Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Katrine Boel Gregussen, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag
92 (2019–2020) om etablering av beredskapslagring av matkorn. Komiteen viser
til at det har kommet flere utredninger som har vurdert behovet
for beredskapslagring. Komiteen viser
også til at matsikkerhet og beredskap ble behandlet i jordbruksmeldingen,
jf. Innst. 251 S (2016–2017).
Komiteen viser til representantforslag
av 6. februar 2018 fra stortingsrepresentantene Nils T. Bjørke,
Heidi Greni, Geir Pollestad og Marit Knutsdatter Strand, alle fra
Senterpartiet, om styrket beredskap gjennom et sterkere jordvern
og beredskapslagring av matkorn, jf. Dokument 8:33 S (2017–2018). Komiteen viser
til at Stortinget i den forbindelse gjorde et vedtak hvor regjeringen
ble bedt om å fremme en egen sak i løpet av 2019 om etablering av
nasjonale beredskapslagre av korn. Komiteen merker seg at regjeringen
varslet at det ikke ville bli fremmet en egen sak for Stortinget
i løpet av 2019 om nasjonale beredskapslagre av korn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
registrerer at regjeringen mener at sentralisert beredskapslagring
av matkorn ikke vil være et målrettet og kostnadseffektivt tiltak
for å styrke norsk matsikkerhet.
Komiteen registrerer
at komiteens flertall, medlemmene fra Høye, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti i uttalelsen fra næringskomitéen
til Meld. St. 12 (2019–2020) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen
2018–2019, er av den oppfatning at ovennevnte vedtak er fulgt opp,
og viser til Landbruks- og matdepartementets begrunnelse. Komiteen merker
seg videre at komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ikke mener vedtaket
er fulgt opp, og forventer at regjeringen fremmer en sak om etablering
av nasjonale beredskapslager for matkorn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er enige med forslagsstillerne i at mat og god nok tilgang til mat
er en viktig del av et lands beredskap. Flertallet mener videre at
det viktigste vi gjør for matvareberedskapen, er å legge til rette
for at så mye som mulig av den maten norske forbrukere etterspør,
produseres i Norge. Flertallet påpeker
at matsikkerheten i Norge blir ivaretatt gjennom nasjonal produksjon,
handel og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget. Forsyningsberedskapen
innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon
og import langt på vei kan opprettholdes også i kriser. Flertallet viser
til at Norge og resten av verden nå opplever en inngripende pandemi,
og mange deler av samfunnet har måttet stenge ned. Likevel går matforsyningen
tilnærmet som normalt. De siste ukene har tydelig vist at matforsyningskjeden
er både robust og fleksibel også i en krevende situasjon. Flertallet fremhever
at det selv i denne verdensomspennende pandemien viser det seg at
land ser viktigheten av å opprettholde internasjonal varehandel
og forsyning av matvarer.
Flertallet påpeker at Landbruks-
og matdepartementet likevel må ha stor oppmerksomhet rettet mot de
internasjonale matmarkedene, og viser til landbruks- og matministerens
vurdering av dette representantforslaget, hvor statsråden er tydelig
på at departementet følger nøye med på det som skjer i mat- og fôrproduksjonen
og i markeder globalt.
Flertallet har merket seg tall
fra Landbruks- og matdepartementet som viser at det koster om lag
500 mill. kroner å etablere matkornlager som holder for tre måneders
forbruk. Flertallet har
videre lagt merke til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
for 2020 kun har satt av 30 mill. kroner til beredskapslagring av
mat- og såkorn, og stiller derfor spørsmål ved forslagsstillernes
faktiske vilje til å finansiere foreslåtte tiltak gitt de estimerte
kostnadene forbundet med etablering av kornlagre. Flertallet er av den oppfatning
at Senterpartiets forslag ikke er et målrettet og kostnadseffektivt tiltak
for å styrke norsk matsikkerhet. Flertallet mener det vil være
mer målrettet og kostnadseffektivt å bruke ressurser på å redusere
risiko og sikre kontinuerlig norsk matkornproduksjon. Flertallet påpeker
at det å ha planer for hvordan vi kan opprettholde nasjonal matproduksjon
i ulike kriser, er et viktigere bidrag til matsikkerheten. Det er
også mange andre varer enn korn det vil være kritisk å opprettholde
forsyningen av.
Flertallet viser til at behovet
for beredskapslagring av korn er vurdert mange ganger. I budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble det
høsten 2013 avtalt at beredskapslagring av korn skulle utredes.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har utgitt
to rapporter om beredskapslagring: «Notat 2014-12 Marked før regulering: Vurdering
av statlige reguleringstiltak for sikker matforsyning» og «Notat
2015-11 Risiko og sårbarhetsanalyse for norsk matkornforsyning:
Grunn til å stryke systemforståelsen og overvåkning». Rapportene
konkluderte med at etablering av ekstra kapasitet for beredskapslagring ikke
anses som nødvendig.
Flertallet viser til at landet
er bortimot fullt ut selvforsynt med kjøtt, fisk, egg, melk, meieriprodukter
og grove grønnsaker som kål og kålrot. Selvforsyningsgraden som
viser hvor mye norsk mat vi spiser i Norge, gikk ned under de rød-grønne. Flertallet påpeker
at selvforsyningsgraden har gått opp under denne regjeringen og
nå ligger på ca. 50 pst. i et normalt avlingsår. Flertallet påpeker at selvforsyningsgraden
ikke sier noe om hvor mye mat landet faktisk produserer. Dekningsgraden er
derimot et mål på hvor mye mat et land faktisk produserer. Den er
på omtrent 90 pst. Flertallet viser
til at det i Norge stort sett er eksport av fisk som bidrar til
den store forskjellen mellom dekningsgrad og selvforsyningsgrad. Flertallet påpeker
at Norge uansett er avhengig av import av innsatsfaktorer til jordbruksproduksjonen,
arbeidskraft samt maskiner og utstyr.
Flertallet påpeker at i dag
er verdens kornlagre på kjøl, det vil si at de befinner seg på båt
på vei til forbruker. Flertallet påpeker
at det likevel er slik at om lag 80 pst. av alt korn i verden benyttes
innenfor landenes egne grenser. Total hveteeksport i verden er på
173 mill. tonn per år. 334 000 tonn tilsvarer et års forbruk av
hvete i Norge. Flertallet viser
til at Norge alltid har vært avhengig av å importere korn ut fra
nivået på årets avling og kvaliteten på avlingen. I 1970 var andelen
norskprodusert matkorn lik null, mens vi i kornsesongen 2019–2020
hadde en andel på 55 pst. av forbruket.
Flertallet viser til landbruks-
og matministerens kommentar til dette representantforslaget, der
statsråden formidler at man ser noen endringer i de internasjonale
kornmarkedene, der enkelte land har innført eksportrestriksjoner.
Dette har medført noe prisøkning på hvete, men det finnes også andre
faktorer som virker i motsatt retning. Flertallet påpeker at registreringer viser
at verdens beholdning av hvete er rekordstor og demper prispresset. Flertallet har
som tidligere nevnt merket seg at regjeringen er svært oppmerksom på
disse forholdene, og selv om de internasjonale kornmarkedene virker
robuste, må samtidig myndighetene følge med på disse forholdene
og evnen markedene har til selv å håndtere pris- og forsyningsrisiko.
Flertallet viser til artikkelen
«Hva er egentlig selvforsyningsgrad?» på landbruk.no, sist oppdatert 30. august
2019, om selvforsyningsgrad. I artikkelen påpekes det at:
«(…) verken selvforsyningsgrad
eller dekningsgrad sier nødvendigvis noe om hvordan det går med
oss dersom krisen skulle komme. Selvforsyningsgraden baserer seg
på kostholdet vi har i dag, og ikke på hvor mye energi vi trenger
for å overleve.»
Landbruk.no skriver
også:
«Vi antar at selvforsyningsgraden
i en kortere kriseperiode ville vært større enn det både selvforsyningsgraden
og dekningsgraden er i dag, fordi vi ville klart oss med mindre.»
Det sies videre at:
«(…) i en lengre
krisesituasjon ville man også kunne legge om produksjonen til å
produsere en større andel planteprodukter som menneskemat i stedet
for fôr som husdyrfôr. Kravene til kvalitet på maten ville trolig
også være lavere i en krisesituasjon enn det det er i dag.»
Flertallet viser også til at
fisken vi eksporterer til andre land, også utgjør et viktig bidrag
til matsikkerheten.
Flertallet påpeker at som del
av en beredskapstenkning vil det være viktig å legge til rette for
mindre og lokale private kornlagre på gårdsbruk. Flertallet viser til at regjeringen
i jordbruksoppgjøret 2019 styrket ordningen med tilskudd til beredskapslagring
av såkorn vesentlig, samt at også ordningen med tilskudd til lagring av
matkorn på lokale gårder ble prioritert. Det lagres i dag også korn
på landets kornmøller, og Landbruksdirektoratet får innrapportert
lagertall fra kornkjøpere og matmelmøller. I tillegg estimerer direktoratet
lager hos kornprodusenter. Flertallet viser til at lagerbeholdningen
varierer gjennom sesongen og er høyest i 3. og 4. kvartal. Ved utgangen
av sesongen 2018–2019 var lagerbeholdningen på 38 pst. av årlig
forbruk. Flertallet mener
dette er et betydelig bidrag til den totale matsikkerheten. Flertallet påpeker
videre at i en krisesituasjon vil en god del av det som i dag defineres
som fôrkorn, kunne benyttes til menneskemat. Vi vil da til enhver
tid ha et lager for korn for en betydelig lengre periode enn det
forslaget til beredskapslager av matkorn er tenkt å sikre.
Flertallet peker på at dersom
man vurderer avviklingen av matkornlager i 2003 i et lengre perspektiv, kan
man ikke si at dette har svekket den totale beredskapen i Norge. Flertallet påpeker
at beredskapslagrene den gangen bestod av to kornlagre i Nord-Norge og
tre i Sør-Norge med til sammen 21 500 tonn mathvete. I tillegg var
det 13 mellagre i Nord-Norge med til sammen 7 500 tonn matmel. Hvis
vi anslår at en korntørke på en privateid gård vil ta inntil 1 000
tonn, viser dette at beredskapsordningen den gang hadde lav kapasitet
(ref. Felleskjøpets rapport «Behov og muligheter for beredskapslagring
av korn i Norge», 2019, s. 2 og 11).
Flertallet mener Norge aldri
har vært bedre rustet til å håndtere en krise av slike dimensjoner
som vi opplever nå både økonomisk, matsikkerhetsmessig, men også
generelt beredskapsmessig, selv om pandemien også har avdekket huller
og svakheter.
Flertallet mener koronapandemien
gjør det nødvendig å ta hele beredskapssituasjonen opp til vurdering.
Det gjelder hele bredden av beredskap og beredskapslagring: medisiner,
medisinsk utstyr, reservedeler til maskiner, mat, korn med mer. Flertallet påpeker at
det vil komme en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap
som skal vurdere den helhetlige beredskapen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at mat, og god nok tilgang til mat, er en sentral del av et
lands beredskap. Ved Stortingets behandling av jordbruksmeldingen,
Meld. St. 11 (2016–2017), ble matsikkerhet og beredskap tatt inn
som et overordnet hensyn for jordbrukspolitikken i innstillingen
fra næringskomiteen, jf. Innst. 251 S (2016–2017). Urolige tider
gir behov for å satse på alle deler av landets beredskap.
Disse medlemmer viser til at
i forslag til statsbudsjett for 2014 hadde regjeringen Stoltenberg
II lagt inn penger til en startbevilgning for å etablere beredskapslagring
av matkorn i Norge. Da regjeringen Solberg tok over i oktober 2013,
ble forslaget tatt ut av budsjettet.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget 6. februar 2018 gjorde følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering
av nasjonale beredskapslagre av korn.»
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 la Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti bort dette forslaget.
Disse medlemmer viser til at
matvareberedskap er avgjørende for Norge i en krisesituasjon. Selv
om Norge i en normalsituasjon har et velfungerende handelssystem,
må man være forberedt på at handelssystemet i kortere eller lengre
perioder ikke vil fungere optimalt dersom det oppstår en krise.
Disse medlemmer viser til at
statsråden forholder seg til forslaget som om det utelukkende skal
være knyttet til sentralisert lagring. Det medfører ikke riktighet. Disse medlemmer viser
også til at flertallet hevder at det settes av for lite penger til
beredskapslagring. Disse
medlemmer viser til at det vil ta noe tid å etablere et beredskapslager,
og at kostnadene må dekkes over tid. Disse medlemmer mener det
må være regjeringen som legger frem et konkret forslag til hvordan
dette kan organiseres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem finansiering og en plan for gjennomføring
av beredskapslagring av matkorn i forbindelse med statsbudsjettet
for 2021.»