Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli, og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne
Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at det er fremmet
to representantforslag som omhandler samme tema. Komiteen legger derfor til
grunn at begge representantforslagene fra henholdsvis Sosialistisk
Venstreparti og Arbeiderpartiet om kystruten/miljøkrav – behandles
samlet i denne saken.
Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet
19. september 2017 la ut anbud for kystruten fra 2021–2030, med
anbudsfrist 3. januar 2018 – og at alle havner på ruten fortsatt
skal betjenes daglig med kontrakt på 10 år, med mulighet for å forlenge
med ett år.
Komiteen har videre merket
seg at Samferdselsdepartementet har avtale med Hurtigruten AS for
perioden 2012–2019 – med mulighet for forlengelse med 1 år. Komiteen noterer
seg at endelig beslutning om å forlenge avtalen med ett år vil bli
fattet i løpet av anbudsprosessen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, er tilfreds med at det for første gang er stilt
miljøkrav til kystruteavtalen, og merker seg at anbudet omfatter
klima- og miljøkrav som skal sikre at CO2-utslippene
fra skipene som betjener ruten, blir betydelig lavere enn i dag,
at skipene er tilrettelagt for landstrøm og benytter landstrøm der
det er tilgjengelig i havn, samt at tungolje ikke kan benyttes som
drivstoff. Kravene innebærer at CO2-utslippene
reduseres med minimum 25 pst. fra dagens nivå.
Flertallet er kjent med at
vi har flere år bak oss hvor anklager fra ESA om ulovlig statsstøtte
har skapt usikkerhet for både staten og Hurtigruten rundt inneværende
anbudskontrakt, men at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har kommet
til at det ikke foreligger ulovlig statsstøtte til Hurtigruten i
gjeldende avtale. Flertallet merker
seg at ESA har signalisert at det er viktig å legge til rette for
mer konkurranse ved fremtidig kjøp av tjenester i denne størrelsen.
Flertallet registrerer også
at Samferdselsdepartementet har hatt dialog med ESA i forberedelsene
til utlysning av ny konkurranse. Som svar på Samferdselsdepartementets
pre-notifisering i saken er ESAs foreløpige vurdering at anbudet
er utformet på en slik måte at det legger til rette for å unngå
ulovlig statsstøtte. ESA viser særlig til at anbudet er inndelt
i tre pakker for å åpne og tilrettelegge for reell konkurranse.
Flertallet vil understreke
viktigheten av at åpen og reell konkurranse om kystanbudet skal
legge grunnlag for et godt tilbud for kystbefolkning og næringsliv med
daglige anløp mellom Bergen og Kirkenes.
Flertallet vil også bemerke
at klimakrav i anbudet må gjenspeile beste tilgjengelige kommersielle
teknologi på området, være pris- og konkurransefremmende og tilfredsstille
ESAs krav i henhold til statsstøtteregelverk, samt at frist for
oppstart av nytt kystruteanbud må opprettholdes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at endring av anbudsvilkårene
vil bety at anbudene må avlyses og prosessen må startes på nytt.
Disse medlemmer mener dette
vil være uforsvarlig, og anbefaler at prosessen sluttføres i tråd
med de vilkårene som er satt i anbudsutlysningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er svært tilfredse med at
regjeringen har lagt inn miljøkrav i kystruteanbudet – med minimumskrav
om 25 pst. reduksjon i CO2-utslippene, og
registrerer samtidig at det er første gang miljøkrav er satt for
å oppnå redusert klimautslipp fra kystruten.
Disse medlemmer påpeker at
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag om 30 pst.
miljøvekting i anbudet vil medføre at anbudsprosessen må startes
på nytt, og at konsekvensen kan være at ny kontraktør ikke vil kunne
antas å være klar innen utløpet av dagens kystruteavtale, jf. brev
fra regjeringen v/Samferdselsdepartementet til transport- og kommunikasjonskomiteen
av 7. desember 2017.
Disse medlemmer er sterkt kritiske
til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremsetter forslag om
miljøvekting i anbud som setter kystanløpene i fare – uten å ha
klart for seg konsekvensene for lokalbefolkning og næringsliv langs
kysten, og oppfatter at motivasjonen bak forslagene er å oppnå lavere
CO2-utslipp.
Disse medlemmer vil derfor
anføre at forslagene om miljøvekting i anbudet slett ikke er en
garanti for at CO2-utslippene
reduseres mer enn minimumskravene regjeringen allerede har satt,
gjør.
Disse medlemmer vil påpeke
at Stortingets forslag til regjeringen om krav til 30 pst. miljøvekting
i anbud kun skal brukes der det er relevant, og anser at regjeringen
har redegjort godt i brevs form overfor transport- og kommunikasjonskomiteen
for hvorfor det ikke er relevant i denne anbudsutlysningen, hvor
vi særlig viser til at regjeringen har lagt vekt på at kravene som
stilles, ikke skal gå på bekostning av sikkerhet og regularitet,
og at de er teknologisk gjennomførbare før driftsstart.
Disse medlemmer viser for øvrig
til regjeringens brev til transport- og kommunikasjonskomiteen av
7. desember 2017 med kommentarer til alle de fremsatte forslagene.
Disse medlemmer støtter
dette.
Disse medlemmer konstaterer
derfor at konsekvensene av forslagene vil være at anbudet må lyses
ut på nytt. Reell konkurranse blir hindret, det blir konflikt med
konkurransevilkårene/ESA og/eller det medfører økte økonomiske kostnader.
Disse medlemmer registrerer
for øvrig at lønns- og arbeidsvilkår, samt krav til lærlingeordning, allerede
er ivaretatt i anbudsutlysningen.
Disse medlemmer legger til
grunn at Norge og norsk næringsliv har store muligheter til å ligge
i front med teknologisk utvikling og infrastruktur som legger til
rette for at kystruten og andre skip som jevnlig trafikkerer norskekysten,
i fremtiden kan ha fremdriftssystemer som både reduserer klimautslippene
og er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Disse medlemmer viser til varsel
i klimameldingen (Meld. St. 41 (2016–2017) om at regjeringen i løpet
av 2018 skal legge frem en «nasjonal plan for infrastruktur for
alternativ drivstoff i transportsektoren», og at man herunder vil
legge frem vurderinger for «utrullering av elektrisitetsforsyning
for fartøy».
Disse medlemmer viser også
til Enovas støtteordninger for blant annet landstrøm i havner, og
vedtak i Innst. 2 S (2017–2018):
«Stortinget ber regjeringen
sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip
i kommunal eller privat regi.»
Disse medlemmer finner det
naturlig å be regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av «nasjonal plan
for infrastruktur i transportsektoren» i løpet av 2018 særlig vurdere
kostnader og teknologiske fremtidsmuligheter ved utrullering av
land- og ladestrøm i kystrutehavnene.
Disse medlemmer ber likeledes
regjeringen vurdere konsekvenser og muligheter for å sette krav
om bruk av landstrøm for utenlandske skip som frekventerer norske
havner, samt vurdere ulike sider ved å sette krav til utslippsfri
fremdrift for utenlandske skips besøk i utvalgte norske farvann
– for eksempel i verdensarvområder, fjorder, på Svalbard og lignende.
Det samme gjelder vurdering av forbud mot utslipp av vann fra utenlandske
skip innenfor de samme områdene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at Samferdselsdepartementets utsendte anbud for kystruten 2021–2030
er for lite ambisiøst. Disse
medlemmer ønsker å fremme forslag som bedrer miljøvektingen,
slik at anbudet for kystruten Bergen–Kirkenes 2021–2030 også skal
bidra til endringer i retning mindre utslipp fra fartøyene og mer
miljøtilpassede havner.
Kystrutens daglige
seilinger langs norskekysten mellom Bergen og Kirkenes med anløp
i 34 havner er et viktig tilbud for lokalbefolkningen, også når
det gjelder frakt av gods langs kysten, herunder kjøle- og frysevarer. Det
er viktig også i framtiden å ha ei gjennomgående, daglig rute til
alle de havnene som anløpes i dag. Mer gods på sjø er et vedtatt
politisk mål som er miljøvennlig, og som avlaster vegnettet.
Med Paris-avtalen
har Norge forpliktet seg til å redusere klimautslippene ned mot
null for å nå klimamålene på godt under to grader. Det krever en
rask omlegging til fornybare og utslippsfrie løsninger i transportsektoren.
Disse medlemmer mener at bruk
av offentlig innkjøpsmakt, der det blir stilt strengere krav til
energieffektivitet og utslipp, har gjort Norge verdensledende innen
maritim leverandørindustri på nullutslippsløsninger. Miljøvekting
har vist seg effektivt ved for eksempel ferjeanbud, og innen 2020
vil mer enn 50 ferjer være elektriske eller hybride. Hurtigruten
AS sine to nye ekspedisjonsskip som bygges med batteriløsning, klargjøres
også for å sette inn større batteripakker.
Kystrutens anbud
kan gi nye muligheter for norsk industri, dersom det innføres strengere
miljøkrav. Erfaringer fra ferjeindustrien viser at krav om høyteknologiske
løsninger i stor grad øker sannsynligheten for at skipene bygges
i Norge.
I det utlyste kystruteanbudet
er det stilt krav til reduksjon av CO2-utslipp
på 25 pst. i gjennomsnitt i hele anbudsperioden, og det er ingen
krav til reduksjon av NOX,
svovel og partikler. Dette er langt dårligere enn det industrien
kan levere, og det som trengs av utslippsreduksjoner for å nå klimamålene.
Dette er heller ikke i tråd med viktige stortingsvedtak som også
er relevante for Kystruteanbudet:
Vedtak nr. 79
(2015–2016), 3. desember 2015; i forbindelse med behandling av statsbudsjettet
for 2016, Innst. 2 S (2015–2016):
«Stortinget ber
regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle
offentlig anbud der det er relevant.»
Vedtak nr. 80,
3. desember 2015; i forbindelse med behandling av statsbudsjettet
for 2016, Innst. 2 S (2015–2016):
«Stortinget ber
regjeringen utarbeide krav om eller iverksette tiltak som gjør at
alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter
og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien
tilsier dette. Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar
2017. Regjeringen orienterer Stortinget om fremdrift i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2016. Det lages en egen strategi for
Nordlandsbanen.»
Vedtak 389, 3. februar
2015, i forbindelse med representantforslag om å følge opp anbefalinger
for å nå Norges klimamål i 2020, jf. Innst. 147 S (2014–2015):
«Stortinget ber
regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan for
økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering og
virkemidler for å oppnå dette.»
Vedtak 108, punkt
20, 5. desember 2016, i forbindelse med statsbudsjettet for 2017,
jf. Innst. 2 S (2016–2017):
«I neste anbud stille
krav om landstrøm ved havner hvor Hurtigrutens anløp normalt har
liggetid på over en time. Støtte til landstrøm skal tillegges vekt
i utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at det i tråd med dette burde ha
vært 30 pst. miljøvekting i anbudet, gjerne etter Statens vegvesens
vektingsmodell, som består av 15 pst. miljøeffektivitet og 15 pst.
energieffektivitet.
Disse medlemmer har merket
seg vurderingen fra samferdselsministeren i brev til komiteen om
at innføring av 30 pst. miljøvekting i dette anbudet vil måtte medføre
en ny utlysning av anbudet, noe som vil kunne medføre en lengre
utsettelse. Disse
medlemmer synes det er kritikkverdig av statsråden at det
ikke er gjort tilstrekkelige utredninger om miljøvekting i anbudet
i forarbeidet til anbudet. Disse medlemmer ser med beklagelse
på den situasjonen som statsråden har satt Stortinget i ved ikke
å ta hensyn til Stortingets tidligere vedtak om 30 pst. miljøvekting.
Tidsplanen for anbudet umuliggjør nå å innfri Stortingets tidligere
vedtak på dette området.
Disse medlemmer har merket
seg at NHO Sjøfart har kommet med innspill til behandlingen, der
de har innvendinger mot forslaget om å legge til 30 pst. miljøvekting
i anbudet, blant annet ut fra tidshensyn. De peker på at alternativet
kan være en bonusordning der det legges inn en bestemmelse i avtalen
om en vederlagsøkning for tiltak som iverksettes og som gir utslippsreduksjoner
ut over minimumskravene i kontraktsperioden. En slik bonusordning
ble gjennomført i anbudet for ferjepakken i Sør-Trøndelag. Resultatet
av denne anbudsprosessen ble gode miljøløsninger, og dette er en
modell som vil være en god løsning å bruke også for kystruteanbudet.
Disse medlemmer ønsker i utgangspunktet
å tallfeste miljøvektingen i anbudet til 30 pst.
Disse medlemmer mener det
er behov for å forsere etablering av både landstrøm og ladestrøm
i norske havner, og foreslår derfor at regjeringen utarbeider en handlingsplan
for elektrifisering av de største norske havnene. Denne handlingsplanen
må også inneholde en tidsplan for etablering av landstrøm/ladestrøm
for kystrutens anløpshavner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, så langt det er mulig innenfor det utsendte anbudet,
om å vekte miljø med 30 pst. i tråd med Stortingets tidligere vedtak.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en klimabonus i anbudet etter modell fra
ferjeanbudet i Sør-Trøndelag i 2016.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn at miljøvektingen skal være minimum
30 pst. ved senere anbud.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig, og senest i løpet av vårsesjonen
2018, om å legge fram en handlingsplan for å sikre at det blir etablert
landstrøm med tilstrekkelig kapasitet til lading av store batterier
i de største havnene Kystruten anløper, innen oppstart av ny kontraktsperiode
1. desember 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Arbeiderpartiets merknader
og nye forslag i saken og merker seg at forslagene er endret vesentlig
fra opprinnelige forslag.
Disse medlemmer påpeker at
regelverket for offentlige anskaffelser legger begrensninger for
hvilke endringer som kan gjøres i konkurransegrunnlaget etter utlysning.
Endringene skal ikke være vesentlige. Å innføre miljø som tildelingskriterium
vil være en vesentlig endring i anbudet, som krever at konkurransen
må avlyses og lyses ut på nytt, og dette vil medføre at man ikke rekker
å få på plass ny kontraktør før nåværende kontrakt går ut.
Disse medlemmer påpeker at
forslaget om innføring av klimabonus i dette anbudet også vil være
en vesentlig endring i anbudet og vil på samme måte kreve at konkurransen
må avlyses og lyses ut på nytt. Dette vil medføre at man ikke rekker
å få på plass ny kontraktør før nåværende kontrakt går ut.
Disse medlemmer er kritiske
til Arbeiderpartiets forslag om å tallfeste hvor stor miljøvektingen
skal være ved senere anbud. Ved neste anbudsrunde i 2031 er det
ingenting i veien for at man strammer inn klimakravene ytterligere
og benytter mer moden miljøteknologi. Den teknologiske utviklingen
vil kunne bidra til at eventuell miljøvekting skal være enda høyere,
og det kan være grunnlag for å stille krav om nullutslipp på det tidspunktet.
Disse medlemmer viser til
at med regjeringens anbud har vinner av anbudet alle muligheter
til å søke Enova om støtte til pilotering eller bruk av miljø-/energitiltak
på skip som kan minske utslippene enda mer i løpet av anbudsperioden.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet syner til det utlyste anbodet og framlegga
i representantforslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Desse medlemene er kritiske
til at regjeringa ikkje har vektlagd miljøomsyna sterkare, og syner
til at Stortinget ved fleire høve har vedteke krav om miljøvekting
og utsleppsreduksjon både for CO2,
NOX og partikkelutslepp.
Desse medlemene meiner òg
ein kunne nytta dette anbodet til å fremja teknologiske nyvinningar som
norsk industri og miljøet hadde nytt godt av.
Desse medlemene meiner Kystruta
si daglege reise langs kysten mellom Bergen og Kirkenes med 34 stopp
er eit viktig tilbod for innbyggarane og næringslivet sine transportbehov
med både kjøle- og frysekapasitet. Det er viktig at det i framtida
også er ei gjennomgåande dagleg rute til alle hamner som i dag har
anløp.
Når det gjeld godskapasitet,
meiner desse medlemene at
kravet til lasteplass burde vore sett høgare, og ein burde lytta
meir til spedisjonsbransjen. Dette kunne vore eit viktig bidrag
i å nå Stortinget sine målsetjingar om overføring av gods
frå veg til sjø og burde talt i miljøvektinga.
Regjeringa opplyser
til Stortinget at det er sett krav om norske arbeidsvilkår og allmenngjorte
tariffavtalar til den delen som omfattar det statlege kjøpet. Desse medlemene er
kritiske til at ein ikkje set dette som krav for leverandøren i
heilskap, og meiner det er svært uheldig om vurderinga er slik at
dette bryt med EØS-avtala. Desse medlemene meiner norsk
lovgiving skal gå framfor EØS-krav i norsk arbeidsliv, spesielt
når staten er innkjøpar.
Desse medlemene har vurdert
konsekvensane av at Stortinget no stoppar anbodet, slik forslagsstillarane
tek til orde for, som uforsvarlege for kysten sin befolkning og
næringsliv, då ein risikerer ein periode utan eit tilbod.
Desse medlemene ynskjer heller
ikkje at staten tek på seg ein stor økonomisk risiko ved å måtte
gå til direkte kjøp gjennom bruk av naudbestemmingane i innkjøpsregelverket.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at miljøkravene som
er stilt i det utlyste anbudet, er 25 pst. reduksjon av CO2-utslippene fra dagens utslippsnivå
i gjennomsnitt i anbudsperiodene for hver av de 3 anbudspakkene
som kystruteanbudet nå er delt opp i, med henholdsvis 4, 4 og 3
skip. Disse medlemmer merker
seg at kravet til utslippsreduksjon fra år én er noe lavere. Det
er videre stilt krav til bruk av landstrøm i de havnene som har det,
og ikke tungolje som drivstoff. Disse medlemmer merker seg
at det er ingen miljøvekting i anbudet, så det er kun laveste pris
som vinner anbudet innenfor kvalifikasjonskravene.
Dette er etter disse medlemmers syn
ikke i tråd med Stortingets vedtak fra 3. desember 2015 (jf. Innst.
2 S (2015–2016)):
«Stortinget ber
regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle
offentlig anbud der det er relevant.»
Disse medlemmer reagerer på
at statsråden ikke viser større miljø- og klimaambisjoner og stiller strengere
krav i anbudet. Dette er langt dårligere miljøkrav enn de som blir
stilt til alle nye fergeanbud fra Statens vegvesen, som stiller
krav til nullutslipp eller lavutslippsteknologi der nullutslipp
ikke er tilgjengelig. God miljøvekting har vært en klar suksessfaktor
i fergeanbudene, hvor insentiv til god konkurranse om de beste miljøløsningene
har drevet utviklingen til langt bedre løsninger enn de som har
vært stilt som minimumskrav. Disse medlemmer viser også
til klimaambisjoner i Nasjonal transportplan om redusert klimautslipp
med 50 pst. innen 2030 innenfor transportsektoren, og mener derfor
25 pst. er altfor lite ambisiøst. Miljøkravene i dette viktige anbudet
bør, slik disse
medlemmer ser det, minimum være på et nivå som sørger for
utslippsreduksjon i tråd med det hele transportsektoren må gjøre
fram til 2030, som anbudsperioden varer fram til.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det utlyste anbudet på kystruten endres
for å oppnå bedre miljøløsninger for anskaffelsen enn minimumskravene
som er stilt i anbudet. Dette kan gjøres ved at det legges til en klimabonus
i anbudet etter modell av fergeanbudet i Sør-Trøndelag i 2016, med
tilsvarende bonusnivå per tonn CO2,
og at dette gjennomføres innenfor handlingsrommet for endringer
etter forskrift om offentlige anskaffelser (§ 28-1), med kontraktsignering
senest før sommeren 2018 og med tilstrekkelig tid til ferdigstillelse
til oppstart av anbudsperioden fra 1. januar 2021. Alternativt skal
det gjennomføres miljøvekting i anbudet på 30 pst.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det blir minst 30 pst. miljøvekting
i anbudet for kystruten Bergen–Kirkenes, i tråd med Stortingets
tidligere vedtak om miljøvekting i alle offentlige anbud.»
«Stortinget
ber regjeringen sette strengere krav til utslippsreduksjon i løpet
av kontraktsperioden for kystruten Bergen–Kirkenes ved at minimumskravet
til reduksjon i snitt for hele perioden blir satt til 50 pst., eller
at det spesifiseres et minimumskrav til utslippskutt på 50 pst.
etter 3 år av perioden for minst én av anbudspakkene.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for gjennomføring av en utviklingskontrakt
som en separat prosess uavhengig av det utlyste Kystruteanbudet,
med formål om å få minst én båt på kystruten Bergen–Kirkenes med helt
utslippsfri drift i løpet av første halvdel av kontraktsperioden.»
Dette medlem understreker
videre at Hurtigruten er en hjørnesteinsbedrift på den norske kysten. Gjennom
mange år har den blitt bygget opp som en sentral og suksessrik reiselivsdestinasjon. Dette medlem er
svært kritisk til at oppdraget med det nye anbudet stykkes opp i
tre deler. Denne strategien bidrar til å skape unødvendig usikkerhet
for ansatte, Hurtigruten som konsept, Norge som reiselivsdestinasjon
og de 34 lokalsamfunnene som er sikret anløp gjennom gjeldende avtale. Dette medlem mener
derfor at anbudet burde vært lyst ut som én pakke. Dette medlem mener at regjeringen
må finne en framgangsmåte slik at det spesifiseres at leverandør
forplikter seg til å sikre at alle ansatte som arbeider på båtene
tilknyttet Kystruteanbudet, får lønns- og arbeidsvilkår som ikke
er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale.
Til sist viser dette
medlem til at Hurtigruten i dag er en svært sentral bedrift
for lærlinger. Dette
medlem ønsker å bevare dette i det nye anbudet og mener regjeringen
må sikre at satsingen på lærlinger minst opprettholdes på dagens
nivå i nytt anbud.