Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge
og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir
Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om ikke å innføre nytt gebyr
for skifteattest. Det foreslås i representantforslaget at Stortinget
ber regjeringen stanse arbeidet med forslaget om å innføre gebyr
på utstedelse av skifte- og uskifteattester og på utstedelse av
fullmakt til å disponere over bo av mindre verdi.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
viser til Justis- og beredskapsdepartementet sin utsendte høring,
som omhandler et forslag om å innføre et gebyr på 1 130 kroner (et
rettsgebyr) for domstolens utstedelse av skifte- og uskifteattester
og ved tingrettens utstedelse av fullmakter til å disponere over
bo av mindre verdi. Videre viser forslagsstillerne til at høringsnotatet
omhandler et forslag om å innføre et slikt gebyr fra 1. juli 2018,
og at gebyret er omtalt i Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon
for 2018.
Komiteen vil vise til statsrådens
svarbrev til komiteen av 9. april 2018 (vedlagt) om at høringssvarene nå
er til vurdering i departementet. I det samme svarbrevet fra departementet
fremholder statsråden rimeligheten ved at det betales et gebyr som
tilsvarer utgiftene det offentlige påføres ved slike myndighetshandlinger,
og at ressursbruken ved slike utstedelser ikke er av ubetydelig
karakter. Statsråden peker i det videre på sammenliknbare gebyr
og at han ikke ser avgjørende argumenter for at gebyrene som er
omtalt i representantforslaget, bør stilles annerledes enn disse.
Statsråden viser videre til at det i Perspektivmeldingen 2017 varsles at
handlingsrommet i de nærmeste årene vil bli mer begrenset, og at
dette må tas i betraktning vedrørende hvordan norsk tjenesteyting
bør finansieres i fremtiden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser som forslagsstillerne til at det ikke er gjort noe vedtak
om å innføre et slikt rettsgebyr som omtales i forslaget og departementets
høring. Det er heller ikke gitt noen henvisning til Stortingets
behandling i høringsnotatet. Flertallet merker seg at forslagsstillerne
peker på at et slikt nytt gebyr vil ramme sosialt skjevt, og kanskje
særlig oppleves som urimelig i de tilfeller gjenlevende ektefelle
skal sitte i uskiftet bo.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er vanlig
at det offentlige belaster et gebyr tilsvarende ressursbruken i det
offentlige i forbindelse med ulike tjenester. Disse medlemmer viser til statsrådens
brev av 9. april 2018, hvor han ikke ser avgjørende argumenter for
at gebyrene som er omtalt i representantforslaget, bør stilles annerledes
enn gebyrer for andre gebyrpålagte tjenester fra det offentlige.
Disse medlemmer viser også
til at Stortingets flertall, bestående av dagens regjeringspartier
og Kristelig Folkeparti, fjernet arveavgiften i statsbudsjettet
for 2014. Dette fjernet en stor, og urimelig, belastning på mange
norske familier og borgere i forbindelse med at en av deres nærmeste
gikk bort. Arveavgiften rammet mange både overraskende og uten hensyn
til den enkeltes inntekt eller disponible midler, og kunne for mange utgjøre
en svært høy sum som følge av utviklingen av boligprisene de siste
tiårene.
Disse medlemmer viser til at
skattene og avgiftene er blitt redusert med over 20 mrd. kroner
siden regjeringsskiftet i 2013, og at et forutsigbart og begrenset
gebyr som belastes for å dekke faktiske utgifter som det offentlige
har i forbindelse med ulike tjenester, stiller seg i et helt annet
lys enn avgifter som kan utgjøre svært høye summer og som ikke har
et øvre tak nominelt, noe som gjaldt arveavgiften som regjeringen
nå har fjernet.
Disse medlemmer viser videre
til at gebyr for skifteattest genererer ca. 40 mill. kroner i inntekter
på årlig basis, og at samtlige partier på Stortinget baserte sine
budsjett for 2018 på de inntektene gebyr for skifteattest gir. Disse medlemmer har
dermed vanskelig for å se at Senterpartiet har inndekning i sitt
alternative budsjett til å gjennomføre den endringen de her foreslår,
med de budsjettkonsekvenser det vil ha. Disse medlemmer stiller således
spørsmålstegn ved troverdigheten bak Senterpartiets forslag uten
tilhørende inndekning, og viser til at skiftegebyret de angriper
i forslaget, er med på å finansiere deres alternative budsjett.
Disse medlemmer peker videre
på at dersom noen av partiene ønsker å gå tilbake på sitt tidligere standpunkt,
bør dette gjøres i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
samt i forbindelse med den varslede lovsaken for å gi hjemmel for
skifteattestgebyret, som kommer til behandling i Stortinget i mai
2018. Disse medlemmer skal
følge nøye med på om Senterpartiet, eller øvrige partier som slutter
seg til forslaget, har forslag til alternativ inndekning i sine alternative
budsjetter. Om de ikke kan fremvise en troverdig inndekning for
disse om lag 20 mill. kronene i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett,
og de om lag 40 mill. kronene i høstens behandling av statsbudsjettet for
2019, vil disse
medlemmer sette spørsmålstegn ved troverdigheten bak både
forslaget og måten forslagsstillerne kommuniserer til norske velgere
på.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imot innføringen av det
såkalte «dødsgebyret». Disse
medlemmer viser til at det må en lovendring til i Stortinget
for å kunne kreve inn dette gebyret. I Vårt Land, datert 28. februar 2018,
kommer det frem at alle opposisjonspartiene i Stortinget går imot
regjeringens varslede lovforslag om innføring av et slikt gebyr
for skifteattest. Disse
medlemmer viser til at det med dette er flertall mot regjeringens
forslag i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener, på lik linje med Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, at gebyret er usosialt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ikke innføre gebyr på utstedelse av skifte- og uskifteattester
og på utstedelse av fullmakt til å disponere over bo av mindre verdi.»
Flertallet viser
til at regjeringen har fremmet et forslag om at staten fra 1. juli
2018 skal begynne å pålegge pårørende et gebyr for å utstede skifteattest
når en person dør. Dette er en attest alle som skal arve og få fullmakt
over boet, selv må innhente. Leder i Senior Norge har uttalt at
det er «som å skattlegge døden» til Vårt Land, 15. februar 2018. Flertallet mener
det er en rimelig beskrivelse. I stedet for å gjeninnføre arveavgiften,
hvor man frem til 2013 kunne arve inntil 470 000 kroner uten å betale
arveavgift og man dermed sørget for at de som har liten eller normal
formue, kunne unngå å betale noe, så vil regjeringen at alle som
skal arve – uavhengig av hvor lite man har – skal betale et gebyr
til staten for å få gjøre det. Flertallet vil bemerke at en slik
«dødsskatt» vil ramme usosialt. Dette er tydelig i tråd med regjeringens
politikk om at det er den økonomiske eliten som skal få skattekutt,
mens resten av befolkningen får høyere, usosiale gebyrer og avgifter. Dette
gjør byrden større for de lavtlønnede. Flertallet vil derfor støtte
forslaget om å ikke arbeide videre med innføringen av et slikt gebyr.