Regjeringen gir i meldingen en gjennomgang av utviklingstrekk,
status og perspektiver for den innenlandske energiforsyningen i
Norge. Effektiv og klimavennlig energiforsyning omtales i noe grad
i meldingen der det er relevante grenseflater mot den innenlandske
energiforsyningen.
Regjeringen legger i meldingen frem en helhetlig energipolitikk,
som samlet skal bidra til forsyningssikkerhet, næringsutvikling
og mer effektiv og klimavennlig energibruk. Politikkutformingen
på alle disse områdene skal legge til rette for en fortsatt overgang
fra fossil til fornybar energi.
Det vises til at andelen fornybar energi i vår
samlede energibruk øker. Norges fornybarandel, slik dette regnes
etter fornybardirektivet, har vokst fra 58 pst. i 2004 til 69 pst.
i 2014. Norge har sammen med Island den høyeste fornybarandelen
i Europa. Energibruken har også blitt mer effektiv: Energiintensiteten
(energibruk/BNP) i den norske økonomien har sunket med over 40 pst.
siden 1990. Netto innenlands energibruk i 2014 var på samme nivå
som i 1998.
Regjeringen vil prioritere fire hovedområder
for energipolitikken mot 2030:
styrket forsyningssikkerhet
lønnsom utbygging av fornybar energi
mer effektiv og klimavennlig bruk av energi
næringsutvikling og verdiskaping gjennom
effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybarressurser.
Energiloven har som formål å sikre at produksjon,
omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår
på en samfunnsmessig rasjonell måte. I medhold av energiloven reguleres også
markedsplass for omsetning av elektrisk energi, overføringsforbindelser
til utlandet, fjernvarmeanlegg, systemansvar, leveringskvalitet,
energiplanlegging og kraftforsyningsberedskap.
For vannkraft er det nødvendig med konsesjoner knyttet
til eierskap og ressursutnyttelse som forankres i industrikonsesjonsloven,
vassdragsreguleringsloven og vannressursloven.
For å utnytte vann til produksjon av elektrisitet må
utbygger ha rettigheter til vannfallet. For andre enn staten kreves
det konsesjon etter industrikonsesjonsloven for erverv av fallrettigheter.
Småkraft uten reguleringsanlegg omfattes ikke av denne loven. Industrikonsesjonsloven
skal sikre at vannkraftressursene forvaltes til beste for fellesskapet
gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt
nivå.
Konsesjoner kan i dag bare gis til offentlige
aktører. Private kan eie inntil 1/3 av selskap som har rettigheter
som omfattes av industrikonsesjonsloven. I konsesjoner etter industrikonsesjonsloven
settes det blant annet vilkår om konsesjonsavgifter og konsesjonskraft.
Mens industrikonsesjonsloven regulerer eierskapet,
kreves det konsesjon etter vassdragsreguleringsloven for å regulere
eller overføre vann for bruk til kraftproduksjon over en viss størrelse.
For elvekraftverk med årlig produksjon over 40 GWh gjelder også
flere av vassdragsreguleringslovens bestemmelser.
Elsertifikatloven regulerer elsertifikatordningen som
skal fremme produksjon av fornybar elektrisitet.
Regelverket for konsesjonsbehandling sikrer
at ulike hensyn ivaretas. Flere faktorer påvirker tidsbruken for
konsesjonsbehandlingen, og en rekke hensyn og konsekvenser må utredes.
Behandlingen skal sikre forsvarlige og helhetlige vurderinger, og
samtidig være effektiv. Lovverket stiller krav til høring og involvering
av berørte interesser, og det arrangeres folkemøter og befaringer
på flere stadier i prosessen.
Det er i meldingen redegjort for saksgangen
ved konsesjonsbehandling.
Et viktig prinsipp i reguleringen av kraftmarkedet
er skillet mellom monopol og marked.
Kraftproduksjon og kraftomsetning er konkurranseutsatt
virksomhet, og energiloven legger til grunn prinsippet om en markedsbasert
kraftomsetning. Overføring og distribusjon av elektrisk kraft er et
naturlig monopol. Kostnadene ved å bygge nett er høye, og det er
ikke samfunnsmessig rasjonelt å bygge flere konkurrerende nett.
Det er derfor ikke åpnet for konkurranse innenfor nettvirksomheten.
Nettvirksomheten er underlagt monopolkontroll.
Nettkundene betaler såkalte punkttariffer for overføring
av strøm. Størrelsen på tariffen er avhengig av nettnivå, men uavhengig
av den geografiske avstanden til den man kjøper kraften fra.
For å hindre at nettselskapene utnytter sin
monopolstilling er sektoren underlagt omfattende regulering. For
å bygge, eie og drive nettanlegg er det krav om konsesjon etter
energiloven. Konsesjonærene er underlagt både direkte reguleringer
i form av spesifikke krav og plikter, og insentivbasert regulering
i form av inntektsregulering.
Nettkunder betaler såkalte punkttariffer for
overføring av strøm, som innebærer at størrelsen på tariffen er
avhengig av tilknytningspunktet. Kunden betaler tariffer til sitt
lokale nettselskap og får adgang til hele kraftmarkedet. Tariffene
skal bidra til å dekke kostnader som oppstår i det nettnivået man
er tilknyttet, samt kostnader til overliggende nett.
Fornybardirektivet (2009/28/EF) har som formål å
fremme produksjon og bruk av fornybare energikilder i Europa. Målet
er å oppnå at 20 pst. av europeisk energibruk kommer fra fornybare
kilder innen 2020. Det settes fokus på tre hovedområder for fornybar energi:
elektrisitet, oppvarming/avkjøling og transport.
Fornybardirektivet definerer nasjonale kvantitative
mål for andel fornybar energi som hvert land skal nå innen 2020.
Målene er fordelt slik at de til sammen skal oppfylle EU-målet om
20 pst. i 2020. Fordi landene har svært ulike utgangspunkt har de også
svært ulike mål. Norge og Island har de høyeste fornybarandelene
i Europa, og det norske målet er på 67,5 pst.
Norge har som utgangspunkt en betydelig høyere andel
fornybar energi enn andre europeiske land. Dette innebærer at økt
energibruk vil måtte dekkes opp av betydelig mer fornybar energi
enn om vi hadde hatt en andel på nivå med gjennomsnittet i EU.
Departementet vil fremme norske synspunkter
i EUs arbeid med revisjon av fornybardirektivet. Det er viktig å
unngå at ordningen med opprinnelsesgarantier virker villedende når
det gjelder sammenhengen mellom produksjon og forbruk av strøm.
Norge har store fornybare energiressurser og
det er fremdeles store muligheter for videreutvikling av disse.
Potensialet for de ulike fornybarteknologiene er i meldingen oppsummert
på følgende måte:
Vannkraft er fortsatt
den billigste fornybare energiteknologien i Norge, og det er fortsatt
et potensial for videre utnytting.
Det er et begrenset potensial for nye,
store vannkraftprosjekter med magasiner som kan bidra til regulering
av kraftsystemet. Det finnes imidlertid et potensiale for å øke
fleksibiliteten ytterligere gjennom investeringer for å øke effekt
i eksisterende kraftverk.
Den vesentligste delen av potensialet for
opprustning og utvidelser ligger i utvidelsene, altså å utnytte
en større del av tilsiget eller å overføre vann fra tilliggende
vassdrag. Potensialet for utvidelsesprosjekter er også noe begrenset.
Vindkraft er i dag den nest billigste fornybare energiteknologien.
Kostnadene er fallende, og Norge har gode vindkraftressurser. I
dagens markedssituasjon er lønnsomheten likevel utfordrende, selv
med inntekter fra elsertifikatordningen.
Havvindkraft har et høyt kostnadsnivå,
men er likevel på nivå med solkraft.
Solkraft har et høyt kostnadsnivå. Det
billigste er å bygge frittstående kraftverk. Selv med en massiv
satsing på solkraft på bygninger, der alt egnet areal ved nybygg
og rehabilitering utnyttes, vil det kun gi et relativt beskjedent
bidrag til norsk energiforsyning frem mot 2030.
Biokraftverk er kostbart, men forholdet
forbedres dersom kraft og varme produseres i samme anlegg.
Regjeringen vil legge til rette for et fleksibelt energisystem
som gjør det mulig med raske og effektive tilpasninger ved svingninger
i produksjon og bruk av energi. Energisystemets fleksibilitet er
avgjørende for å håndtere den økte kompleksiteten i energi- og kraftsystemet.
Regjeringen mener at driften av kraftsystemet
og krafthandelen så langt som mulig må baseres på markedsmessige
løsninger. Effektive markeder gir riktige prissignaler om knapphet
og overskudd av energiproduksjon, nett og energibruk, og legger
til rette for god ressursutnyttelse, innovasjon og forsyningssikkerhet.
Regjeringen ønsker å styrke det nordiske samarbeidet
på energiområdet. Et styrket nordisk samarbeid er også viktig for
å påvirke den omfattende utviklingen av regelverk for kraftmarkedet
i EU.
Regjeringen vil legge til rette for et sterkt
overføringsnett for strøm. Det pågår store investeringer i overføringsnettet
nå. Dette bidrar til å styrke forsyningssikkerheten.
Regjeringen vil legge til rette for at den teknologiske
utviklingen og utviklingen av nye markedsløsninger bidrar til å
styrke forsyningssikkerheten. Avanserte måle- og styringssystemer
(AMS) og smart styring av energibruken kan bidra til å dempe behovet
for investeringer i kraftnettet.
Regjeringen vil legge til rette for at krafthandelen kan
foregå på organiserte markedsplasser med høy likviditet og transparent
prisdannelse. Det bør være energiprisene som skal gi signaler om
lønnsomheten av langsiktige investeringer i ny produksjonskapasitet.
Regjeringen vil prioritere at markedsløsninger kan
bringe frem mer av fleksibiliteten i energisystemet. Ved å legge
til rette for bruk av ny teknologi, kan nye kundegrupper delta mer
aktivt i kraftmarkedet.
Regjeringen vil legge til rette for en samfunnsmessig
rasjonell utbygging av strømnettet i hele landet. Et strømnett med
tilstrekkelig overføringskapasitet er en forutsetning for god forsyningssikkerhet. Det
vises til at overføringsnettet for kraft mot utlandet også er viktig
for norsk forsyningssikkerhet.
Strømnettet må bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell
måte, de samlede gevinstene for samfunnet ved et tiltak må overstige
de samlede kostnadene. I en slik vurdering vil det også være viktig
å ta hensyn til muligheter nye teknologiske løsninger i energisystemet
gir.
Regjeringen mener det er viktig at nettselskapene i
plan- og konsesjonsprosesser har transparente kostnadsanslag og
at usikkerhetselementene er identifisert.
Regjeringen legger vekt på at de samlede virkemidlene,
både kravene til konsesjonssøknader og den økonomiske reguleringen,
skal bidra til transparens rundt kostnadsutviklingen i transmisjonsnettinvesteringer.
Regjeringen legger til grunn at nettselskap,
lokale og sentrale myndigheter og næringsliv samarbeider godt i
forbindelse med store nettinvesteringer.
Regjeringen ser utviklingen i strømnettet i
sammenheng med ny kapasitet for produksjon av fornybar energi og
nytt forbruk.
Regjeringen vil legge til rette for lønnsom
produksjon av fornybar energi i Norge. Regjeringen mener dette i
størst mulig grad bør skje i et kraftmarked der kraftproduksjon
bygges ut etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Regjeringen fortsetter
også innsatsen for å bidra til utvikling og bruk av nye teknologier
for fornybar energi.
Regjeringen ønsker en mer effektiv konsesjonsbehandling,
og foreslår også at Samlet plan for vassdrag avvikles – for å forenkle
prosessen frem mot konsesjon. Regjeringen vil legge til rette for
en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft.
Olje- og energidepartementet sikter på å oppnevne
en ekspertgruppe som skal gi anbefalinger om omlegging av ordningene
med konsesjonskraft og -avgift for vannkraft. Formålet er å oppnå
en effektiv og samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannkraftressursene
på en bedre måte. Forslag til regelverksendringer må samtidig vurderes
opp mot eksisterende plikter til å avgi konsesjonskraft til kommuner
og fylkeskommuner og betale konsesjonsavgifter.
Regjeringen vil øke oppmerksomheten om vannkraftreguleringenes
bidrag til flomdemping.
Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer
i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygging. De miljøforbedringer
som kan oppnås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.
I de nærmeste årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon
av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.
Regjeringen vil at konsesjonspolitikken for
ny vannkraft etter 2020 i større grad skal vektlegge evnen til å
produsere når behovet er størst. Utbygging av små vannkraftverk
bidrar til noe næringsutvikling lokalt, men medfører også et stort
antall inngrep og produksjonen er ofte størst i de delene av året
med minst kraftbehov.
Regjeringen legger til grunn at det er viktig
å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen.
Vassdragsvernet ligger i hovedsak fast. I særskilte tilfeller med
vesentlig samfunnsnytte, for eksempel i form av vesentlig flom-
og/eller skreddempende effekt, og akseptable miljøkonsekvenser, bør
det kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede
vassdrag. For å opprettholde helheten i vassdragsvernet, vil regjeringen
gå inn for å styrke verneverdier i enkelte vassdrag som inngår i Verneplan
for vassdrag gjennom områdevern etter naturmangfoldloven.
Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig
utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Olje- og energidepartementet
vil utarbeide en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft
på land. Det tas også sikte på å klargjøre hvilke havområder det
kan være aktuelt å åpne for søknader om konsesjon for vindkraft
til havs.
Regjeringen vil ikke innføre nye mål under elsertifikatsystemet
etter at fristen for det eksisterende systemet løper ut i 2021.
Det vises til at utviklingen av fremtidens energisystem må skje
på en måte som ikke svekker verdien av de fornybare energiressursene.
Regjeringen mener det er viktig å ta vare på
og utvikle kraftverk som har disse egenskapene, og ønsker at det
gjennomføres lønnsomme investeringer, reinvesteringer, opprustning
og utvidelse i vannkraft. Formålet er å opprettholde og videreutvikle
reguleringsevnen i det norske vannkraftsystemet. Regjeringen legger
til grunn at utnyttelsen av vassdragene skjer på en måte som ivaretar
viktige miljøverdier.
Samlet plan for vassdrag angir en utbyggingsrekkefølge
for stor vannkraft, der formålet er at de beste og minst konfliktfylte
prosjektene skal realiseres først. Samlet plan har vært et nyttig
verktøy for å redusere konfliktene i norsk vannkraftutbygging og
har gitt en god oversikt over ressursene. Regjeringen mener at Samlet
plan i dag har liten praktisk nytte, og vil avvikle ordningen som
forvaltningsverktøy. Den resterende prosjektporteføljen er liten,
og planen er ikke oppdatert siden siste behandling i Stortinget
i 1993. Det medfører at mye av informasjonen om prosjektene er utdatert.
Konsesjonsbehandlingen skal sikre at prosjekter med uakseptable
miljøvirkninger, eller som innebærer dårlig ressursutnyttelse, ikke
blir realisert.
Selv om Samlet plan avvikles som forvaltningsverktøy,
vil fortsatt relevant kunnskap som ble innhentet i arbeidet med
planen kunne brukes i konsesjonsbehandlingen.
Departementet vil utrede og legge frem et lovforslag
som gir konsesjonsmyndigheten adgang til å gi tidlig avslag i større
vann- og vindkraftsaker. Tiltak som medfører vesentlige negative
virkninger for miljø eller annen arealbruk, eller har svak prosjektøkonomi,
bør kunne gis tidlig avslag. Adgangen til å gi tidlig avslag vil
fylle noe av den samme funksjonen som behandling etter Samlet plan,
men uten en forutgående administrativ behandling som nå. Det vil
i den enkelte sak være opp til konsesjonsmyndigheten å bestemme
om adgangen til tidlig avslag skal benyttes.
En avvikling av Samlet plan innebærer en forenkling
ved at alle større vannkraftprosjekter i vassdrag som ikke er vernet,
kan konsesjonsbehandles på ordinær måte med melding, konsekvensutredning
og søknad.
Regjeringen ønsker å legge til rette for at
potensialet for opprustning og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres.
Selv om norske vannkraftverk er godt vedlikeholdte, er gjennomsnittsalderen
høy. Når det uansett må investeres, eller gjøres endringer i kraftverkene
som kan medføre stans, er det viktig at mulighetene for opprustning
og utvidelse blir vurdert samtidig.
Regjeringen vil legge opp til at konsesjonsbehandling
av opprustnings- og utvidelsesprosjekter blir prioritert.
For mange kraftverk vil det bli gjennomført
revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner de nærmeste
årene. Der det er mulig, vil konsesjonsmyndighetene legge opp til
en samordnet behandling med opprustnings- og utvidelsesprosjekter
i samme vassdrag. Opprustnings- og utvidelsesprosjekter er unntatt
fra kravene om melding.
Regjeringen vil effektivisere saksbehandlingen og
delegere myndighet til å treffe vedtak i mindre saker om vassdragsreguleringer
til NVE.
Olje- og energidepartementet sikter på å oppnevne
en ekspertgruppe som skal gi anbefalinger om omlegging av ordningene
med konsesjonskraft og -avgift for vannkraft. Mesteparten av det
kjente potensialet for opprustning og utvidelse er omfattet av Samlet
plan. Forslaget om å avvikle behandlingen etter Samlet plan er derfor
også et bidrag til å få frem disse prosjektene på en enklere måte
enn i dag.
Regjeringen legger til grunn at det er viktig
å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen.
Verneplan for vassdrag ligger i hovedsak fast. Mange av de vernede
vassdragene er samtidig nasjonale laksevassdrag.
I særskilte tilfeller med vesentlig samfunnsnytte, for
eksempel i form av vesentlig flom- og/eller skreddempende effekt,
og akseptable miljøkonsekvenser, mener regjeringen det bør kunne
åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede vassdrag.
I slike tilfeller kan det være aktuelt for regjeringen å komme tilbake
til Stortinget med konkrete forslag om å åpne for konsesjonsbehandling.
Verneplan for vassdrag er først og fremst et
vern mot vannkraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn
til ved andre typer tiltak. For å opprettholde helheten i vassdragsvernet
vil regjeringen samtidig gå inn for å styrke verneverdier i enkelte vassdrag
som inngår i Verneplan for vassdrag gjennom områdevern etter naturmangfoldloven.
Regjeringen mener fylkeskommunene bør vise tilbakeholdenhet
med å sette i gang flere planprosesser i vernede vassdrag.
Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer
i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygging, blant annet som
en oppfølging av vanndirektivet. De miljøforbedringer som kan oppnås
må veies opp mot tap i utslippsfri kraftproduksjon, reguleringsevne
og flomdempingskapasitet.
Ved pålegg om miljøforbedringer for eksisterende
vannkraftverk, vil vassdragsmyndighetene legge vekt på å finne frem
til tilpassede tiltak som ivaretar økologien i vassdragene. I arbeidet
med de regionale vannforvaltningsplanene har det vært særlig oppmerksomhet
om regulerte vassdrag, og hensynet til laksefisk og truede arter
som for eksempel elvemusling.
Nye vassdragskonsesjoner kan revideres 30 år
etter at konsesjonen ble gitt, og alle eldre reguleringskonsesjoner
kan revideres senest i 2022. En revisjonssak kan være svært tid-
og ressurskrevende. Dette innebærer at det kan ta lang tid å få
til miljøforbedringer. Regjeringen vil trappe opp arbeidet med revisjonssaker
slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme miljøforbedringer blir gjennomført
raskere.
Regjeringen vil utrede hvordan dagens naturforvaltningsvilkår,
eller andre effektive virkemidler, mer rasjonelt enn i dag kan gjøres
gjeldende for i første omgang vassdrag med konsesjon der det er
kjente miljøproblem. Regjeringen vil bruke standardvilkåret for
naturforvaltning mer aktivt for å forbedre tilstanden i utbygde
vassdrag.
Regjeringen legger opp til at vektlegging av flomdempende
effekt blir enda viktigere i fremtidig konsesjonsbehandling. Flomdemping
vil være et sentralt tema når fordeler og ulemper ved nye reguleringer
skal avveies under konsesjonsbehandlingen.
Olje- og energidepartementet tar sikte på å
oppnevne en ekspertgruppe som skal gi anbefalinger om omlegging
av ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift for vannkraft.
Departementet legger opp til at ekspertgruppen skal ha økonomisk
og juridisk kunnskap om energi- og vassdragsområdet, og at vassdragskommunene
skal være representert i gruppen.
Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig
utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Norge har gode vindressurser,
og vindkraften har en produksjonsprofil som er godt tilpasset det
norske forbruket over året.
Vindkraftanlegg er arealkrevende, og det er
nødvendig med gode avveininger av viktige miljø- og samfunnshensyn.
Regjeringen vil legge opp til en politikk som demper konflikter
og bidrar til at de beste lokalitetene blir valgt.
Regjeringen vil legge forholdene til rette for
investeringer i lønnsomme vindkraftprosjekter i Norge. Olje- og
energidepartementet vil utarbeide en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling
av vindkraft på land. Det tas også sikte på å klargjøre hvilke havområder
det kan være aktuelt å åpne for søknader om konsesjon for vindkraft
til havs.
Regjeringen vil stramme inn praksis for behandlingen
av søknader om utsatt frist for idriftsettelse for vindkraftkonsesjoner.
Ved behandlingen av søknader om forlenget frist, vil det blant annet
bli lagt vekt på i hvilken grad det foreligger tilstrekkelig konkrete planer
om å realisere prosjektet.
Regjeringen mener at en nasjonal ramme for vindkraft
vil bidra til forutsigbarhet, og en mer effektiv konsesjonsbehandling
av fremtidige vindkraftprosjekter. Olje- og energidepartementet
vil, sammen med berørte departementer, utarbeide en nasjonal ramme
for konsesjonsbehandling av vindkraft på land. Nødvendig involvering
av lokalt og regionalt folkevalgt nivå, og andre berørte interesser,
vil bli avklart som del av arbeidet.
Regjeringen vil fortsette å vektlegge kommunenes
syn i behandlingen av konkrete vindkraftprosjekter.
Regjeringen mener at utbygging av vindkraft
til havs i større skala ikke er realistisk i Norge på kort til mellomlang
sikt. Norge har fortsatt betydelige vannkraftprosjekter og vindkraftprosjekter
på land som kan utbygges til en vesentlig lavere kostnad enn det som
er tilfelle for vindkraft til havs.
Et hovedelement i regjeringens strategi for
havenergi er å styrke satsingen på forskning, både for å bidra til
teknologiutvikling og for å få kostnadene ned.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å effektivisere
konsesjonsbehandlingen. Flere tiltak kan forenkle og forbedre konsesjonsprosessen
innenfor de rammer som er fastsatt. Vedtakene skal være basert på
god kunnskap og være godt begrunnet.
Energiprosjekter skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme
for å kunne få konsesjon. Det betyr at fordelene for samfunnet må
overstige ulempene. Departementet vil gjennomgå metodikken for beregning
av prissatte konsekvenser i konsesjonsbehandlingen for å få et enda
bedre beslutningsgrunnlag i den enkelte sak, og for å kunne sammenligne
teknologier og prosjekter.
Det vises til at inngrepsfrie naturområder (INON)
ikke lenger brukes som verktøy i arealpolitikken. Samtidig kan store
sammenhengende naturområder med urørt preg ha stor verdi for naturmangfold,
friluftsliv og landskap. Det vil derfor fortsatt bli gjort konkrete
vurderinger av eventuelle konsekvenser for slike områder i konsesjonsbehandlingen.
Regjeringen går inn for at konsultasjoner med Sametinget
skal samordnes med systemet for innsigelse i konsesjonssaker. Gjennom
innsigelse får Sametinget påvirket vedtakene tidligere i prosessen. Det
sikrer en hensiktsmessig prosess for å avklare konflikter med samiske
interesser, samtidig som det kan gi en mer effektiv saksbehandling
både for konsesjonsmyndigheten og Sametinget.
Ved kraftutbygginger som kan gi mer enn 20 000 naturhestekrefter,
eller hvis betydelige interesser står mot hverandre, skal saken
forelegges Stortinget før Kongen i statsråd eventuelt gir konsesjon.
Det følger av vassdragsreguleringsloven at slik foreleggelse skal
skje «med mindre departementet finner det unødvendig».
Regjeringen vurderer om lovbestemmelsene som nå
gjelder for foreleggelse av enkeltsaker om vassdragsreguleringer
for Stortinget er hensiktsmessig utformet – ut fra hensynet til
forenklinger i konsesjonsbehandlingen og uten at det skal gå på
bekostning av en forsvarlig saksbehandling. I sakene om avslag på
søknader om konsesjon for vassdragsreguleringer mener regjeringen
at den generelle klageadgangen er tilstrekkelig for å sikre en forsvarlig
behandling.
Elsertifikatmarkedet ble innført i 2012 og vil
bidra til ny produksjon av fornybar kraft på til sammen 28,4 TWh
i Norge og Sverige fra 2020. Norge skal finansiere 13,2 TWh av dette,
tilsvarende 9–10 pst. av dagens kraftproduksjon i Norge. Elsertifikatordningen
ble etablert som del av Norge og Sveriges gjennomføring av forpliktelsene
under fornybardirektivet. Foreløpige beregninger tyder på at begge
land allerede nå har nådd målene i fornybardirektivet. Både Norge
og Sverige, sammen med Island, har langt høyere andeler fornybar
energi enn andre land i Europa.
Avtalen mellom Norge og Sverige om et felles marked
for elsertifikater løper til 2036. Godkjent produksjon som settes
i drift i 2020 vil derfor motta elsertifiktater i 15 år. I januar
2016 var det godkjent anlegg med en normalårsproduksjon på 2,2 TWh
i Norge og 11,6 TWh i Sverige. Fordelingen kan endre seg frem mot
2020.
Regjeringen er opptatt av at de to landenes
myndigheter opptrer forutsigbart, og på en måte som ikke påvirker
prisen i elsertifikatmarkedet på uheldig måte.
Regjeringen har søkt å justere rammebetingelser under
elsertifikatordningen på norsk side med sikte å gjøre disse mer
harmonisert med svenske rammebetingelser. Full harmonisering av
alle rammebetingelser er ikke sannsynlig.
Regjeringen vil ikke innføre nye mål under elsertifikatsystemet
etter at fristen under det eksisterende systemet løper ut i 2021.
Regjeringen vil legge til rette for et kraftmarked der
kraftproduksjon bygges ut etter lønnsomhet basert på prissignaler.
Det nordiske kraftmarkedet ligger an til å ha et stort kraftoverskudd
i mange år fremover, og lønnsomheten for eksisterende fornybarproduksjon
er i dag under press.
Regjeringen legger til grunn at økte handelsmuligheter
for kraft mellom land og utsiktene til en gradvis økning av prisene
i det nordiske og europeiske kraftmarkedet som følge av reformer
i kvotesystemet, gir forventninger om at investeringer i både vindkraft,
vannkraft og andre fornybarteknologier vil få bedre lønnsomhet frem
mot 2030.
Ordningen med opprinnelsesgarantier er til vurdering
i forbindelse med EUs arbeid med et revidert fornybardirektiv. Norske
synspunkter fremmes i dette arbeidet.
I henhold til EUs fornybardirektiv, har kraftprodusentene
rett på å få utstedt en opprinnelsesgaranti for strøm fra anlegg
som utnytter fornybare kilder som vannkraft og vindkraft. En opprinnelsesgaranti er
et bevis på at det er produsert en megawattime (MWh) elektrisitet
fra en spesifisert energikilde.
EUs elmarkedsdirektiv gjør leverandørene forpliktet
til å oppgi fornybarandelen ved salg av strøm til sluttbrukere.
I Norge er det lagt til rette slik at leverandørene kan bruke opprinnelsesgarantier
i varedeklarasjon for strøm. I henhold til elmarkedsdirektivet,
kan produksjonsstatistikken i det enkelte land benyttes til varedeklarasjon,
men i internasjonale sammenhenger varierer praksisen.
Regjeringen legger til grunn at verdien av den norske
fornybare kraftproduksjonen sikres best gjennom et stramt kvotemarked
for CO2 og tilgang til de europeiske
markedene.
Regjeringen legger til grunn at utviklingen
på fjernvarmeområdet i stor grad vil være knyttet til utvidelse
av eksisterende anlegg.
Regjeringen legger opp til å fjerne konsesjonsordningen
for fjernvarme etter energiloven og gjennomføre nødvendige tilpasninger
i regelverket. Dette vil også medføre endringer i plan- og bygningsloven. Regjeringen
legger til grunn at endringene ikke skal være til hinder for forenklinger
og reduserte byggekostnader.
Regjeringen vil vurdere hvorvidt det fortsatt
er grunnlag for å opprettholde dagens innretning av regelverket
om tilknytningsplikt til fjernvarme.
Det vises til at i anmodningsvedtak nr. 391
er regjeringen bedt om å vurdere virkemidler for å fase ut bruken
av fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv,
jf. Innst. 192 S (2014–2015). Andelen fossil olje som brensel i
fjernvarme har over tid vært synkende og fjernvarmebransjen er aktiv
for å redusere bruk av fossil olje til spisslast. Større vekt på
utslippsreduksjoner i Enovas arbeid gjør at overgang fra fossil
olje til fornybare ressurser blir viktig for Enova fremover.
Regjeringen ønsker å se anmodningsvedtaket om virkemidler
for å fase ut bruken av fossil olje i fjernvarme i sammenheng med
anmodningsvedtakene knyttet til forbud mot bruk av fossil olje til
oppvarming i bygninger.
Regjeringen vil legge til rette for lønnsom
produksjon av fornybar energi i Norge. Samtidig skal energibruken
blir mer effektiv og klimavennlig, og utviklingen skal skje innenfor
økonomiske og miljømessig bærekraftige rammer. Regjeringen vil utvikle og
tilrettelegge energisystemet for en mer effektiv og klimavennlig
bruk av energi i alle samfunnssektorer.
Regjeringen foreslår å fastsette et ambisiøst
og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering. Målet
er å redusere energiintensiteten (energibruk/BNP) med 30 pst. innen
2030. Målet skal bidra til at vi lykkes i å effektivisere bruken
av energi ytterligere. Økt bruk av elektrisitet for å erstatte mindre klimavennlige
energikilder må skje parallelt med at vi bruker elektrisiteten mer
effektivt.
Regjeringen legger opp til at Olje- og energidepartementet
inngår ny avtale med Enova for perioden 2017–2020 basert på den
eksisterende styringsmodellen.
Regjeringen vil at Enova fortsatt skal ha stor
faglig frihet til å utvikle virkemidler og tildele støtte til enkeltprosjekter.
Finansieringsløsningen gjennom Energifondet har
gitt god forutsigbarhet og fleksibilitet i Enovas arbeid. De langsiktige
rammene gjør det mulig for Enova å gå inn i enkelte store prosjekter
og mange forskjellige satsinger på enkeltområder.
Regjeringen legger opp til at Enovas overordnede
mål skal være reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet
for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar
til reduserte klimagassutslipp. Enova kan rekruttere prosjekter
fra alle sektorer. Olje- og energidepartementet vil vurdere nærmere
hvordan kvantitative resultatmål på reduserte klimagassutslipp og
styrket forsyningssikkerhet for energi kan utformes til bruk i neste
styringsavtale med Enova.
Regjeringen ønsker å dreie oppmerksomheten i energipolitikken
fra støtte til kjente produksjonsteknologier over mot innovasjon
og utvikling av nye energi- og klimaløsninger tilpasset fremtidens
behov. Enova skal bidra til økt hastighet og volum på innovasjon
på området.
For Enova er utvikling av ny energi- og klimateknologi
i industrien er et stort og voksende arbeidsområde. Enova kan bidra
til prosjekter både i eksisterende og nye industrier, samt i petroleumssektoren.
Regjeringen har gitt Enova i oppdrag å bidra
til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren. Enova skal være
en pådriver for teknologiutvikling, som bidrar til reduserte klimagassutslipp
også på transportområdet.
Regjeringen vil legge til rette for bruk av
landstrøm i norske havner. Enova skal være med på å bygge opp under
en markedsbasert utvikling av landstrøm. Det er aktuelt å tilby
investeringsstøtte i en overgangsperiode. Det ilegges lav sats på
elavgift ved kjøp av landstrøm til skip
Regjeringen legger opp til at satsingen på landstrøm
skal være markedsbasert, som innebærer at markedsaktører skal eie
og drifte anleggene. De havnene og fartøystypene med størst potensial
skal prioriteres.
Enova skal være med på å bygge opp under en markedsbasert
utvikling av landstrøm. Rederier som ønsker å bygge om skip slik
at de kan kobles til landstrømanlegg, kan søke investeringsstøtte
gjennom Enovas programmer for energitiltak i skip.
Som ledd i arbeidet med å legge til rette for
økt bruk av landstrøm i norske havner, er elavgiften satt ned fra
ordinær til redusert sats for landstrøm til skip.
Regjeringen har skjerpet energikravene i byggteknisk
forskrift (TEK 10) til passivhusnivå, i tråd med klimaforliket.
Både i nye bygg og i eksisterende bygg kan det være
aktuelt å installere energiløsninger for egenproduksjon i bygget.
Tradisjonelt har fyring med fossil olje og ved fungert godt i samspill
med kraftsystemet og bidratt til å begrense effektbelastningen.
Regjeringen arbeider med å fase ut fyring med fossil olje i bygg.
Regjeringen tar sikte på å overføre den videre driften
og utviklingen av energimerkeordningen for bygninger fra NVE til
Enova. Overføringen inkluderer også ordningen for energivurdering
av tekniske anlegg. Tilsynsaktiviteten knyttet til ordningene vil fortsatt
bli ivaretatt av NVE.
Regjeringen vil videreutvikle energimerkeordningen
og se den i sammenheng med andre virkemidler. Man vil gjennomgå
energimerkeordningen med sikte på å gjøre ordningen enda bedre enn
i dag.
Regjeringen arbeider med utforming av et forslag
til forbud mot fyring med fossil olje i boliger og til grunnlast
i øvrige bygg i 2020. Regjeringen vurderer om forslaget til forbud
også bør omfatte spisslast i alle bygg. Regjeringen vil se på virkemidler
for å fase ut bruken av fossil olje i fjernvarme i sammenheng med
forslaget.
I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:10
S (2014–2015), Innst. 147 S (2014–2015) fattet Stortinget følgende
anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan fossil energibruk i Norge kan erstattes med fornybare
energikilder som tilpasning til lavutslippssamfunnet.»
Regjeringen vil legge til rette for lønnsom
utbygging av fornybar energi og mer effektiv og klimavennlig bruk
av energi i Norge gjennom politikken for fremtidens energisystem.
Enova er en viktig del av virkemiddelbruken på disse områdene.
Regjeringen vil legge til rette for å erstatte
fossil energibruk med fornybar energi. Regjeringen vil legge til
rette for at den siste delen av bruken av fossil olje fases ut i
husholdninger og tjenesteyting gjennom å
utforme et forslag
til forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast
i øvrige bygg i 2020
vurderer om forslaget til forbud også bør
omfatte spisslast i alle bygg
se på virkemidler for å fase ut bruken
av fossil olje i fjernvarme i sammenheng med forslaget til forbud
mot bruk av fossil olje til oppvarming i bygg.
Regjeringen har gitt Enova i oppdrag å bidra
til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren.
Regjeringen vil
bidra til reduserte
klimagassutslipp fra transportsektoren gjennom Enova
legge til rette for landstrøm i flere norske
havner
sørge for at utvikling av ny og umoden
teknologi for utslippsreduksjoner i skipsfarten tillegges vekt i
utarbeidelsen av ny avtale og mandat for Enova
følge opp Stortingets vedtak om rettighetsfestet støtte
til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil.
Regjeringen bidrar til overgang fra bruk av
fossil til fornybar energi gjennom
å legge til rette
for at tilgangen på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn
for norsk industri
Enovas satsing på ny energi- og klimateknologi
at petroleumssektoren er underlagt både
CO2-avgift og kvoteplikt
DEMO 2000 sine bidrag til mer miljøvennlig
og energieffektiv teknologi.
Regjeringens tiltak i strategien for CO2-håndtering omfatter forskning, utvikling
og demonstrasjon, arbeidet med å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg,
transport, lagring og alternativ bruk av CO2 og internasjonalt
arbeid for å fremme CO2-handtering.
Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett
fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst
og -lagring innen 2020. Regjeringen har besluttet å igangsette arbeidet
med mer detaljerte studier av muligheter for fullskala demonstrasjonsanlegg
for CO2-håndtering i Norge. Arbeidet
innebærer å studere løsninger for fangst-, transport- og lagring
av CO2.
Regjeringen vil satse videre på forskning og
utvikling, bl.a. inngår en fortsatt satsing på CLIMIT, forskningssentre
for miljøvennlig energi (FME) og internasjonale forskningsaktiviteter.
Regjeringen vil satse på forskning og utvikling av
teknologier innenfor produksjon, lagring og bruk av hydrogen.
Regjeringen vil legge til rette for norsk deltakelse i
internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid og i internasjonale
prosjekter knyttet til hydrogen.
I forbindelse med Enovas neste avtaleperiode
vil regjeringen legge til rette for at Enova har et støttetilbud
for hydrogenfyllestasjoner. Enova skal følge utviklingen i markedet
for hydrogenkjøretøy tett, og bidra til å redusere barrierer for
et velfungerende marked for hydrogen som drivstoff.
Regjeringen vil legge til rette for bruk av
naturgass. Kjøp og salg av naturgass skal skje gjennom kommersielle
forhandlinger.
Departementet har hatt et forslag til endringer
i naturgassloven på høring som en oppfølging av tredje gassmarkedsdirektiv
2015.
I høringen av endringer i naturgassloven mente flere
at det er manglende konkurranse i markedet for LNG. Regjeringen
viser til at det er gitt investeringsstøtte til mange av de regionale
anleggene. Bakgrunnen for å støtte utviklingen av småskala LNG var
at gass skulle bli tilgjengelig for flere. Det var en forutsetning
i støtteordningen at anleggene skulle være teknisk tilrettelagt
for tredjepartsadgang.
Departementet vil vurdere tiltak, herunder lovregulering,
rettet mot LNG-anlegg av en viss størrelse for å sikre tredjepartsadgang
til LNG-tanker med ledig kapasitet.
Følgende forslag i Dokument 8:51 S (2015–2016)
behandles i denne innstilling:
«I
Stortinget ber regjeringen:
1.
Øke støtten gjennom Enova til utbygging av ladestasjoner for elbiler
og sørge for at disse dimensjoneres slik at de kan imøtekomme den
teknologiske utviklingen som foregår. Dette vil innebære en utbygging
som sikrer tilstrekkelig effektkapasitet på selve ladestasjonen
og i elektrisitetsnettet.
2. Etablere en støtteordning
for utbygging av infrastruktur for hydrogenbasert transport, slik
at hydrogenbaserte kjøretøy kan innpasses i det norske markedet.
3.
Utrede en støtteordning for nullutslippslastebiler og nullutslippsbusser,
der dette er hensiktsmessig, for å dekke hele eller deler av merkostnadene
transportører får ved å velge nullutslippsteknologi.
4.
Følge opp arbeidet fra Grønn skattekommisjon og utrede bruk av fleksibel
veibruksavgift som varierer med geografisk plassering og utslippsintensitet
i drivstoffet.
5. Forsterke omleggingen av avgiftssystemet
til fordel for null- og lavutslippsbiler slik at biler med klimagassutslipp
over tid fases ut.
6. Legge til rette for økt bruk
av fornybart drivstoff (biodrivstoff) med økt innblanding opp mot
40 pst. i transportsektoren. Dette må også vurderes for mobile kilder
som traktorer og anleggsmaskiner innen 2030.
7. Sørge
for at fossil energibruk i nybilsalget av person- og varebiler gradvis
fases ut. Avgiftssystemet innrettes slik at alle nybilsalg i 2025
skal baseres på lav- og/eller nullutslippsløsninger. Fra 2030 skal avgiftssystemet
innrettes slik at tilnærmet 100 pst. av nybilsalget er basert på
nullutslippsteknologi.
8. Legge til rette for utvikling
og innføring av fornybart drivstoff innen innenriks luftfart.
9.
Legge til rette for utvikling og innføring av lav- og nullutslippsteknologi
for gjenværende dieselstrekninger på jernbane.»
«II
Stortinget
ber regjeringen:
1. Øke fondet for klimateknologi,
fornybar energi og energiomlegging til 100 mrd. kroner i 2017, styrke
dette ytterligere fram til 2020 i og med at Enova tilføres nye oppgaver.
2.
Utvikle et program for fullskala CCS på norske industriutslipp i
samarbeid mellom Gassnova og Enova hvor staten aktivt bidrar til
realisering av minimum ett fullskala anlegg for fangst av CO2 innen 2020 med program og virkemidler
for å forsterke denne satsingen fram til 2025.
3.
Åpne for at Enova kan støtte næringsaktører som vil produsere strøm
fra fornybar energi til eget forbruk og som ikke nødvendigvis er
koblet til nettet.
4. Utfordre handlingsrommet i
EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for
nye store investeringer i klimavennlig industri i Norge, herunder
garantiordninger som ligger innenfor regelverket om statsstøtte
i EØS-avtalen.
5. Etablere sterkere ordninger for
pilotering/uttesting av ny teknologi, herunder demonstrasjonsanlegg,
hvor også driftsdeltakelse inkluderes.
6. Etablere
et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren og
slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet
bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som en del av eller
som et supplement til «veikartet for høy produksjon og lave utslipp»
som partene i næringen nå utarbeider. Målet er at nye installasjoner
som har et driftspotensial utover 2050 driftes etter et slikt prinsipp.
7.
Gjennom Enova legge til rette for overføring av teknologi for lave
utslipp fra oljeindustrien til andre næringer og til sluttbrukere
av olje og gass.»
«III
Stortinget ber
regjeringen:
1. Etablere samarbeid mellom stat og
kommune om utbygging av infrastruktur for landstrøm ved alle relevante
havner.
2. Bidra til at alle fergestrekninger, der
dette er mulig og kan gjennomføres, elektrifiseres innen 2030. Videre
må lavutslippsteknologi vurderes og benyttes. Norges mulighet for
å utvikle de maritime næringsklyngene til å bli verdensledende på
lav- og nullutslippsteknologi innenfor skipsfarten må vektlegges.
3.
Etablere et større forsknings- og teknologiprogram for å utvikle
null- og lavutslippsløsninger i maritim sektor.
4.
Legge til rette for at LNG (flytende naturgass) som drivstoff blir
mer tilgjengelig for skipsfarten.
5. Etablere landstrøm
for alle større havneanløp.
6. Utvikle et program
for smarte byer i Norge gjennom bruk av informasjonssystemer og
kommunikasjonsteknologi for å levere bedre tjenester til innbyggerne,
forbedre energieffektiviteten, kollektivtransporten og avfallssystemene,
og bidra til en grønnere byplanlegging.»
«VII
Stortinget
ber regjeringen:
1. Utvikle et sterkt norsk lederskap
internasjonalt innen fornybar energi og energiinfrastruktur.
2.
Opprettholde regnskogsatsingen på et høyt nivå.
3.
Øke garantirammen i GIEKs (Garantiinstituttet for eksportkreditt)
u-landsordning, for å legge til rette for eksport av norsk fornybarkompetanse.
4.
Styrke INTPOW.
5. Opprettholde og forsterke utenlandssatsingen til
et sterkt offentlig eid Statkraft. Dette forutsetter en forutsigbar
og stabil utbyttepolitikk over tid.
6. Vurdere om
Statens pensjonsfond utland også bør kunne investere i unotert infrastruktur
for fornybar energiproduksjon.
7. Vurdere hvordan
staten i større grad kan bidra til investeringer i fornybar infrastruktur
globalt.»