Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kari Henriksen, Kristian Torve og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
lederen Kristin Ørmen Johnsen, Anne Karin Olli og Tage Pettersen,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet,
Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch
Lossius, ser med bekymring på at det i flere undersøkelser
er dokumentert høy forekomst av psykiske lidelser blant barn i barnevernet. Komiteen er
opptatt av at barn som trenger hjelp fra barnevernet i en kortere
eller lengre periode, er sårbare og skal derfor ha nødvendig og
riktig helsehjelp. Barn i barnevernet har, som andre barn, rett
til nødvendig og forsvarlig helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser til at Barneombudet
ved flere anledninger har tatt opp at det må hjemles i ny barnevernlov
at barnets behov og psykiske helse kartlegges grundig før plassering
i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon.
Komiteen merker seg også at
Norsk Fosterhjemsforening mener manglende kjennskap til barnets
behov kan medfører risiko for brudd og ikke planlagte flyttinger
fra fosterhjem til institusjon. De mener videre at barnets helsetilstand
og behov i en rekke tilfeller ikke er utredet og kartlagt før plassering.
Det øker risikoen for at uriktige tiltak velges, og at barnet får
nedsatt funksjonsevne og opplever dårlig livsmestring.
Komiteen viser også til at
Rådet for psykisk helse påpeker at det er et faktum at barn som
mottar hjelp fra barnevernet, har langt høyere forekomst av psykiske vansker
sammenliknet med resten av barnepopulasjonen. En av hovedårsakene
er den svikten mange opplevde i sine nære relasjoner før barnevernet
kom på banen.
Komiteen er opptatt av at man
trenger et helhetlig og tilgjengelig helsetilbud som kombinerer
omsorg og behandling i samarbeid med barnevern og helse.
Komiteen er opptatt av at det
må sikres rutiner slik at både psykisk og somatisk sykdom, og barnets
behov for spesiell oppfølging og behandling, kan bli avdekket allerede
ved omsorgsovertakelse. Komiteen mener
at en helseundersøkelse med kartlegging av både somatisk og psykisk
helse bør skje i forkant av en begjæring om tvangsvedtak, og senest
etter at omsorgssituasjonen er avklart.
Komiteen er informert i brev
av 6. januar 2020 fra barne- og familieministeren om at Barne- og
familiedepartementet (BFD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
har iverksatt en rekke tiltak for at barnevern og psykisk helsevern
skal gi bedre og helhetlige tjenester. Komiteen er tilfreds med at
statsråden i brevet gir informasjon om at han har gitt i oppdrag
til Bufdir, i samarbeid med Helsedirektoratet, å utrede et forslag
om å lovfeste plikt for barnevernstjenesten til å be om kartlegging
av barnets psykiske og somatiske helse, samt en korresponderende
plikt for helse- og omsorgstjenesten til å tilby slik kartlegging.
Komiteen merker seg at Landsforeningen
for barnevernsbarn på høringen i komiteen 6. februar 2020 blant
annet kommenterte at fysiske og psykiske helseundersøkelser kunne
virke stigmatiserende. De påpekte at barn og unge blir «hengende
ved» en diagnose eller diagnoser som blir en del av deres identitet.
De var videre opptatt av at det må være et godt tilbud for å behandle
de symptomene som barn har, enten det gjelder lese- og skrivevansker,
angst eller depresjon.
Komiteen viser til at diagnoser
ofte kan bli merkelapper, noe som er uheldig for dem som blir berørt. Det
viktigste er at disse barna og ungdommene blir sett tidlig, og at
symptomer og årsaker blir avdekket, slik at de kan få riktig behandling.
Dette er sårbare barn og unge som må få god hjelp og omsorg.
Komiteen viser til at det i
mange sammenhenger har vært pekt på at mange familier i barnevernet
har omfattende levekårsutfordringer med større sykelighet, høy selvmordsrate,
dårlig økonomi, kort utdanning og mindre tilknytning til arbeidslivet,
og at dette er en gruppe der sosiale ulikheter i helse er tydelige.
Det er derfor avgjørende at når staten skal overta omsorgen for barna,
må deres helsemessige situasjon være en ordinær del av kartleggingsarbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at for å lykkes med dette er det
aller viktigste å starte med forebygging. Disse medlemmer viser til Innst.
324 S (2018–2019) om en kvalitetsreform for det kommunale
barnevernet, der det ble foreslått en styrking av lavterskeltiltak
og det tverrfaglige arbeidet der helse- og barnevernsfaglig kompetanse
i større grad arbeider i fellesskap opp mot familiene. I tillegg
ble det pekt på å innføre andrehåndsvurdering av alle akuttvedtak,
noe som kunne avdekket hvorvidt helsekartleggingen i den
enkelte sak er grundig nok.
Det er beklagelig
at ikke regjeringen tar på alvor de gode eksemplene fra blant annet
Færder, Kongsvinger og Stange kommuner, der det arbeides systematisk
med lavterskeltiltak og tverrfaglighet.
Disse medlemmer viser også
til erfaringene fra CARE-studien (Children At Risk Evaluation),
som har en tverrfaglig metodikk med gode resultater.
I stedet for å opprette
flere såkalte pilotprosjekter bør regjeringen sørge for at den grunnleggende
strukturen i det kommunale barnevernet ivaretar tverrfaglighet og
samarbeid mellom fagetatene på en bedre måte, slik at alle barn
får en grundig helsekartlegging og en behandling i tråd med de helsemessige
utfordringene de har. Det er urimelig å stille kommunene til ansvar
for en strukturmangel som regjeringen er ansvarlig for.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at regjeringen har opprettet to kombinerte helse- og barnevernsinstitusjoner
for å gi barn bedre helsehjelp og riktig barnevernsfaglig oppfølging
og omsorg. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at det kommunale barnevern ikke blir sittende
med finansieringsansvaret for at disse barna får sin rettmessige helsekartlegging
og -oppfølging.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at helsetjenesten følger opp barn på ordinær
måte, slik at alle sikres den helsehjelp, behandling og avklaring
det enkelte barn har behov for når barnevernet oppretter en sak.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at representanter fra Senterpartiet
i 2017 fremmet flere forslag om bedre helsetilbud til barn i barnevernet (Dokument
8:39 (2016–2017), jf. Innst. 256 S (2016–2017)). Deriblant ble følgende
forslag fremmet:
«Stortinget ber regjeringen
fremme sak om å lovfeste at barnets behov og psykiske helse alltid
skal kartlegges grundig ved plassering i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon.»
Dette medlem registrerer at
dette forslaget kun fikk støtte av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Dette medlem viser til forskningsresultater
fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest, hvor man fant
at 51 pst. av barn i fosterhjem hadde én eller flere psykiske lidelser. Dette medlem viser
også til resultater fra forskningsprosjektet «Psykisk helse hos barn
og unge i barneverninstitusjoner» utført av Regionalt kunnskapssenter
for barn og unge Midt-Norge. Disse resultatene tyder på at 76 pst.
av barn i barnevernsinstitusjon hadde hatt én eller flere
psykiske lidelser de siste tre månedene da studien ble gjennomført.
I den samme perioden hadde bare 38 pst. fått helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
for disse psykiske lidelsene. Dette medlem konstaterer at
resultatene tyder på et betydelig underforbruk av psykiske helsetjenester,
og at mange barn i barnevernsinstitusjon ikke får den hjelpen de trenger
og har krav på.
Dette medlem viser til studien
Children At Risk Evaluation (CARE) ved Universitetet i Oslo, hvor
man har prøvd ut en modell for kartlegging av barns helse- og omsorgsbehov
ved omsorgsovertakelse. I studien har 200 barn blitt kartlagt i
løpet av én enkelt dag, ved henholdsvis en barnevernsinstitusjon
når det gjelder barn i alderen 0–6 år, og en barne- og ungdomspsykiatrisk
klinikk (BUP-klinikk) når det gjelder barn i alderen 7–17år. Her
har man kartlagt psykisk helse, somatisk helse og tannhelse, og
oppsummert resultatene og anbefalinger om videre oppfølging i en
rapport som oversendes barnevernstjenesten. Dette medlem viser til foreløpige resultater
fra studien, som viser at samtlige av barnevernstjenestene opplever
rapportene fra helsekartleggingen som nyttige, og at 70 pst. oppgir
at kartleggingen har gitt barnevernstjenesten viktig informasjon
som tjenesten ikke hadde fra før. Ifølge dette medlem tyder resultatene
på at helsekartlegging etter modellen som er utprøvd i CARE-studien,
er egnet til å avdekke ukjente helseplager hos barn i barnevernet.
Dette medlem viser til at det
fra flere faglige hold er påpekt dårlig samhandling mellom barnevernet og
barne- og ungdomspsykiatrien og at dette er en viktig årsak til
at barn i barnevernet ikke får den helsehjelpen de trenger. Dette medlem viser
til NOU 2016:16 «Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til
omsorg og beskyttelse», som trekker frem ulik vurdering av henvisninger
til BUP som et problem ved tilgangen til helsehjelp for barn i barnevernet. Dette medlem mener at
helsekartlegging kan være et middel for å bedre samarbeidet mellom
de to tjenestene. Dette
medlem viser i den anledning til at BUP-klinikken som deltok
i CARE-studien, forteller at helsekartleggingen har hatt en god
effekt for dette samarbeidet og blant annet skapt en bedre felles
forståelse av hvilken informasjon henvisninger bør inneholde, og
hvordan de vurderes.
Dette medlem viser til at psykisk
helsevern i spesialisthelsetjenesten har hatt en mindre ressursvekst enn
somatikken, på tross av at «den gylne regel» setter mål om det motsatte. Dette medlem viser
til at manglende døgnkapasitet ved BUP fremheves i NOU 2016:16
som en av årsakene til at barn i barnevernet ikke får den helsehjelpen
de har behov for. Dette medlem viser
dessuten til at barne- og ungdomspsykiatrien har en betydelig utfordring
med underbemanning av leger. Dette medlem understreker at
det også er nødvendig å styrke barne- og ungdomspsykiatrien dersom
man skal sikre at barn i barnevernet får den helsehjelpen de har
behov for.
Dette medlem konstaterer at
det i årevis har vært veldokumentert at barn i barnevernet har et
betydelig større behov for helsehjelp enn den generelle barnebefolkningen. Dette medlem konstaterer
videre at barn i barnevernet ikke får helsehjelp som svarer til det
dokumenterte behovet. Dette
medlem mener de foreløpige resultatene fra CARE-studien tyder
på at en helsekartlegging i forbindelse med omsorgsovertagelse avdekker
helseproblemer som ellers ikke ville blitt oppdaget. Dette medlem understreker
samtidig at det er nødvendig å øke ressursene til barne- og ungdomspsykiatrien
for at det skal være mulig å følge opp og behandle de helseutfordringene
som avdekkes under kartleggingen. Dette medlem registrerer at
statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at det er gitt
oppdrag om å utrede en lovfestet plikt til å gjennomføre helsekartlegging
i forbindelse med omsorgsovertagelse. Dette medlem registrerer imidlertid
at statsråden ikke vil konkludere om det er behov for en slik helsekartlegging,
men at dette avhenger av utredningen. Dette medlem mener behovet
for tidlig avdekking og oppfølging av helseproblemer hos barn i
barnevernet er såpass stort og godt dokumentert at det ikke skulle
være nødvendig å vente på en ny utredning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste at det skal gjennomføres
helseundersøkelse av barns somatiske og psykiske helse i forbindelse
med alle omsorgsovertakelser.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener at utformingen og innretningen av
en slik ordning må bygge på erfaringene fra CARE-studien.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
her tas opp en svært viktig sak. Disse medlemmer viser til at
Barneombudet mener at det allerede i dag foreligger forpliktelser
til å gjennomføre en helseundersøkelse ved omsorgsovertakelse. Barneombudet peker
imidlertid også på at det trengs presiseringer både av barnevernets
og helsetjenestenes plikter. Derfor er disse medlemmer positive til
å be regjeringen komme med forslag om lovfesting av psykiske og
somatiske helseundersøkelser ved omsorgsovertakelse. Disse medlemmer mener
det er særlig viktig i et slikt arbeid at regjeringen klargjør hvilke
plikter som påhviler barnevernet og helsetjenesten. Det aller viktigste
er imidlertid at hensynet til barnets beste og barns rettigheter
for øvrig gjennomsyrer en eventuell lovfesting av helseundersøkelse
ved omsorgsovertakelse.