Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig
Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til Representantforslag
116 S (2019–2020). Komiteen mener
intensjonene med representantforslaget er gode. Det er ingen tvil
om at det fremdeles er behov for forbedringer i barnevernet, noe en
rekke rapporter og dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstol
viser. Komiteen viser
også til tidligere rapporter som «Det å reise vasker øynene» fra Helsetilsynet
og NOU 2017:12 Svikt og svik. Komiteen peker også på flere
tiltak som er igangsatt innenfor for eksempel kompetanseheving og
årlig rapportering fra de kommunale barneverntjenestene til sine
respektive kommunestyrer.
Komiteen viser videre til at
etter at representantforslaget ble fremmet, har Stortinget i Vedtak
15, 6. oktober 2020, anmodet regjeringen om å sette ned et ekspertutvalg
som skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten
i alle ledd av tjenesten, der hensynet til barnets beste skal ligge
til grunn for utvalgets arbeid. Komiteen viser til at statsråden,
i vedlagte brev til komiteen av 2. oktober 2020 om representantforslaget,
varslet at han ville igangsette et utredningsarbeid som favner videre
enn bare institusjonsområdet. Komiteen ser frem til en NOU
på barnevernsfeltet og arbeidet til ekspertutvalget som skal gjennomgå
norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener derfor at behovet
for en systematisering og helhetlig oppfølging av den allerede eksisterende
kunnskapen er større enn behovet for nye granskinger.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil først og fremst understreke at norsk
barnevern har dyktige, kompetente og dedikerte ansatte med utrettelig innsats
for barn og unge som opplever omsorgssvikt. Ofte står de ansatte
i vanskelige og krevende situasjoner. De opplever et sterkt krysspress
mellom klient og system, mellom hjelp og kontroll og lovverk. Det
er utvilsomt en yrkesgruppe som står i mange vanskelige dilemmaer
og som er mest utsatt for trusler, sjikane og hatytringer. Dette medlem mener
at barnevernsansattes arbeid og innsats er prisverdig.
Dette medlem viser videre til
at på det tidspunktet Senterpartiet fremsatte forslaget (26. mai
2020), hadde det over tid kommet ulike rapporter og tilsyn, enkeltskjebners
historier i media, og sist men ikke minst EMD-dommene som avdekket
kritiske og alvorlige forhold i barnevernet. Dette medlem er glad for at
det har vært bevegelse politisk, som har resultert i at et enstemmig
storting nylig gjorde et vedtak hvor de ber regjeringen om å nedsette
et ekspertutvalg som skal gjennomgå barnevernet med mål om å bedre
rettssikkerheten i alle ledd i tjenesten (anmodningsvedtak nr. 15,
6. oktober 2020). Dette
medlem er også positiv til forslaget om et partssammensatt
arbeid. Dette medlem støtter disse
initiativene, imidlertid står dette medlem ved at det er
nødvendig med en helhetlig, uavhengig og faglig gjennomgang av barnevernet.
Riktignok foregår det et arbeid med kompetanse- og kvalitetsløft.
Tiltak og lovendringer er iverksatt for forbedringer, men dette medlem mener
disse ikke løser de grunnleggende utfordringene i barnevernet. Dette medlem viser
bl.a. til Statens helsetilsyn, som finner svikten i barnevernet så
omfattende og alvorlig at de ser grunn til å stille spørsmål ved
om tiltakene som regjeringen har iverksatt, er tilstrekkelige (Dagbladet
12. juni 2020). Når rapporter og tilsyn viser at svikten gjentar
seg og har vært der over flere år, mener Helsetilsynet det er hensiktsmessig
å vurdere om vi trenger en omorganisering av barnevernet. Dette medlem deler
disse vurderingene.
Barnevernet er et
komplekst felt, som krever en bedre helhetstenkning om hvordan framtidens
barnevern skal organiseres. Dette medlem mener at et uavhengig
utvalg med et tydelig og bredt mandat som systematiserer eksisterende
kunnskap, ser på fornyings- og endringsbehov, og presenterer forslag
til forbedringer, er nødvendig.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et uavhengig granskningsutvalg som får
et bredt mandat til å foreta en helhetlig gjennomgang av barnevernet
og fremme forslag til forbedringer.»
Komiteen vil
påpeke at i landets små og store barnevernstjenester jobber det
dyktige fagfolk. Dette er ansatte som iherdig står på for at alle
barn og unge skal få en trygg og god oppvekst. En ensidig negativ
oppmerksomhet om tjenesten er særlig urimelig overfor disse. Man
må likevel påpeke kritikkverdige forhold og arbeide kontinuerlig
for å bedre kvaliteten for tjenesten. Helsetilsynet, departementets
egne rapporter og EMD har avdekket forhold som må forbedres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at en ny barnevernlov og de tiltakene som Stortinget allerede
har vedtatt (årlig tilstandsrapport i kommunestyrene om barnevernet,
samtaleprosess i fylkesnemndene og utvidelse av grensen for ettervern),
bidrar til å heve kvaliteten. Satsingen på kompetansehevingstiltak
for ansatte i barnevernet og gode saksbehandlingsverktøy som Digi-barnevern
vil styrke tjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at i
tillegg er øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet avgjørende
for at kvaliteten skal kunne realiseres i praksis.
Komiteen viser
til det felles høringsinnspillet som FO, Fagforbundet, Barnevernspedagogene
i Akademikerforbundet og KS har sendt inn, om at det er mer ønskelig med
et handlingsorientert partssamarbeid. Høringsinnspillet er vedlagt
innstillingen. Komiteen viser
til at et partssammensatt arbeid om barnevern vil bidra til å bedre
samarbeidet mellom de mest sentrale aktørene i barnevernet, til
systematisk og helhetlig oppfølging av sentrale utfordringer, og
til økt fokus på barnevernet og mulighet for systematisk endringsarbeid. Komiteen registrerer
at i den åpne høringen komiteen gjennomførte
om representantforslaget 5. november 2020, ble innspillet om et
slikt partsarbeid støttet av alle høringsinstansene, inkludert Landsforeningen
for barnevernsbarn og Barneombudet. Komiteen støtter derfor initiativet om
et partssamarbeid, og mener et slikt forum kan bidra til bedre dialog,
debatt og kunnskapsdeling mellom sentrale aktører i sektoren. BFD
må vurdere nærmere hvem som bør delta, ut over de som komiteen har
nevnt, og komiteen ber
departementet også inkludere brukerperspektivet. Komiteen foreslår at forumet
etableres etter modell av Nasjonalt barnehageforum for rekruttering
og kompetanseutvikling, som ble opprettet av Kunnskapsdepartementet
i 2010. Videre ber komiteen regjeringen
om å rapportere tilbake til Stortinget på egnet vis om resultater
av arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«Dokument
8:116 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Åslaug Sem-Jacobsen, Kjersti Toppe, Sigbjørn Gjelsvik, Liv Signe
Navarsete, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen om å nedsette et uavhengig
granskningsutvalg for en helhetlig gjennomgang av barnevernet –
vedtas ikke.»