Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø og Sverre
Myrli, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 106
L (2019–2020) Endringer i lov om endringer i yrkestransportlova (oppheving
av behovsprøvingen for drosje mv. – utsatt iverksettelse), hvor
Samferdselsdepartementet foreslår å endre tidspunktet for iverksettelse
av lovendringene fra 1. juli 2020 til 1. november 2020.
Komiteen viser til at flere
aktører i taxinæringen har henvendt seg til departementet og vist
til at covid-19-utbruddet har store konsekvenser for næringen, og ber
om at ikraftsettelsen av endringene i drosjereguleringen utsettes.
Komiteen viser til at som følge
av utbruddet av covid-19 har det etter 12. mars 2020 vært en nedgang
i etterspørselen etter drosjetjenester på opp mot 90 pst. Sykdomsutbruddet
har også ført til at fylkeskommunene er blitt forsinket med nødvendige
administrative forberedelser til lov- og forskriftsendringene, herunder vurderingen
av behovet for tildeling av eneretter. Det er også rapportert om
stor risiko for konkurser i næringen.
Komiteen viser til at som følge
av henvendelsene fra drosjenæringen har departementet henvendt seg
til fylkeskommunene og helseforetakene for å få deres syn på en
eventuell utsettelse av nytt drosjeregelverk.
Komiteen merker seg at samtlige
fylkeskommuner og Oslo kommune har kommet med innspill. Tilbakemeldingen
fra de fleste er at fylkeskommunene ønsker at innføringen av nytt
regelverk utsettes med et halvt eller et helt år. Fylkeskommunene
Nordland, Innlandet, Troms og Finnmark og Viken mener innføring av
nye regler bør utsettes ett år (eller minst ett år) til 1. juli
2021. Fylkeskommunene Agder, Vestland, Trøndelag og Rogaland mener
at innføringen av nytt regelverket bør settes i verk (tidligst)
1. januar 2021. Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker utsettelse
til nødvendige avklaringer er gjort. Oslo kommune viser til utfordringer,
men sier ikke noe konkret om utsettelse av regelverket.
Komiteen merker seg at de fleste
fylkeskommunene viser til at det vil være administrativt krevende
å få på plass avklaringer og gjøre nødvendige forberedelser innen
1. juli 2020. Det er en risiko for at saksbehandlingssystemet for
løyve ikke vil fungere optimalt fra denne datoen. Dette vil gå ut
over registrering av løyvehavere, tildeling av løyve og løyvemyndighetenes
mulighet for oversikt. Dette vil igjen påvirke og forsinke saksbehandlingen
og vil kunne gi store forskjeller mellom fylkene.
Komiteen merker seg at flere
av fylkeskommunene uttrykker bekymring for om det vil være aktører igjen
i markedet til å utføre drosjetjenester, inkludert kontraktkjøring,
når situasjonen etter covid-19-utbruddet stabiliserer seg. Når løyvehaverne
er konkurs, eller har levert inn løyvet, vil også kontraktkjøring
som skoleskyss og pasienttransport stå i fare. På kort sikt vil
tilbudet rett og slett kunne bli borte. Særlig i distriktene kan
dette bli en utfordring.
Komiteen merker seg at Norges
Taxiforbund, Oslo Taxi, Bytaxi og LO er positive til utsettelse
og viser til at utsettelsen bør være på tolv måneder eller mer, mens
Abelia og Uber ikke ønsker utsatt iverksettelse i lov om endringer
i yrkestransportlova (oppheving av behovsprøvingen for drosje mv.).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil peke
på at hovedpunktene i de vedtatte lov- og forskriftsendringene er
at behovsprøvingen av løyver og den tilhørende driveplikten faller
bort. Videre etableres en mulighet for fylkeskommunene til å tildele
enerett til å utføre drosjetjenester i kommuner med mindre enn 20 000
innbyggere og befolkningstetthet på mindre enn 80 innbyggere per
kvadratkilometer. Departementet har fulgt opp lovendringer med fastsettelse
av nødvendige forskriftsendringer.
Flertallet har merket seg at
bakgrunnen for utsettelsen er den uklare situasjonen for drosjenæringen som
følge av covid-19-viruset. Videre vektlegger departementet at noen
fylker melder tilbake at det er vanskelig å gjennomføre nødvendige
tilpasninger til den nye loven som følge av pandemien, og ber om
en utsettelse på et halvt til ett år.
Flertallet har imidlertid merket
seg at andre høringsinstanser melder tilbake at det har liten eller
begrenset betydning om iverksettelsen av endringene skjer 1. juli
eller noe senere. Dette gjelder blant andre helseforetakene, som
er viktige aktører i drosjemarkedet med sine kjøp av tjenester. Flertallet har
også merket seg at noen aktører allerede er i ferd med å legge til
rette for endringene og gir uttrykk for at en utsettelse er et problem.
Flertallet vil vise til at
formålet med drosjereformen er å legge til rette for et velfungerende
drosjemarked som skal bidra til et godt tilbud til reisende i hele landet. Flertallet legger
derfor til grunn at Prop. 106 L (2019–2020) ikke er en omkamp om
reformen, men et forslag om en utsettelse. Ut fra en samlet vurdering
og hensynet til alle relevante aktører mener flertallet at en utsettelse
fra 1. juli til 1. november 2020 vil være mest hensiktsmessig. Det
vil også gi fylkeskommunene muligheter til å iverksette det nye
regelverket.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
som primært standpunkt at lovendringen det vises til i Prop. 106
L (2019–2020), aldri burde vært vedtatt. Men når den nå er vedtatt
og det foreslås at iverksettelsen skal utsettes, så viser disse medlemmer til at de fleste høringsinstansene
foreslår en lengre utsettelse enn det som ligger i forslaget. Drosjenæringen
ligger for tiden nede på grunn av smittefaren og smittevernreglene
som regjeringen har innført, og regjeringen viser i forslaget til
at det er stor fare for konkurser i næringen. I tillegg har flere
fylkeskommuner varslet at de ikke ser seg i stand til å gjennomføre endringen
enda, og foreslår en utsettelse på ett år. Drosjenæringen, som i
utgangspunktet skulle stå godt rustet til å møte innføringen av
løsarbeiderregler, vil derfor ha store utfordringer med å møte konkurranse
fra aktører som skal drive butikk bl.a. uten krav om faste ansettelser. Disse medlemmer minner
om at drosjenæringen også før covid-19-utbruddet var i en vanskelig
situasjon blant annet på grunn av regjeringens avgiftsøkninger over
flere år. Disse
medlemmer viser til at det er knyttet stor usikkerhet til
hvor lang tid det tar før samfunnet er tilbake i en normaltilstand,
og dermed er det usikkerhet knyttet til når drosjenæringen kan være
tilbake i normal drift. Disse
medlemmer mener det må tillegges stor vekt at flere aktører
i næringen, herunder Norges Taxiforbund og Oslo Taxi, har varslet
om at covid-19-utbruddet har store konsekvenser for næringen, og
bedt om at ikraftsettelsen av endringene i drosjereguleringen utsettes.
Disse medlemmer vil understreke
at løyvehaverne har mistet nesten alle inntektene over natten etter
12. mars og har en omsetningssvikt på 90 pst. etter koronakrisen.
De har aller minst hatt mulighet til å forholde seg til de store
endringene i yrkestransportlova og samtidig kunne være forberedt
til konkurranse med de store, internasjonale aktørene som Uber,
Bolt eller andre. Disse
medlemmer vil understreke den alvorlige situasjonen norsk
drosjenæring nå er inne i. Kombinasjonen av lovendring og koronautbruddet
vil resultere i en drosjenæring vi ikke kjenner igjen.
Videre mener disse medlemmer at
drosje fortsatt skal være en del av det samlede kollektivtransporttilbudet
med geografisk dekning over hele landet og med rammevilkår som kan
gi forutsigbarhet og stabilitet for taxinæringen. Disse medlemmer mener offentlig
regulering av løyver, strenge kvalitets-, sikkerhets- og miljøkrav
samt regulering av takster gjør tjenesten transparent, trygg og
profesjonell. Disse
medlemmer mener situasjonen i drosjenæringen gjør at tidligere
forslag fra Senterpartiet om at det skal fremmes en stortingsmelding
om drosjenæringen, er enda mer aktuelt.
Disse medlemmer mener en utsettelse
av iverksettelsen av loven også bør gjøre det mulig å foreta endringer
som gjør at loven i større grad bidrar til målet om et bedre drosjetilbud
i hele landet.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Iverksettelsen
av lovendringen i lov 21. juni 2019 nr. 67 om endringer i yrkestransportlova
(oppheving av behovsprøvingen for drosje mv.) utsettes i minst et
år.»