Hvert år er det nærmere 1 000 flerlingfødsler
i Norge, de aller fleste tvillinger. Det er ifølge forslagsstillerne
helt rimelig at disse familiene, som står overfor noen helt spesielle
utfordringer, møtes med hjelp og støtte fra samfunnet som gir barn
og foreldre en trygg og god start. Forslagsstillerne mener dagens systemer
ikke tar skikkelig høyde for behovene flerlingfamiliene har. Når
velferdsordningene ikke stemmer med hverdagen til familiene, er
det nødvendig med justeringer.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
iverksette en levekårskartlegging om flerlingfamilier.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å gi rett til kortere arbeidstid for far, eller medmor, i flerlingfamilier
gjennom første leveår, etter mal fra dagens rett til ammefri for
mor.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å endre arbeidsmiljølovens bestemmelse om omsorgspermisjon ved
fødsel til å gi rett til to uker per fødte barn.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om lovfestet rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer,
for eksempel enslige med tvillinger, trillingfamilier, familier
med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser eller
familier hvor det er alvorlig sykdom hos foreldrene.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å utvide foreldrepermisjonsordningen for de svært få familiene
som, ved flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn, slik at begge
foreldre får være hjemme samtidig gjennom hele permisjonstiden.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser
til forslaget. Komiteen ser at intensjonen i forslaget
er å gi ekstra hjelp til de familier som trenger det ved og etter
en fødsel. Forslagsstillerne knytter i forslaget behovet for hjelp opp
mot gruppen som har flerlingfødsler.
Komiteen stiller seg bak ønsket
om at familier med nyfødte skal få den nødvendige hjelpen for å
få en trygg og god start på barnas oppvekst. Det er mange tilbud
om ekstra hjelp i dag, og dette administreres og tilpasses av den
enkelte kommune. Kommunene vurderer behovet for ekstra hjelp etter
kriterier satt i den enkelte kommune. Tilbudet varierer fra kommune
til kommune basert på opplevde behov og kommunestyrets prioriteringer. Komiteen vil
understreke viktigheten av at familier med flerlingfødsler blir
fulgt nøye opp av den enkelte kommune, og gis tilbud ut fra det
behov den enkelte familie måtte ha for hjelp.
Komiteen viser til at det også
i arbeidsmiljøloven er tatt inn rettigheter som gjelder flerlingfødsler, og
som delvis dekker noen av punktene i representantforslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener imidlertid
utgangspunktet ved å skille så klart mellom flerlingfødsler og andre
fødsler ikke nødvendigvis er den rette inndelingen, men at utgangspunktet
for ekstra ordninger bør være en konkret vurdering av situasjonen
i den enkelte familie og deres behov. Enhver fødsel vil kunne gi
store utfordringer for enkelte familier, og for andre være en god
periode uavhengig av antall barn. Noen vil oppleve at spesielle
spebarnsutfordringer og enkelte sykdommer kan gi stor belastning
for familien, også dette uavhengig av om det er ett eller flere
barn. Kort tid mellom flere fødsler kan også oppleves som svært
krevende for en del familier. Det vil dermed for mange familier
være helt andre ting enn flerlingfødsler som avgjør behovet for
ekstra hjelp eller spesielle ordninger ved fødsel, og flertallet mener
med bakgrunn i dette at det vil være unaturlig og etablere ytterligere
ordninger basert på dette skillet.
Flertallet vil berømme forslagsstillerne
for å rette oppmerksomheten mot den krevende situasjonen familier
med nyfødte barn er i, og ønsket om en best mulig tilrettelegging
for en trygg og god oppvekst for barna. Det finnes mange gode ordninger
allerede i dag, og flertallet mener treffsikkerheten
i tilbudet må være avgjørende ved en eventuell etablering av nye
støtteordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til det arbeidet familieutvalget i Arbeiderpartiet har gjort
når det gjelder forslag for å bedre familiens hverdag og få den
til å fungere bedre der gode permisjonsordninger er et viktig bidrag og
der far skal ha en økt del av tiden. For flerlingefamilier vil det
å utvide permisjonsordningen ved flerfødsler, å gi mulighet til
å være hjemme større deler av permisjonstiden samtidig, være en
løsning som bør utredes nærmere. Disse medlemmer viser videre
til at ulike former for støtte som kan øke fleksibiliteten når foreldre
skal tilbake til jobb, bør gjennomgås, og nevner ventestøtte før
barnehage, fleksibel tidskontoordning eller en kombinasjon av disse. Det
å ta i bruk familievikar i familier med stort omsorgsbehov, er noe disse
medlemmer mener bør vurderes nærmere. Disse medlemmer er
opptatt av at det må være gode lavterskeltilbud til familier med
store omsorgsbehov, for å sikre en trygg og god barndom.
Det er også andre familier som har utfordringer
i nyfødttiden, som kan gi stor belastning på begge foreldre, og disse
medlemmer vil peke på familier med barn med store omsorgsbehov. Disse
medlemmer mener derfor man må lage fleksible og gode løsninger
for både disse og for flerlingefamilier, men viser til at de økonomiske
konsekvensene av forslaget ikke lar seg estimere uten videre. Disse medlemmer mener
at alle forslagene bør sees i sammenheng med familiemeldingen som
er varslet, og forventer at regjeringen tar med seg dette videre.
Disse medlemmer viser til forslag
nr. 1 om en levekårkartlegging, og støtter forslaget om å iverksette
dette. Selv om kunnskapen i mor-barn-undersøkelsen sier en del om
helsesituasjonen, er det nødvendig med helhetlig kunnskap om hva
som skal til for å bedre hverdagen for flerlingefamilier.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette en levekårskartlegging
om flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier
med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som
har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle omsorgsbehov.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det er rundt 1 000
tvillingfødsler i året i Norge, og at tall fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) viser at det i 2014 var 14 fødsler med tre barn eller mer. Disse medlemmer mener
det er naturlig å anse det som sannsynlig at det å få to eller flere
barn på samme tidspunkt utgjør en større belastning enn det å føde ett
barn, selv om det selvsagt er store variasjoner. Disse medlemmer viser
blant annet til at forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet
i Oslo har påvist at tvillingmødre har 77 pst. større risiko for depresjon
fem år etter fødsel enn andre mødre. Forskerne viser til at tvillingmødre
ikke i utgangspunktet har dårligere psykisk helse, men at depresjon
er en konsekvens av stress, og at det dermed er grunn til å anta
at tvillingmødre blir mer slitne enn andre mødre. Tvilling- og flerlingfødsler
innebærer i seg selv en belastning av flere barn på samme tidspunkt,
og i tillegg kan tvillinger ha lavere fødselsvekt, være for tidlig
født, ha komplikasjoner som hjerneblødning og pustevansker. På bakgrunn
av funnene konkluderer forskerne med at lengre permisjon for tvillingforeldre
kan være et hensiktsmessig tiltak.
Disse medlemmer mener forslag
om utvidet foreldrepermisjon for tvillingforeldre slik at begge
kan være hjemme med barna den første tiden, forslagsstillernes forslag
om å utvide foreldrepermisjonsordningen for de svært få familiene
som, ved flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn, slik at begge foreldre
får være hjemme samtidig gjennom hele permisjonstiden, forslag om
å endre arbeidsmiljølovens bestemmelse om omsorgspermisjon ved fødsel
til å gi rett til to uker per fødte barn, samt forslag om lovfestet
rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer,
for eksempel enslige med tvillinger, trillingfamilier, familier
med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser eller
familier hvor det er alvorlig sykdom hos foreldrene – er svært gode
og aktuelle forslag som bør vurderes. Disse medlemmer viser
til at hjelp fra det offentlige i ekstra krevende og sårbare perioder
er viktige forebyggende tiltak som gir foreldrene overskudd til
å være gode omsorgspersoner for barna, og det er viktig at denne
bistanden finnes, er godt koordinert og lett tilgjengelig slik at
allerede pressede familier ikke må slite seg ut på å finne fram
til hjelpen også.
Utkast til innstilling har i brev datert 18. mai 2016
blitt forelagt arbeids- og sosialkomiteen til uttalelse. Komiteen
uttaler i brev av 31. mai 2016 følgende:
«Arbeids- og sosialkomiteen viser til familie- og kulturkomiteens
foreløpige innstilling i Representantforslag 39 S (2015-2016) om
nye tiltak for å sikre hjelp og støtte til flerlingfamiliene datert
18. mai 2016.
Arbeids- og sosialkomiteens medlemmer,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til sine respektive partiers merknader i familie- og kulturkomiteens
utkast til innstilling av 19. mai 2016, og har for øvrig ingen ytterligere
merknader.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
følgende merknader:
'Komiteens medlem fra Senterpartiet
vil understreke flerlingfamilienes ekstra omsorgsansvar. Regjeringen
må på egnet måte snarest komme tilbake til Stortinget med en oversikt
over hvilke offentlige bistandsordninger som kan benyttes av flerlingfamilier og
en vurdering av ulike tiltak som kan forbedre flerlingfamlienes
situasjon.'
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
følgende merknader:
'Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til behandlingen av forslagene om å sikre flerlingfamilier
og andre familier med spesielle behov for hjelp og støtte. Forslagene
handler om å gi utsatte familier litt ekstra hjelp til å stå på
beina gjennom en periode som kan være tøff.
Dette
medlem viser til forskning fra Folkehelseinstituttet som viser at
tvillingmødre har hele 77 pst. større sannsynlighet for depresjon
enn andre mødre fem år etter fødselen. Dette er kunnskap som ikke
bør overses. I et intervju i forbindelse med disse tallene sier
forskerne bak studien følgende, sitat:
”Depresjon
er en konsekvens av stress, og siden tvillingmødre ikke har dårligere
psykisk helse i utgangspunktet kan vi anta at de blir mer slitne
enn andre mødre.“
‘Tvillinger kan ha lavere fødselsvekt,
være for tidlig født, og kan i tillegg ha komplikasjoner som hjerneblødning
og vansker med å puste.’
”Med slike tilleggsfaktorer
får tvillingmødre derfor mer stress enn belastningen av å få to
barn på samme tidspunkt. På bakgrunn av funnene kan lengre permisjon
for tvillingforeldre være et hensiktsmessig tiltak.“
Denne
kunnskapen fortjener å bli tatt på alvor. Dette medlem vil derfor
understreke at det ikke er mulig, slik familie- og kulturkomiteen
gjør, bare å henvise til at andre barn og familier også opplever vanskelige
situasjoner.
Dette medlem viser til at familie- og
kulturkomiteens flertall mener at antall barn som fødes ikke er et
fornuftig grunnlag for å vurdere om en familie har ekstra hjelpebehov.
Dette medlem viser til at forskningen er helt klar på den ekstra
belastningen disse familiene har, og viser til at der «enlingfamilier»
har en voksen i permisjon per barn, så har tvillingfamilier en voksen
på to nyfødte. Dette medlem mener det sier seg selv at det er svært
krevende å håndtere to nyfødte alene, kort tid etter fødselen.
Dette
medlem er overrasket over at flertallet i Stortingets familie- og
kulturkomité velger å bruke argumenter om at andre familier også
har det tøft for å begrunne at de ikke støtter hjelp til familier
som virkelig trenger det. Dette medlem mener slike tankerekker vil
kunne ha alvorlige følger for hele velferdssystemet vårt, dersom
de omsettes i praktisk politikk.
Dette medlem viser
til at barn som fødes enkeltvis, stort sett, får rett til en forelder
hjemme med seg gjennom hele det første leveåret. For tvillinger
er permisjonen langt fra likestilt. Dette medlem finner det naturlig
at denne velferdsordningen er knyttet sterkere til antall barn i
en familie, enn til antall foreldre i familien, all den tid det
er barna som skal ha omsorg, ikke foreldrene.
Dette
medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag i forbindelse
med behandlingen i Stortinget:
'Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å gi rett til kortere arbeidstid for far, eller
medmor, i flerlingfamilier gjennom første leveår, etter mal fra dagens
rett til ammefri for mor.'
'Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å endre arbeidsmiljølovens bestemmelse om omsorgspermisjon
ved fødsel til å gi rett til to uker per fødte barn.'
Familier
som får trillinger, eller enda flere barn, er svært sjeldent. Dette
medlem mener at det fremstår som nærmest uhåndterlig å skulle være
alene med tre, eller fire, nyfødte. Slike fødsler er svært sjeldne, dermed
er det ikke store kostnader for samfunnet å sikre et sett ekstra
hender.
Dette medlem mener at disse familiene fortjener Stortingets
støtte fordi det kan gi en trygg og god start for barn med foreldre
som trenger litt ekstra hjelp fra fellesskapet.
Dette
medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag i forbindelse
med behandlingen i Stortinget:
'Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å utvide foreldrepermisjonsordningen for de svært
få familiene som, ved flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn,
slik at begge foreldre får være hjemme samtidig gjennom hele permisjonstiden.'
Dette
medlem foreslår å gi en klar lovfesting av en ordning med familievikar.
Teoretisk sett kan man fremholde at familier med særlig behov kan
vise til eksisterende lovverk for å søke hjelp. Virkeligheten familiene
møter er derimot en annen. Det er helt tilfeldig om det gis hjelp,
og der noen kommuner stiller massivt opp, velger andre å la være.
Å gi kommunene en plikt til å stille opp for familier i tøffe situasjoner
kan være det som holder folk på beina i den korte tiden der hjelpen
trengs som mest. Dette medlem viser til at eksempler på familier
som bør omfattes av en slik rettighet, kan være enslige med flerlinger
eller trillingfamilier, men også familier som har barn med alvorlige
funksjonsnedsettelser, eller familier der foreldre blir alvorlig
syke. En slik ordning med familievikar er ment å være et tiltak
som kan iverksettes akutt, og som vil gi kommunene en plikt til
raskt å bruke sunn fornuft for å sikre hjelp til familier som trenger
det. Familievikaren vil kunne anvendes for mange typer familier,
for å sikre at kriser ikke eskalerer, og kanskje i noen tilfeller
går så langt at barnevernet må inn. Det handler om å gi lavterskel
hjelp og det handler om å håndtere problemer før de blir for vanskelige.
Dette
medlem viser til at familie- og kulturkomiteen, i tråd med forslaget,
har fremmet et eget forslag om en levekårskartlegging. Dette medlem
støtter dette forslaget.
Dette medlem viser til at
familie- og kulturkomiteens flertall, som statsråden, peker på at
de ikke ønsker ordninger forbeholdt flerlingfamilier. Selv om forslaget
er skrevet på grunnlag av flerlingfamilienes situasjon, er forslagene
utformet slik at ethvert barn i Norge skal få likere rettigheter
enn i dag. Dagens regelverk er i stor grad formet rundt antall graviditeter i
stedet for rundt antall barn. Akkurat som at tvillinger trenger
to barnehageplasser, to skoleplasser, to par sko, to lærlingplasser
og to forskjellige jobber, så trenger tvillinger noe ekstra den
første tiden. På samme måte er det med trillinger og firlinger.
Ordningene trenger forbedring, for ungenes skyld.'»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slik
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen iverksette en levekårskartlegging
om flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier
med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som
har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle omsorgsbehov.
II
Dokument 8:39 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Heikki Eidsvoll Holmås
og Karin Andersen om nye tiltak for å sikre hjelp og støtte til
flerlingfamiliene – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Stortingets Familie-
og kulturkomité datert 9. februar 2016, vedrørende representantforslag
39 S (2015-2016) fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Heikki
Eidsvoll Holmås og Karin Andersen. Svar på brevet ble sendt 24.februar
2016. På grunn av en teknisk feil i brevet oversendes herved en
korrekt versjon.
Representantene ber regjeringen fremme fem tiltak
for å sikre hjelp og støtte til flerlingfamilier. Nedenfor vil jeg
besvare de enkelte forslagene. Svaret på spørsmål nr. fire er utarbeidet
i samråd med helse- og omsorgsministeren.
Det foreligger en del data om flerlingfamilienes situasjon
allerede. Blant annet gir den store mor-barn-undersøkelsen i regi
av Folkehelseinstituttet, også informasjon om flerlingfamiliene.
Jeg synes forskningen som er gjort med basis i denne undersøkelsen,
som viser at tvillingmødre har økt risiko for depresjon, er interessant.
Det foreligger også en del grunnleggende informasjon om flerbarnfamilier
i ulike registre, blant annet i Befolkningsregisteret. Ut i fra
opplysningene i disse registrene er det mulig å si hvor mange av
flerlingforeldrene som er i yrkesaktivitet, inntekten til disse
familiene, hvor mange som mottar ulike stønader med videre. Det
er allerede særskilte foreldrepermisjonsordninger for tvilling- og
flerlingforeldre med utgangspunkt i den kunnskapen vi har om de
særskilte utfordringene disse foreldrene står overfor.
I 2014 utgjorde flerlingfødsler 1,6 % av det
totale antallet fødsler. Ettersom det årlig er et lite antall flerlingfødsler,
og det allerede finnes en god del data om disse familiene, ser jeg
ikke behov for at det foretas en egen undersøkelse for å kartlegge
levekårene til flerlingfamiliene.
Retten til ammefri i henhold til arbeidsmiljøloven,
gjelder den tiden som er nødvendig for å amme barnet. Retten til
fri med lønn er imidlertid begrenset til én time per dag i barnets
første leveår. Permisjonsretten går altså videre enn retten til
fri med lønn. Rett til kortere arbeidstid for far eller medmor i
flerlingfamilier vil med andre ord kunne tenkes innført både som
en reduksjon i den daglige arbeidstiden med én time og som en behovsstyrt
reduksjon i arbeidstiden. En slik permisjonsrett vil kunne bli mer
omfattende enn ved ammefri, ettersom en fars eller medmors avlastningsbehov
vil kunne være mer omfattende enn den tiden mor bruker til å amme.
Betalt rett til ammefri etter dagens regelverk dekkes av arbeidsgiver.
En utvidelse slik representantene foreslår, vil innebære en ikke
uvesentlig tilleggskostnad for de arbeidsgiverne det angår. Det
er ikke aktuelt å innføre en slik ordning nå.
Det foreligger allerede en bestemmelse som kan gi
flerlingforeldre rett til kortere arbeidstid i dagens arbeidsmiljølov:
I henhold til praksis og uttalelser i arbeidsmiljølovens forarbeider,
vil far eller medmor kunne få rett til redusert arbeidstid for å
avlaste en "flerlingmor", dersom vilkårene i arbeidsmiljøloven §
10-2 er oppfylt. Retten til redusert arbeidstid kan kun nektes dersom
det medfører en konkret vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Denne
bestemmelsen gir kun rett til fri, og ikke rett til lønn. Jeg mener
på denne bakgrunn at dagens rett til kortere arbeidstid for å ivareta
flerlinger det første leveåret er tilstrekkelig godt ivaretatt av
dagens bestemmelse i arbeidsmiljøloven, og kommer derfor ikke til
å foreslå endringer i denne.
Retten til omsorgspermisjon i henhold til arbeidsmiljøloven,
utløser ingen rett til kompensasjon fra arbeidsgiver eller folketrygden.
Det er imidlertid ikke uvanlig at arbeidsgiver dekker lønn etter
tariffavtale eller annen avtale. Ettersom folketrygdloven allerede
har bestemmelser som gir flerlingforeldre adgang til ekstra ukers
permisjon med lønn, som kan tas ut i forbindelse med fødselen, mener
jeg det ikke er behov for å utvide retten til ulønnet omsorgspermisjon
i forbindelse med fødsel. Jeg viser for øvrig svaret mitt til forslag
nr. 5.
Det er kommunen som har ansvaret for å yte nødvendig
og forsvarlig helse- og omsorgshjelp til sine innbyggere. Kommunen
har etter helse- og omsorgstjenesteloven blant annet plikt til å
tilby praktisk bistand. Det er hjelp til personer og familier som
på grunn av sykdom, funksjonshemming eller andre årsaker ikke klarer
de daglige nødvendige gjøremålene. Oppgavene som faller inn under
praktisk bistand kan i noen grad sammenlignes med det som tidligere ble
kalt husmorvikar. Det er kommunen som vurderer om en familie har
krav på slik hjelp og i hvilket omfang. Hvis noen mener de ikke
får nødvendig hjelp fra kommunen, kan de klage til Fylkesmannen.
Regjeringen er opptatt av at alle som trenger
det skal få et godt og forsvarlig helse- og omsorgstilbud av god
kvalitet. Dette gjelder også for pårørende. De kommunale helse-
og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende som har tyngende
omsorgsoppgaver. Dette gjelder uavhengig av pårørendes livssituasjon,
hvilken relasjon de har til den eller de som har behov for hjelp,
eller om de er pårørende til barn, unge, voksne eller eldre. Vi
vet at langvarig og omfattende omsorgsinnsats kan øke risikoen for
helseskader. Regjeringen ønsker derfor å styrke pårørendes situasjon
gjennom bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang
av støtteordningene for pårørende.
Helse- og omsorgsdepartementet har hatt til
høring et forslag om styrket pårørendestøtte i helse- og omsorgstjenesteloven.
En ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger
kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et
særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon,
opplæring og veiledning og omsorgsstønad. Pliktbestemmelsen skal
utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. Formålet er å samle og
tydeliggjøre kommunens ansvar overfor personer som har et særlig
tyngende omsorgsarbeid. Tiltakene som regnes opp i bestemmelsen
er i all hovedsak en videreføring av dagens ordninger, og kommunen
skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en vurdering av hva som
er et nødvendig og forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget
medfører imidlertid at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta
en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om
tiltak. Dermed sikres det at det samlede tjenestetilbudet som utformes
også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett representerer forslaget
en ny og forbedret rettsstilling for pårørende.
Regjeringen er opptatt av at familier skal ha
trygge og gode rammer som sikrer en god omsorgssituasjon for barnet.
For familier som ved flerbarnsfødsler får tre eller flere barn,
kan det være utfordrende å ivareta alle barna samtidig. Disse familiene
kan også oppleve tilleggsutfordringer, ved at barna kan ha lavere
fødselsvekt og være for tidlig født. Jeg har derfor stor forståelse
for at det er en krevende omsorgssituasjon for disse familiene,
og at det kan være nødvendig at begge foreldrene er hjemme med barna samtidig.
Dette er bakgrunnen for at flerlingforeldre
i dag har rett til fem eller syv uker ekstra foreldrepermisjon for
hvert ekstra barn de får, avhengig av om de velger 100 % eller 80
% dekningsgrad. Foreldrene kan selv velge om de ønsker å ta ut disse
ekstraukene slik at de er hjemme med barnet samtidig, eller om de
ønsker å forlenge stønadsperioden.
Foreldre til trillinger har derfor rett til
10 eller 14 uker ekstra foreldrepermisjon. Dette innebærer at trillingforeldre
til sammen har rett til 59 eller 73 ukers permisjon, avhengig av
hvilket beregningsgrunnlag de velger. Foreldre til firlinger vil
ha rett til 15 eller 21 uker ekstra permisjon, som innebærer en permisjon
på til sammen 64 eller 80 uker.
Dersom foreldrene ønsker å forlenge perioden
de er hjemme samtidig med barna ytterligere, er det også mulig å
ta ut fedrekvoten på 10 uker samtidig som mor er hjemme.
Selv om jeg har forståelse for at familier som
får trillinger eller firlinger er i en utfordrende situasjon, er
dagens foreldrepermisjonsordning både raus og fleksibel. Jeg har
merket meg ønsket om å utvide foreldrepermisjonen for disse familiene.
Eventuelle forbedringer i permisjons- og støtteordningene må imidlertid
vurderes opp mot andre prioriteringer i statsbudsjettet. Det foreligger
ikke planer om å utvide permisjonen for flerlingforeldrene nå.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
2. juni 2016
Svein Harberg |
leder og ordfører |