Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Prop. 114 S (2015–2016).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til de vurderingene som er gjort i proposisjonen.

Flertallet tilrår Stortinget å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 97/2016 av 29. april 2016 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/24/EU om offentlige innkjøp, direktiv 2014/25/EU om innkjøpsregler for forsyningssektorene og direktiv 2014/23/EU om tildeling av konsesjonskontrakter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de to direktivene om offentlige innkjøp og om innkjøpsregler på ingen måte imøtekommer den kritikken som i økende grad er reist mot regelverket for offentlige innkjøp både i Norge og i andre europeiske land. Ifølge CEMR, Europarådets forum for kommuner og regioner, har innkjøpsreglene vært så innfløkte at de er mer skadelige enn nyttige. De fungerer i altfor stor grad som en tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser. På en høring i Europaparlamentet var anbudsprosesser som skulle ha bidratt til konkurranse – ifølge CEMR – «blitt dyrere, kompliserte og mer konfliktskapende for alle parter».

Disse medlemmer viser til at CEMR, som også KS er medlem av, i flere år har vist til at regelverket omkring offentlige innkjøp stadig utløser rettssaker, slik at juridisk trygghet ofte blir viktigere enn å utforme anbudet slik at oppdraget kan utføres best mulig. Med stadig mer kompliserte krav til anbudsprosessene og med mer adgang til å klage på vedtak, krever det stor kompetanse å sette seg inn i anbudsprosedyrene, å utforme anbudsdokumentene og å gjennomføre vurderingen av de tilbudene som kommer inn på en slik måte at ingen klager. Det gjør innkjøpet eller byggeprosjektet dyrere – stikk i strid med det som var hensikten med anbudskravet. Det fører også til at små og mellomstore selskaper gir opp å vinne fram i slike anbudsprosesser.

Disse medlemmer viser videre til at CEMR i 2009 vedtok et charter om lokale og regionale tjenester som går inn for en kraftig begrensning av hvilke oppdrag som bør utløse anbud på EU-nivå. Lokale myndigheter bør ha en grunnleggende rett til å bestemme når de skal legge oppdrag ut til åpen anbudskonkurranse og når de ikke skal det. Tjenester av lokal karakter bør ikke utløse slike anbud.

CEMR har i flere sammenhenger reist krav om at kommunale og andre offentlige oppdragsgivere må gis større frihet til å velge hvordan de skal innrette seg når det gjelder innkjøp og byggeoppdrag. Det viktigste kravet til CEMR er at det må være opp til kommunene hva som skal legges ut på anbud – og hva kommunene kan utføre med egne ansatte uansett organisasjonsform.

Komiteen viser også til sine merknader i Innst. 358 L (2015–2016) Innstilling fra næringskomiteen om lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven), Prop. 51 L (2015–2016).