Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra
Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre,
Hans Kristian Voldstad, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen
Bekkevold, viser til forslaget om å unngå dobbeltroller i
barnevernet. Forslagsstillerne viser til avsløringer om kommersielle
interesser i barnevernet og at enkelte ansatte i det kommunale barnevernet
har roller i private, kommersielle leverandører av barnevernstiltak.
I representantforslaget
foreslås det et offentlig utvalg som skal granske dobbeltroller
i det kommunale barnevernet, hvilken påvirkning dette kan ha hatt,
og legge frem en lovverksvurdering av etterlevelse av lovverk og
behov for styrking. Det foreslås videre at det tas initiativer som
sikrer at ansatte i offentlig barnevern ikke har kommersielle interesser
og mulighet for rolleblanding.
Barnevernet er avhengig
av tillit i befolkningen og hos dem som får hjelp i eller av barnevernet.
Den offentlige forvaltningen har klare bestemmelser om habilitet, og
disse skal bidra til at samfunnet skal kunne ha høy tillit til forvaltningen.
Ingen skal kunne dra personlige fordeler på ulovlig vis verken i
sin stilling eller som leverandør av tjenester til offentlig forvaltning.
I bunnen av all omsorg
og ivaretakelse i barnevernets institusjoner er det, etter barnevernloven
§ 1-4, krav til forsvarlighet. Hensynet til barns beste skal være førende
for tiltakene som iverksettes, og ansvar for institusjoner som benyttes,
er hjemlet i lovens kapittel 5. Iht. § 2-1 har kommunen ansvar for
å føre internkontroll, slik at de som utfører oppgaver for kommunen, utfører
disse i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov.
I § 6 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker er det klare
krav til habilitet.
Det vises til brev
22. februar 2018 fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråd
Linda Hofstad Helleland til komiteen, der statsråden viser
til at det er alvorlig dersom det skapes tvil om hvorvidt barnevernets
avgjørelser er basert på barnevernsfaglige vurderinger og hensynet
til det enkelte barnet, eller om det er tatt utenforliggende eller
usaklige hensyn. Videre peker hun blant annet på at Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet har utformet egne interne retningslinjer
som supplerer de etiske retningslinjene for statstjenesten. Statsråden
konkluderer i sitt brev til komiteen med at regjeringen ikke finner
behov for å nedsette et offentlig utvalg som skal granske dobbeltroller
i barnevernet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at statsråden i sitt brev tilkjennegir en politisk aksept av
at det ikke er noe i veien for å blande privat og offentlig virksomhet
på den måten som representantforslaget advarer mot, så lenge tilliten
opprettholdes. Statsråden peker videre på at det er tilstrekkelig
med de lover og retningslinjer som foreligger om habilitet og skikkethet
i dag.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er upresise når de hevder
det er en politisk aksept for å «blande privat og offentlig virksomhet».
Det er bred politisk enighet om at rolleblanding ikke skal forekomme,
og at det skal jobbes aktivt for å unngå rollekonflikter og for
å avdekke inhabilitet. Flertallet stiller
seg samtidig bak svarbrevet fra statsråd Helleland, hvor hun skriver at
«det er i seg selv
ikke noe i veien for at barnevernansatte samtidig har tilknytning
til en privat aktør som yter tjenester eller tiltak i barnevernet,
men det er alvorlig dersom det skapes tvil om hvorvidt barnevernets avgjørelser
er basert på barnevernfaglige vurderinger og hensynet til det enkelte
barnet, eller om det er tatt utenforliggende eller usaklige hensyn».
En dobbeltrollesituasjon,
altså at en barnevernsansatt bestiller tjenester fra seg selv, er
ikke tillatt med dagens lovgivning. Regjeringen har igangsatt tiltak
for å sørge for at lovverket blir fulgt opp. Samtidig er det viktig
å påpeke at dersom en barnevernsansatt i en kommune yter tjenester
i en annen kommune hvor vedkommende ikke har noen tilknytning, er
ikke dette nødvendigvis en rolleblanding. Dersom den ansatte ikke
sitter på begge sider av bordet, foreligger det ingen dobbeltrolle. Flertallet frykter
at å hindre eller forby offentlig ansatte å være tilknyttet det
private, såfremt det ikke innebærer ulovlig eller uetisk rolleblanding
eller inhabilitet, kan være hemmende for nyskaping i sektoren og
for kvaliteten på barnevernstjenesten generelt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er nødvendig med en aktiv tilnærming for å forhindre at rolleblanding
kan oppstå. At en tjeneste skal inneha og opprettholde tillit, baserer seg
også på hvorvidt rammene for tjenestene er gode nok.
Disse medlemmer viser til representantforslagets
forslag 1 og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge omfanget av dobbeltroller i barnevernet
de seneste årene og hvilken påvirkning dette kan ha hatt på tjenestene,
og fremme de nødvendige forslag overfor Stortinget slik at man sikrer
at ansatte i det offentlige barnevernet ikke har kommersielle interesser
og mulighet for rolleblanding.»
Disse medlemmer viser
til at flere rapporter har pekt på stor grad av svikt i barnevernets
rutiner, bl.a. Helsetilsynets rapport Bekymring i skuffen, 1/2017.
Så langt disse
medlemmer er kjent med, er det ikke grunn til å knytte denne
svikten til habilitet. Likevel vil det være viktig for troverdighet
og omdømme at det ikke sås tvil om habiliteten til ansatte. Derfor
mener disse medlemmer det
er nødvendig med en kartlegging, og at videre tiltak iverksettes
på bakgrunn av en slik gjennomgang som foreslått.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er enig med
Arbeiderpartiet i at det kreves en aktiv tilnærming for å forhindre
at rolleblanding kan oppstå, og er derfor glad for at det allerede
er iverksatt flere tiltak. Flertallet viser til svarbrevet
fra statsråd Helleland, som blant annet viser at Barne- ungdoms-
og familiedirektoratet holder på med en kartlegging av alle ansatte
i det statlige barnevernet, for å avdekke hvem som eventuelt har private
selskaper, og at veiledende retningslinjer for en registreringsordning
for statsansattes økonomiske interesser nylig har vært sendt på
høring av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Da regjeringen
allerede har iverksatt en kartlegging, fremstår Arbeiderpartiets
forslag som overflødig og støttes dermed ikke av flertallet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti deler
bekymringen til forslagsstillerne. Det er alvorlig for både legitimiteten
og tilliten til barnevernet når uheldige rolleblandinger oppstår,
slik avsløringene i Verdens Gang (VG) viser. Disse medlemmer understreker
viktigheten av godt regelverk, kunnskap og tilsyn for å hindre at
dobbeltroller og inhabilitetssituasjoner finner sted.
Disse medlemmer understreker
at forutsetningen for et sterkt velferdssamfunn er at befolkningen
har tillit til forvaltningen av fellesskapets midler. Når folk opplever
at aktører på urimelig vis beriker seg på fellesskapets midler,
svekker det skatteviljen. De hendelsene man har vært vitne til,
hvor misbruk og utnyttelse av fellesskapets midler forekommer, synes
å være en konsekvens av kommersialiseringen innen barnevernet. Disse medlemmer mener
at denne utviklingen taler for at man heller må styrke, og ikke
svekke, fellesskapsløsningen og det offentliges ansvar for velferdstjenestene.
Disse medlemmer viser videre
til at det i dag eksisterer tydelige formelle rammer som omhandler habilitet/inhabilitet.
Regelverket synes å være robust, men de konkrete hendelsene viser
at etterlevelsen av regelverket i enkelte tilfeller svikter. Disse medlemmer mener
behovet ikke ligger i å undersøke omfanget av eller granske dobbeltroller
gjennom et offentlig utvalg. Det bør heller gjennomføres et målrettet
arbeid med å styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre
arbeidsgivere og ansatte i offentlig sektor om dobbeltroller.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre
arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er enig i
at tillit er grunnleggende for et velfungerende velferdssamfunn.
Det gjelder også når det kommer til barnevernet. Flertallet vil understreke
at det i dag finnes klare regler og retningslinjer knyttet til inhabilitet
for barnevernansatte, hvis formål er å ivareta hensynet til tillit. Ansatte
i barnevernet må forholde seg til reglene for inhabilitet i forvaltningsloven
i tillegg til at arbeidsgiver skal sørge for at de ansatte ikke
har bindinger eller egeninteresser som kan føre til interesse- eller
lojalitetskonflikt. For ansatte i det statlige barnevernet gjelder
også direktoratets interne retningslinjer.
Flertallet er ikke enig i at
det er regelverket eller private aktører i seg selv som er problematisk.
Tvert imot bidrar de fleste private aktører til en mer mangfoldig,
innovativ og tilpasset barnevernstjeneste. Det er iverksatt flere
tiltak som skal sikre at regelverket blir fulgt. Flertallet viser til svarbrevet
fra statsråd Helleland, som viser at Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet holder på med en kartlegging av alle ansatte
i det statlige barnevernet for å avdekke hvem som eventuelt har
private selskaper, og at veiledende retningslinjer for en registreringsordning
for statsansattes økonomiske interesser nylig har vært sendt på
høring av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Barne- og likestillingsministeren
har nylig tatt opp temaene habilitet og bierverv på en samling med
fylkesmennene, og for under et halvt år siden mottok direktoratet
et brev fra departementet om bruk av private aktører i barnevernet
i kommunene. Også her ble habilitet og bierverv tatt opp. Fremover
skal det foretas en utredning av rammevilkårene for private aktører
som leverer tjenester til statlig og kommunalt barnevern, hvor habilitet
nok en gang vil diskuteres. I denne forbindelse vil man også vurdere
om dagens regelverk er tilstrekkelig. Alt i alt konkluderer flertallet med
at man i dag allerede har et solid regelverk og gode iverksatte
prosesser for å forhindre dobbeltroller og styrke bevisstheten rundt
habilitet i barnevernet. Flertallet vil av denne grunn
ikke støtte representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti registrerer at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har hatt på høring et forslag om veiledende retningslinjer for en registreringsordning
for statsansattes økonomiske interesser mv, jf. anmodningsvedtak
nr. 590 (2015–2016). Disse
medlemmer merker seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
foreslår at det etableres en frivillig registreringsordning der
statlige arbeidsgivere får oversikt over ansattes private økonomiske
interesser og engasjementer. Formålet med ordningen er å styrke
tilliten til at det ikke foreligger lojalitets- og interessekonflikter. Disse medlemmer registrerer
at Bufdir i sitt høringssvar til departementet uttrykker seg positivt
til en registreringsordning:
«Direktoratet mener
at innføring av en registreringsordning vil være et godt og effektivt
virkemiddel for å håndheve de rammene for ansattes rett til å ha
økonomiske interesser privat, som blant annet bierverv og næringsinteresser
som strider mot virksomhetens legitime interesser.»
Disse medlemmer mener en slik
ordning i aller høyeste grad bør vurderes som et av tiltakene for
å sikre at ansatte i det offentlige barnevernet ikke har kommersielle
interesser som kan forårsake uheldige rolleblandinger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at direktoratet mener at innføring av en frivillig registreringsordning
for statsansattes økonomiske interesser kan være et godt virkemiddel.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, mener et slikt system kan
være hensiktsmessig for å forhindre dobbeltroller i barnevernet,
dersom retningslinjene kommer på plass.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
representantforslag om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller
i offentlig barnevern.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at det offentlige kjøpte barnevernstjenester for 2,9 mrd. kroner
fra private aktører i 2016. Det har kommet stadig nye avsløringer
om kommersielle interesser i barnevernet, blant annet i en sak VG
omtalte14. januar 2018, som viste at 59 barnevernsansatte har solgt
eller selger private barnevernstjenester samtidig som de jobber
eller har jobbet for det offentlige barnevernet. Disse medlemmer mener det er
svært alvorlig at tilliten til at barnevernets vurderinger alltid
vektlegger barnets beste tyngst, blir svekket. Disse medlemmer mener det må
være hevet over enhver tvil at kommersielle interesser ikke har
påvirket eller kan påvirke barnevernsfaglige vurderinger. Derfor
er det behov for å kartlegge omfanget av dobbeltroller i barnevernet,
vurdere om gjeldende lovverk er godt nok, og om det etterleves i sektoren,
samt vurdere behovet for styrking av lovverket.
På denne
bakgrunnen fremmer komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal granske dobbeltroller
i det kommunale barnevernet der ansatte i barnevernet også har roller
i private barnevernsaktører som selger eller har solgt barnevernstjenester
til det offentlige, og hvilken påvirkning dette kan ha hatt, samt
vurdere om gjeldende lovverk er tilstrekkelig, hvordan dette etterleves
og videre vurdere behovet for styrking av lovverket.»
«Stortinget
ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak slik at ansatte i det
offentlige barnevernet ikke har kommersielle interesser og mulighet
for rolleblanding, og orientere Stortinget i kommende budsjettproposisjoner
om tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er enig med
Sosialistisk Venstreparti i at det er viktig at befolkningen har
tillit til at barnevernets vurderinger først og fremst baserer seg
på barnets beste. Kommersielle interesser skal ikke påvirke barnefaglige
vurderinger. Samtidig er flertallets oppfatning at dagens
lov- og regelverk, samt de påbegynte tiltakene fra departementet
og statsrådens side, er solide. Å ivareta barnas beste er førsteprioritet.
Det er flertallets mening
at Bufdirs kartlegging av ansatte i det statlige barnevernet og
den ventede utredningen om private aktører som leverer tjenester
til statlig og kommunalt barnevern sine vilkår - som også skal diskutere
habilitet – er blant de viktige, nye tiltakene som vil ruste oss
bedre til å unngå dobbeltroller i barnevernet framover.
Flertallet støtter
derfor ikke representantforslaget eller tilleggsforslagene fra Sosialistisk
Venstreparti.