Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til den framlagte proposisjonen
om ratifikasjon av avtalen mellom EØS/EFTA-statene og EU om en EØS-finansieringsordning
for 2014–2021, avtale med EU og en norsk finansieringsordning for
2014–2021 og en tilleggsprotokoll til frihandelsavtalen mellom Norge
og Det europeiske økonomiske fellesskap om handel med fisk, alle
av 3. mai 2016.
Komiteen viser til at det ved
EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994 ble opprettet en låne- og tilskuddsordning
med sikte på å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS, at
bidragsforpliktelsene skulle vare fra 1994 til1998 og at ordningen
skulle opphøre etter 1998. EU-siden fremmet imidlertid krav om forlengelse
for en periode fra 1999–2003 og senere i forbindelse med utvidelsene
i 2004 og 2007.
Komiteen viser til at den inngåtte
avtalen innebærer at EFTA/EØS-partene skal stille 1 548,1 mill.
euro til rådighet for perioden 1. mai 2014 til 30. april 2021 i
EØS-finansieringsordningen og 1 253,7 mill. euro i den norske finansieringsordningen
for samme periode. Norges andel i EØS-finansieringsordningen utgjør
1 486 mill. euro, etter den avtalte fordelingen mellom EFTA/EØS-landene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet,viser
til at regjeringen, i likhet med tidligere regjeringen, ved tilsvarende
korsveier, vurderer det slik at det er i Norges interesse å medvirke
til den sosiale og økonomiske utviklingen i de økonomisk svakere medlemslandene
i EØS-området, og gjennom slik bidrag også fremme de bilaterale
forbindelsene. Flertallet støtter dette, men vil
understreke at Norge ikke er rettslig forpliktet til å videreføre
finansieringsordningene ved den nye avtalens utløp, slik også regjeringen
peker på. Den inngåtte avtalen forplikter bare avtalepartene til
å vurdere behovet for fortsatt bistand til å utjevne økonomiske
og sosiale forskjeller innenfor EØS.
Flertalletviser
til at regjeringen vurderer forhandlingsresultatet «høyt, men akseptabelt», hensyntatt
forventet inflasjon og forlengelse av avtaleperioden til syv år.
Resultatet innebærer en nominell økning på 11 pst., om lag tilsvarende inflasjonen
i EU de siste fem årene. Flertalletdeler
denne vurderingen, men vil understreke viktigheten av regjeringens
utgangspunkt, at dette er frivillige bidrag og at nivået også må
stå i forhold til EUs egen innsats overfor de samme mottakerstatene.
Flertallet viser til Europaparlamentets
«in-depth analysis» om Norge fra mars 2016, hvor det heter om EØS-
og de norske finansieringsmekanismene:
«Norway has contributed generously towards the economic
and social cohesion of the expanded EEA, allocating EUR 939 million
for 2009-2014».
Flertalletviser
til at kommende avtaleperiode skal videreføre ordningene med at
midlene skal kanaliseres gjennom programmer, ikke enkeltprosjekter.
Hovedprioriteringene i kommende periode er de samme i EØS-finansieringsordningen
og den norske ordningen. Hovedområdene er:
1. innovasjon, forskning,
utdanning og konkurransekraft
2. sosial inkludering, ungdomssysselsetting
og fattigdomsbekjempelse
3. miljø, energi, klimaendringer og lavutslippsøkonomi
4. kultur, sivilt samfunn, godt styresett
og grunnleggende rettigheter og friheter
5. justis- og innenrikssaker.
Flertallet ser positivt på at
miljø og klima videreføres som et hovedprioritetsområde i kommende
programperiode og at det i lys av migrasjonssituasjonen i Europa
er lagt vekt på å styrke samarbeidet på dette området, særlig overfor
Hellas. Dette er i tråd med tidligere signaler fra Stortinget.
Flertalletser
det også som positivt at tiltak knyttet til et anstendig arbeidsliv
vil fortsette i den nye perioden og at det fortsatt skal avsettes én
pst. av midlene under den norske finansieringsmekanismen til dette,
i tråd med ønsket fra arbeidslivets parter.
Flertallet viser til at det nye
i denne avtalen er opprettelse av et særskilt fond rettet mot regionalt
samarbeid innenfor finansieringsordningene, noe som åpner for utvidet
samarbeid med blant annet Ukraina og Moldova.
Flertallet viser til at avtalen
inneholder detaljerte regler for gjennomføringen av finansieringsordningene
som gir EFTA/EØS-statene gjennomføringsansvar, kontroll og ledelse,
samt at også mottakerlandet har ansvar for ledelse og kontroll med
at gjennomføringen skjer i tråd med avtalen.
Komiteenvil også understreke EFTA/EØS-landenes
rett til å avbryte programmer, hvis forutsetningene for gjennomføringen
av ulike grunner ikke lenger er til stede, og viser til regjeringens
suspensjon av programmet overfor Ungarn da den ungarske regjering
brøt forutsetningene for ett av programmene.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det både i Norge og mottakerlandene etterstrebes åpenhet og
transparens i prosessene knyttet til tildeling, bruk og kontroll,
og at det etterstrebes å involvere norske partnere der hvor dette
er mulig og hensiktsmessig.
Det er etter komiteenssyn også viktig at befolkningen både
i Norge og i de respektive mottakerlandene gjennom ulike informasjonstiltak gjøres
kjent med programmene og resultatene av disse.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens rapport
frå 2013, der Riksrevisjonen skriv at det er usikkert i kor stor
grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane faktisk har
medverka til sosial og økonomisk utjamning.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
understreka at norske styresmakter heile tida har presisert at Noreg
ikkje har ei formell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar.
Denne medlemen noterer seg at
løyvingane til EØS-midlar for perioden 2014 til 2021 er det høgaste
nokon gong. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
over fleire år har føreslått å redusere løyvingane til EØS-midlar.
Denne medlemen understrekar at
Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom
å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser
til Europameldinga, NOU 2012:2, der det er nedfelt at store delar av
det norske bidraget i EØS-midlar går til støtte av kulturarv og
miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt
i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at det i innleiinga
til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal opprettast «[…]
på grunnlag av likskap og gjensidighet og ein samla balanse av fordeler,
rettigheter og forplikting for avtalepartane». Noregs aukande utgifter
til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av ein slik balanse.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
peike på at det finst få, truleg ingen døme på andre handelsavtalar
der ein part blir pressa til å betale pengar til ein annan part,
for at partane skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvarandre. Denne
medlemen vil her vise til ein analyse av professor i økonomi
Carl Erik Schultz ved Universitetet i Tromsø, der det vert rekna
ut at for å oppnå ei tollelettelse på ca. 360 mill. kroner, betaler
Noreg ein kontingent til EU på fleirfaldige mrd. kroner.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det bryt med EØS-avtalas
prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter at ein
part må betale for ein gjensidig marknadstilgong.
Desse medlemene viser til at
regjeringa, gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2016, tok
til orde for omfattande kutt i norske bistandsløyvingar. Desse
medlemene understrekar at norske løyvingar som skal utjamne
fattigdom og sosial ulikskap, bør nyttast der ein får størst effekt
av desse midlane.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det finst meir effektive måtar å motverke fattigdom på, enn å løyva
millionar til føremål som kunstklubbar, flaggermusprosjekt eller landmerkar.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at regjeringa
har varsla at ein vil auke bruken av EØS-midlar til å støtte migrasjons-
og integrasjonstiltak i fleire av mottakslanda av EØS-midlar. Desse
medlemene ser på styrking av mottakskapasiteten til fleire
av EU-landa i sør som meir fornuftig bruk av midlane enn mange andre
prosjekt som har motteke EØS-midlar. Desse medlemene oppmodar
regjeringa om å følgje opp dette, og løyve ein større del av EØS-midlane
til dette føremålet.
Komiteen viser til
at de frie kvotene som ble framforhandlet i 2009 og 2013 utløp sammen med
finansieringsordningene 30. april 2014, og at Norge således har
stått uten en slik avtale etter dette. Komiteen ser
dette som uheldig. Den nye avtalen kan ikke tre i kraft før etter
sommeren 2016, og komiteenmener
EU-siden må bære mye av ansvaret for dette, på grunn av omfattende
interne prosedyrer.
Komiteenviser
til at regjeringen vurderer den inngåtte avtalen til å gi en betydelig
bedring av markedsadgangen til EU. Det er foretatt omdisponeringen
av en rekke tollfrie kvoter som ikke er utnyttet, mot åpning av
store, nye kvoter for filetprodukter av makrell og sildeprodukter,
som krydder og eddiksild, samt torskepulver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, merker seg likevel at
Norge heller ikke denne gang har fått gjennomslag for kravet om
å fjerne en rekke ubetydelige tollsatser som ville forenklet handelsregimet
mellom EU og Norge, og at det heller ikke denne gang ble enighet
om permanente kvoteordninger.
Flertalletvil
vise til Meld. St. 101 S (2015–2016) Globalisering og handel, hvor
et flertall peker på at «markedsadgangen for norsk sjømateksport
er basert på et lappeteppe av avtaler og tidsbegrensede kvoter.»
Flertallet viser i innstillingen til at
«Norsk Sjømat under høringen med komiteen ba om nye
initiativ som kunne sikre bedre markedsadgang, noe som vil være
enda viktigere om TTIP-avtalen realiseres, og mener dette må være en
høyt prioritert sak for regjeringen.»
Selv om avtalen om markedsadgang for fisk til EU
vurderes som en forbedring fra den utgåtte avtalen, vilflertalletunderstreke
bekymringen for at norsk sjømat kan stå overfor mer krevende markedsforhold,
og igjen peke på behovet for å arbeide for tryggere rammebetingelse
for sjømateksport gjennom bedre handelsavtaler, også i forhold til
det europeiske markedet.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at den sterke eksportveksten
av norsk fisk til EU, både i kvantum og verdi, har skjedd trass
i alle åtvaringar i over 25 år om at tollsatsar inn til EU ville
kome til å ha ein sterkt handelshindrande verknad. Alle slike profetiar
er gjort til skamme. Desse medlemene viser til at
hovudproblemet for ferdigvareproduksjonen i Noreg har vore høge
arbeidskostnadar, mykje høgare enn til dømes i Kina, Polen og Latvia.
Null-toll har særs liten påverknad på produktgrupper som allereie
i dag har tilnærma null-toll, slik som t.d. ferdigproduksjon (filet,
grillettar, panettar, etc.) av torsk, hyse og sei. Både Frionor
og Findus sin ferdigproduksjon i Noreg er nedlagt. Ikkje på grunn
av tollsatsar, men trass i at dei ikkje møtte tollsatsar som hindra
salet i EU. Desse medlemene viser til at Noreg har
ei rekkje tollfrie kvotar som vi ikkje har nytta. At Noreg no har
bytta desse bort, talar sitt klare språk. Dagens tollsatsar til
EU representerer inga avgjerande handelshindring. Desse medlemene åtvarar
mot at manglande analysar av korrelasjonen mellom tollsatsar og
eksportert kvantum skal styre sentrale strategival i norsk handelspolitikk.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet fremjar
på dette grunnlag følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa utarbeide ein studie som
viser den statistiske samanhengen mellom endringar i eksportert
kvantum av alle relevante sortar norsk fisk og endringar i tollsatsane
på desse fiskesortane, frå 1990 og fram til i dag, til følgjande
marknader: Alle dei 28 noverande EU-landa, Sveits, USA, Russland
og Kina.»