Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad,
lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslag
om en nasjonal sykkelstrategi, Dokument 8:24 S (2020–2021) fra representanter
fra Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen viser til at det er
stor tverrpolitisk enighet om økt bruk av sykkel, og at dette blant
annet er nedfelt i Nasjonal transportplan (2018–2029), der det ble
vedtatt et nasjonalt mål om 8 pst. sykkelandel på landsbasis, og
20 pst. sykkelandel i byene. Komiteen fremhever at det de
siste årene har det vært en spesiell satsing på gange-, sykkel-
og kollektivtiltak i byområdene gjennom byvekstavtalene og belønningsmidler.
Komiteen viser til at nye typer
sykler er blitt populære fremkomstmidler. Både elsykler og elsparkesykler
er eksempler på nye former for sykler som er mye brukt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at nye sykkeltyper stiller
andre krav til sykkeltilrettelegging, og flertallet peker på at dette
er noe som bør ses på i et nasjonalt perspektiv.
Flertallet fremhever at det
gjennom sykkelsatsingen så langt foreligger mye kunnskap om hva
som skal til for å øke sykkelbruken, der god sykkelinfrastruktur,
drift og vedlikehold av gang- og sykkelanlegg og trygg sykkelparkering
er viktige tiltak. Samtidig fremhever flertallet at befolkningstetthet,
-sammensetning og topografi varierer stort, og dette gjør at hvilke
tiltak som virker, varierer fra sted til sted.
Flertallet viser til at fylkeskommunene
og kommunene har et viktig ansvar for å tilrettelegge for sykkel. Samtidig
bidrar staten med midler til tiltak for gående og syklende langs
riksvei og gjennom belønningsmidler som går til tiltak som bidrar
til at nullvekstmålet nås. Disse midlene går til tiltak avgjort
etter lokal prioritering.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er opptatt av at det er reell valgfrihet
også i valget av transportmidler, det være seg bil, buss, tog eller sykkel.
Med de klimatiske og topografiske forutsetningene vi har i Norge,
er det byområdene som har størst potensial for storstilt sykkelbruk,
men disse medlemmer viser
til at også byene har vinter store deler av året og er således ikke
egnet for sykling året rundt for alle grupper.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
Nasjonal transportplan og peker på at det er dette plandokumentet
og rulleringen av det som er det korrekte rammeverket for nasjonale
planer for transportmidler. Samferdsel og planer for transport må
sees i en helhet, særlig når det er snakk om nasjonale planer. Derfor
mener flertallet at
sykkeltiltak i likhet med andre transporttiltak best er ivaretatt
av Nasjonal transportplan, noe som også allerede er tilfellet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at det er
godt dokumentert hva som trengs for å øke sykkelbruken, det er vedlikeholdte
gang- og sykkelveier og trygge sykkelparkeringer. Å lage en egen
stortingsmelding om temaet er unødvendig og vil bare være en kilde
til økt byråkrati.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag i Dokument
8:23 S (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at det i Statens vegvesens vegnormaler som omhandler planlegging
og bygging av gang- og sykkelveger, utarbeides mer fleksible standarder
som tar hensyn til at det er ulik trafikkmengde og dermed ulike
behov i ulike deler av landet.»
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser
til at endrede veinormaler for gang- og sykkelvei er ønskelig blant
annet for å få ned kostnaden på utbyggingen. Flertallet viser til at det
er stor mangel på gang- og sykkelveier i distriktene, langs mange smale
veistrekninger i distriktene er sykling og gange svært risikofylt
selv om ÅDT er lav. I tillegg har sykling blitt en viktig del av
reiselivssatsingen i mange kommuner, der statlige og andre offentlige
etater i større grad bør være med på å legge til rette for denne
typen virksomhet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at det i og rundt de største byene
brukes store beløp på gang- og sykkelveier og andre tiltak for å
få flere til å sykle. Ordningen med byvekstavtaler gir også de største
byene anledning til å samarbeide med de statlige etatene om planlegging
og utbygging av gang- og sykkelvei, noen tilsvarende løsning finnes
ikke i mindre byer og tettsteder. En tydelig strategi med virkemidler for
bruk av sykkel i hele landet må fremkomme i NTP.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det utarbeides en sykkelstrategi i
forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om en nasjonal sykkelstrategi.»