Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2020/2021)

Dette dokument

Til Stortinget

Sammendrag

Innledning

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om Reindriftsavtalen 2020/2021, inngått mellom staten og Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) 27. februar 2020.

Reindriftsavtalen 2020/2021 gjelder bevilgninger over kap. 1151 for kalenderåret 2021, og omdisponeringer mellom poster i 2020. Landbruks- og matdepartementet ber om fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til Reindriftsavtalen 2020/2021, som er knyttet til bevilgninger i 2021.

Øvrige budsjettforslag som det er redegjort for i denne proposisjonen, legges på vanlig måte fram for Stortinget ved Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet.

Reindriftsavtalen 2020/2021, med en oversikt over fordelingen av rammen og sluttprotokoll fra forhandlingene, ligger som vedlegg til proposisjonen.

Reindriftsavtaleforhandlingene er gjennomført på grunnlag av Hovedavtale for reindriften. Det politiske grunnlaget for forhandlingene er den til enhver tid gjeldende reindriftspolitikk. Grunnlaget for Reindriftsavtalen 2020/2021 er Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter, Granavolden-plattformen og Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaleproposisjoner.

Sametinget fremmer et eget innspill til reindriftsavtaleforhandlingene.

Stortingets behandling av reindriftsavtaleproposisjonen

Stortinget behandler reindriftspolitikken minst to ganger i året – ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen, og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet.

Sametingets innspill til reindriftsforhandlingene

Sametinget har status som observatør i de årlige reindriftsavtaleforhandlingene. Dette innebærer at Sametingets representant følger de interne møtene på statens side under forhandlingene. Videre har Sametinget, i henhold til § 4 i Hovedavtale for reindriften, anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

Sametinget behandlet sitt innspill til årets forhandlinger under sitt plenumsmøte i desember 2019. Innspillet ble presentert i et eget møte mellom politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet og Sametinget 8. januar 2020.

I sitt innspill ber Sametinget om at avtalepartene prioriterer tiltak som sikrer reindriftens arealgrunnlag, tiltak som legger til rette for en positiv økonomisk utvikling, virkemidler som sikrer rekruttering og kompetanseheving, og virkemidler som støtter opp om kulturell bærekraft og den familiebaserte reindriften. Videre foreslås tiltak som sikrer velferdsordninger og HMS-tiltak.

I tillegg opprettholdt Sametinget tidligere krav om at det gjennomføres konsultasjoner om statens tilbud før det overleveres.

Slik som tidligere år er kravet om konsultasjoner om statens tilbud avvist. Gjennomføring av konsultasjoner med Sametinget om innretningen av statens tilbud vil begrense avtalepartenes handlingsrom, og etter departementets vurdering ikke være forenlig med formålet med næringsavtalene.

Reindriftsavtalen som reindriftspolitisk virkemiddel er omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.

Gjennomføringen av forhandlingene

Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2020/2021 startet 17. desember 2019 med et oppstartsmøte mellom avtalepartene. I møtet presenterte Økonomisk utvalg for reindriften Totalregnskapet 2018 med budsjett for 2019. Enkelte andre utredninger ble også presentert. Norske reindriftsamers landsforbund overleverte sitt krav til forhandlingene 9. januar 2020. Det ble gjennomført forhandlinger 12. og 13. februar, og 25.–27. februar 2020. Staten og Norske reindriftsamers landsforbund ble enige om en avtale 27. februar 2020.

Kravet fra Norske reindriftsamers landsforbund

Kravet fra Norske reindriftsamers landsforbund hadde en økonomisk ramme på 236,65 mill. kroner, en økning på 100,55 mill. kroner i forhold til inneværende avtale.

Norske reindriftsamers landsforbund viser til målet om at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.

For å nå målene om en bærekraftig næring, viser Norske reindriftsamers landsforbund til at dette er avhengig av bl.a. følgende grunnleggende elementer:

  • At retten til stabile og forutsigbare beitearealer sikres mot inngrep og forstyrrelser.

  • At rovvilttap, tog- og bilpåkjørsler m.m. reduseres.

  • At reindriftsutøvernes rett til selvbestemmelse gjennom medvirkning og innflytelse sikres og etterleves i forvaltningen.

  • At reindriftens tradisjons- og erfaringsbaserte kunnskaper respekteres, vektlegges og etterleves i forvaltningen.

  • At næringen sikres god produktivitet, markedstilgang, kostnadseffektivitet og gode priser på reinprodukter.

  • At næringen sikres gode og rettferdige skatte- og avgiftsordninger.

  • At reindriftsutøverne sikres gode rekrutterings- og generasjonsovergangsordninger.

  • At reindriftsutøverne sikres tilgang til nødvendige HMS- og velferdsordninger.

  • At distriktene sikres ressurser til å ivareta sine interesser.

For avtaleåret 2020/2021 ønsker Norske reindriftsamers landsforbund å prioritere følgende tiltak:

  • Øke reindriftsfradraget til samme nivå som jordbruksfradraget.

  • Øke de frie midlene i Reindriftens utviklingsfond.

  • Øke distriktstilskuddet for å styrke distriktenes arbeid med arealsaker og lovpålagte oppgaver, herunder etablere reindriftsfaglige plankonsulenter i reindriftsområdene.

  • Styrke ordninger knyttet til tidligpensjon og velferdsordninger.

  • Øke de direkte tilskuddene.

  • Opprette klima- og miljøtilskudd for utmarksbeite i reindriften.

Statens tilbud

Staten la fram sitt tilbud til forhandlingene 5. februar 2020. Tilbudet hadde en økonomisk ramme på 139,3 mill. kroner. Tilbudet videreførte rammen for inneværende avtale på 136,1 mill. kroner. I tillegg inneholdt tilbudet 3,2 mill. kroner øremerket til tiltak for reinbeitedistrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige som følge av manglende konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Sverige og Norge.

Statens tilbud la opp til en videreføring og styrking av arbeidet med å utvikle reindriftsnæringen som en næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet, ble foreslått videreført.

For å legge til rette for fortsatt positiv utvikling foreslo Statens forhandlingsutvalg å opprettholde rammevilkårene til de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. I tillegg ble det lagt vekt på å prioritere og styrke dagens ordninger med etablering og utvikling av tilleggsnæringer. Tilleggsnæringer bidrar til å ivareta den familiebaserte reindriften.

Statens forhandlingsutvalg viste til de vanskelige beiteforholdene i Troms og Finnmark, og at dette viste hvor viktig det er å ha et kriseberedskapsfond som kan benyttes for å få satt inn tiltak raskt.

Markedsituasjonen for reinsdyrkjøtt har over lengre tid vært i en god utvikling. Dette har også hatt en positiv innvirkning på produsentprisen. For å legge til rette for å ivareta og styrke reinkjøttets posisjon i markedet ble tiltak som legger til rette for slakting og omsetning av reinkjøtt, prioritert.

Utviklingen i reindriften og enkelte viktige politikkområder

Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Reindriften representerer god ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til næringsmessig mangfold og er en sentral bærer av samisk kultur.

Reindriften har stor betydning for sysselsetting og næringsutvikling i det samiske reindriftsområdet. Ikke minst gjelder dette for Finnmark, der 70 pst. av reindriften i Norge finner sted. Men også i det øvrige samiske reinbeiteområdet er betydningen stor. Reindriften bidrar til utvikling av annen virksomhet, som slakteri og næringsmiddelindustri, ulike typer vare- og utstyrshandel, transport mv.

Utviklingen i reindriften er nærmere omtalt i kapittel 4 i proposisjonen. I kapittel 5 omtales enkelte viktige politikkområder, herunder bl.a. skatt og avgift, kriseberedskap i reindriften, evaluering av endringer i den offentlige reindriftsforvaltningen, ivaretakelse av reindriftens arealer, retningslinjer for mekling, status for norsk-svensk reinbeitekonvensjon, tap til rovvilt, tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking og utarbeidelse av kriterier for bærekraftmålene.

Koronavirus (covid-19) og reindrift

Utbruddet av koronavirus (covid-19) har ført til en ekstraordinær situasjon også i reindriften. Forsyningssikkerhet er definert som en kritisk samfunnsfunksjon. Dette inkluderer også primærprodusenter, herunder reindriftsutøvere.

Personer som ankommer Norge, skal oppholde seg i karantene i 14 dager etter ankomst til landet, jf. forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften). I forskriften § 6 første ledd er det imidlertid gitt et unntak: «personer som krysser grensen mellom Sverige og Norge eller Finland og Norge er unntatt fra karanteneplikt etter § 5 i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid». Dette unntaket omfatter reindriftsutøvere som passerer grensen mellom Norge og Sverige når de er i arbeid med reinen. Unntaket gjelder kun når grensepassering er nødvendig av hensyn til gjeting og arbeid med reinen. Reglene for isolering av syke eller antatt syke personer gjelder uten unntak.

Etter forskrift 15. mars 2020 nr. 293 kan personer uten oppholdstillatelse bortvises fra Norge av hensyn til smittevern. Forskriftens § 2a bokstav d gir unntak fra dette for samer under utøving av reindrift. Svenske reineiere som følger reinflokken over grensen til Norge, eller finske reineiere som krysser grensen for å hente tilbake egen rein, vil være unntatt fra denne forskriften.

Helsemyndighetene ber alle om å holde avstand for å begrense risikoen for smitte, både privat og i arbeidet. Det kan være en utfordring å overholde dette i arbeidet med rein, og særlig krevende ved skilling av rein. Skilling av rein bør derfor begrenses i størst mulig grad.

Reindriftsutøverne kan bruke de gjeterhyttene som ligger inne i distriktenes bruksregler. Gjeterhyttene skal kun brukes av reindriftsutøvere som er i aktivt arbeid med rein. Også her må reindriftsutøverne følge råd om smittereduserende tiltak, og om mulig bør alternative overnattingsmuligheter vurderes for å unngå at flere oppholder seg i samme hytte.

Mattilsynets vurdering er at koronaviruset ikke utgjør en fare for dyrehelsen i Norge, og at norske dyr heller ikke utgjør en smitterisiko for mennesker. Det er først og fremst kontakten mellom reindriftsutøverne som medfører risiko for smitte i denne situasjonen.

Informasjon om hvilke konsekvenser de smittereduserende tiltakene har for reindriften, ble kommunisert fra departementet i egne nettmeldinger 17. mars 2020. Nettmeldingene ble lagt ut på norsk og nord-samisk.

Nærmere om Reindriftsavtalen 2020/2021

Reindriftsavtalen 2020/2021 vil tre i kraft 1. juli 2020 og gjelde til 30. juni 2021. Reindriftsavtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2021. Øvrige budsjettforslag legges på vanlig måte fram for Stortinget ved Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet.

Avtalepartene er enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2020/2021 på 149,5 mill. kroner. Av denne rammen er 3,2 mill. kroner øremerket til tiltak for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige som følge av at en konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Norge og Sverige ikke er på plass. Midler til slike tiltak er tidligere overført fra statsbudsjettet kap. 1142 post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark til kap. 1151 post 51 Utviklings- og investeringsfondet.

Avtalen legger opp til å videreføre prioriteringen av de som har reindrift som hovednæring. De direkte tilskuddene til reindriften videreføres. Avsetningen og satsen for beregning av produksjonspremien økes. Avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av næringens rammevilkår.

Gjennom forhandlingene har avtalepartene hatt stor oppmerksomhet omkring den pågående beitekrisen, se nærmere omtale i kapittel 5.3 i proposisjonen. Det er konstatert beitekrise i store deler av Reindrifts-Norge. Avtalepartene er enige om at dette er en ekstraordinær situasjon, og har derfor redusert egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond for å styrke kriseberedskapsfondet med 10 mill. kroner over gjeldende avtale (2019/2020). Disse midlene skal gå til innkjøp av fôr.

Avtalepartene vil også styrke kriseberedskapsfondet i Reindriftsavtalen 2020/2021, for å sikre at fondet kan møte tilsvarende situasjoner også framover.

Avtalepartene er enige om at det er behov for å bedre reineiernes mulighet for ferie og fritid. Det er derfor enighet om å øke distriktstilskuddet, og at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineierne skal ha ferie.

Overvåkningsprogrammet for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling etter reintallsreduksjonen. Det er likevel slik at beitearealene i hovedsak er utnyttet maksimalt. Reindriftsnæringen må derfor øke produksjon og lønnsomhet på andre måter enn gjennom økte dyretall. Det er derfor sentralt å se på alternative virksomheter tilknyttet reindriften, som for eksempel reiseliv, lærings- og omsorgsbaserte tjenester, videreforedling og lokalmat. Avtalepartene er derfor enige om å videreføre de mulighetene reineierne har for å få tilskudd til utviklingsprosjekter for tilleggsnæringer, og lærings- og omsorgsbaserte tjenester styrkes. Avsetningen til Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskapning videreføres, med en føring om økt oppmerksomhet på utvikling av det reindriftsbaserte reiselivet på reindriftens premisser.

Markedstiltak er viktig for å sikre omsetning av reinkjøtt. Avtalepartene viser til at markedet for skinn har stagnert, slik at det har blitt vanskeligere å omsette skinn som råvare, og ber avtalepartene om at Markedsutvalget sammen med Utviklingsprogrammet har økt oppmerksomhet på markedsføring og omsetning av skinn.

Det vises til nærmere omtale av ordningene over Reindriftsavtalen 2020/2021 i vedlegg til proposisjonen.

Forslag til endringer i statsbudsjettet 2020

Stortinget har bevilget 136,1 mill. kroner over statsbudsjettet kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet og Innst. 8 S (2019–2020). Det foreslås i proposisjonen en økning av kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd på 170 000 kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, post 79 Velferdsordninger.

Den foreslåtte omdisponeringen på 170 000 kroner fra kap. 1151 post 79 skal bidra til å dekke forventet merforbruk på post 75 i 2020.

Øvrige budsjettforslag som det er redegjort for i denne proposisjonen, legges på vanlig måte fram for Stortinget gjennom Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Katrine Boel Gregussen, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 99 S (2019–2020) som omhandler Reindriftsavtalen 2020/2021, inngått mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

Komiteen merker seg at avtalepartene er enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2020/2021 på 149,5 mill. kroner. Dette er en økning på over 13 mill. kroner sammenlignet med Reindriftsavtalen 2018/2019. 3,2 mill. kroner er øremerket til tiltak for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige som følge av at en konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Norge og Sverige ikke er på plass.

Komiteen viser til at reindriftsavtalen ved siden av reindriftsloven er det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Komiteen viser videre til Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter. Denne stortingsmeldingen om reindriftspolitikken er den første meldingen om reindrift på 25 år.

Komiteen merker seg at avtalen legger opp til å videreføre prioriteringen av de som har reindrift som hovednæring, og at de direkte tilskuddene til reindriften videreføres. Videre økes avsetningen og satsen for beregning av produksjonspremien. Komiteen merker seg også at det slås fast i proposisjonen at avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av næringens rammevilkår.

Komiteen er kjent med at det er konstatert beitekrise i store deler av Reindrifts-Norge, og er derfor fornøyd med at kriseberedskapen er styrket i denne avtalen. Komiteen merker seg også at egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond reduseres for å styrke kriseberedskapsfondet med 10 mill. kroner over gjeldende avtale (2019–2020). Disse midlene skal gå til innkjøp av fôr.

Komiteen merker seg at overvåkningsprogrammet for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling etter reintallsreduksjonen. Det er likevel slik at beitearealene i hovedsak er utnyttet maksimalt. Komiteen er derfor enig med regjeringen i at reindriftsnæringen må øke produksjon og lønnsomhet på andre måter enn gjennom økte dyretall. Komiteen støtter at det ses på alternative virksomheter tilknyttet reindriften, som for eksempel reiseliv, lærings- og omsorgsbaserte tjenester, videreforedling og lokalmat. Det er positivt at avtalepartene er enige om å videreføre og styrke de mulighetene reineierne har for å få tilskudd til utviklingsprosjekter for tilleggsnæringer, herunder lærings- og omsorgsbaserte tjenester.

Komiteen ser det som viktig å bedre mulighetene for ferie og fritid i reindriftsnæringen. Det er derfor positivt at det er enighet mellom partene om å øke distriktstilskuddet, og at det kan gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineierne skal ha ferie.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres,økes med

170 000

fra kroner 88 200 000 til kroner 88 370 000

79

Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med

170 000

fra kroner 4 000 000 til kroner 3 830 000

II

Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den foreslåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2021.

Oslo, i næringskomiteen, den 2. juni 2020

Geir Pollestad

Bengt Rune Strifeldt

leder

ordfører