selskaper med delt ansvar, som et alternativ til aksjeselskaper.
Etter gjeldende rett kan private aktører erverve inntil
en tredjedel av aksjene i et offentlig selskap med begrenset ansvar
som eier konsesjonspliktige rettigheter til vannfall (aksjeselskap). Erverv
av andeler i selskaper med ubegrenset ansvar bedømmes derimot på
samme måte som erverv av direkte eierandel i vannfallet. Etter gjeldende
rett er slike erverv forbeholdt offentlige aktører slik disse er
definert i industrikonsesjonsloven § 2.
Det foreslås en lovendring som gjør at private aktører
også kan erverve inntil en tredjedel av kapitalen og stemmene i
offentlige ansvarlige vannkraftselskaper. I slike selskaper vil
deltakerne kunne ha et annet spillerom til å avtale organisering
enn i et aksjeselskap, herunder hvordan utbytte skal deles ut. En
praktisk konsekvens av forslaget vil være at en privat minoritetseier,
etter avtale med øvrige deltakere, vil kunne motta kraft som til
enhver tid stilles til disposisjon av den offentlige eieren tilsvarende egen
eierandel som utbytte.
Adgangen til å erverve konsesjonspliktige rettigheter
til vannfall er etter gjeldende rett forbeholdt offentlige aktører,
jf. industrikonsesjonsloven §§ 1 og 2. Det foreslås ingen endringer
i dette. Innenfor rammen av hovedprinsippet om offentlig eierskap
til landets vannkraftressurser, kan private aktører i dag erverve
inntil en tredjedel av aksjer, parter eller rettigheter til aksjeselskaper
som har konsesjonspliktige rettigheter til vannfall. Den offentlige majoritetseieren
må inneha minst to tredjedeler av kapitalen og stemmene i selskapet,
og organiseringen må være slik at det åpenbart foreligger reelt
offentlig eierskap. Etter industrikonsesjonsloven § 2 er mulighetene
for private erverv begrenset til andel i offentlige vannkraftselskaper med
begrenset ansvar (aksje- eller allmenaksjeselskaper).
Den ansvarlige selskapsformen legger til rette for
at deltakerne kan inngå avtale om å ta ut en andel av kraftproduksjonen
tilsvarende sin eierandel, mot å dekke en tilsvarende andel av det
ansvarlige selskapets kostnader. Dersom private aktører kan erverve
inntil 1/3 av andelene i et offentlig ansvarlig vannkraftselskap,
vil det kunne gjøre det mer attraktivt å delta som minoritetseiere.
Dagens regler om erverv av privat minoritetseierskap
i aksjeselskaper har vært uforandret siden lovendringen i 2008.
Forslaget til lovendring innebærer at selskapsformen som sådan ikke
blir avgjørende, men om det aktuelle selskapet reelt er organisert
slik at de offentlige eierne sikres nødvendig innflytelse og eiermessig
styring. Det foreslås at den offentlige eiermajoritetens rådighet
over det ansvarlige selskapet og fallrettighetene må sikres tilsvarende
som i et aksjeselskap gjennom flertallskrav, selskapsorganer, bestemmelser
om endringer av selskapsavtalen og øvrige forhold.
Departementet mener forslaget i proposisjonen ligger
godt innenfor hovedprinsippet om offentlig eierskap til landets
vannkraftressurser – og det EØS-rettslige grunnlaget for dagens
regulering.
Departementet viser til at det er av betydning
at lovendringen trer i kraft så snart alt nødvendig regelverk er
på plass av hensyn til forutsigbarhet for aktørene, og for at de
skal kunne gjøre de forberedelser som må til for å oppnå formålet
med lovendringen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til de foreslåtte endringer
i lov om erverv av vannfall mv.
Komiteen legger til grunn at
lovendringen ikke rokker ved kravet om reelt offentlig eierskap
til vannkraftressursene. Komiteen forutsetter derfor
at det i konsesjonsbehandlinger konkret og nøye vurderes hvorvidt
selskapsavtalen gir de offentlige majoritetseierne mulighet til
å utøve eierskapet på en måte som sikrer at lovens formålsbestemmelse
ivaretas.
Komiteen ser det som viktig at
lovendringen bidrar til å gi kraftforedlende industri stabil tilgang
til kraft på kommersielle vilkår og innenfor rammene av offentlig
eierskap og kontroll med kraftressursene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at lovendringen vil gjøre det mer attraktivt for private aktører
å investere i offentlig vannkraftselskap og dermed kunne bidra til
økt kapitaltilgang for disse.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov om erverv av vannfall mv.
(erverv av andel i offentlig ansvarlig selskap med konsesjonspliktige
rettigheter til vannfall)
I
I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall
mv. gjøres følgende endringer:
§ 37 første ledd skal lyde:
For erverv av eierandel i andre selskaper enn de som omfattes
av § 36 og § 37 a, gjelder denne lovs bestemmelser
om erverv av eiendomsrett til vannfall eller annen rådighet over
vannfall, så langt selskapet direkte eller indirekte innehar eiendomsrett
eller annen rådighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon
eller vedtak etter denne lov.
Ny § 37 a skal lyde:
§ 37 a.
Det kreves konsesjon fra departementet for erverv
av andel i ansvarlig selskap som direkte eller indirekte innehar
rettigheter det kreves konsesjon eller vedtak etter loven her for
å kunne erverve. Det kan ikke gis konsesjon som medfører at et selskap,
foretak, lag eller sammenslutning ikke oppfyller vilkårene i § 2
første ledd. Den offentlige eiermajoriteten skal gjennom flertallskrav,
selskapsorganer, bestemmelser om endringer av selskapsavtalen og
øvrige forhold sikres full rådighet over selskapet og fallrettighetene
på tilsvarende måte som i et selskap med begrenset ansvar. Departementet
kan til enhver tid og uten hinder av taushetsplikt kreve fremlagt
dokumentasjon for at det foreligger reelt offentlig eierskap. For
øvrig gjelder bestemmelsene i § 36 tilsvarende så langt de passer.
§ 39 første ledd skal lyde:
Denne lovs bestemmelser om erverv av eiendomsrett til vannfall
eller annen rådighet over vannfall skal gjelde ved erverv av mer
enn 90 prosent av aksjene, partene eller rettigheter til aksjene
eller partene i selskaper som nevnt i § 36 eller § 37 a som
direkte eller indirekte innehar eiendomsrett eller annen rettighet
som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon eller vedtak etter
denne lov.
II
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 31. mai
2016
Ola Elvestuen | Per Rune Henriksen |
leder | ordfører |