Sammendrag

Regjeringen foreslår i proposisjonen en ny midlertidig tilskuddsordning for virksomheter med stort omsetningsfall som følge av koronavirusutbruddet og smitteverntiltak i Norge og i utlandet. Ordningen omtales nærmere i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige og omstillingsdyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og myndighetenes smitteverntiltak under den pågående pandemien, slik at arbeidsplasser trygges og bedriftene får tid og rom til å tilpasse seg situasjonen. Departementet opplyser i proposisjonen at forslaget i stor grad bygger på den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall som løp ut august 2020 (heretter omtalt som den tidligere ordningen), jf. Prop. 70 LS (2019–2020), og innebærer en forlengelse av tiltak rettet mot foretak med stort omsetningsfall fra og med september 2020.

Den tidligere ordningen var tilpasset Skatteetaten som forvalter. Det er foreslått at Brønnøysundregistrene skal forvalte den nye ordningen, og bestemmelsene i dette lovforslaget er dermed utformet for å utfylle forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling i større grad enn skattelovgivningen. De budsjettmessige konsekvensene og de økonomiske rammene for ordningen er presentert i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Bakgrunnen for lovforslaget er nærmere omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.

Departementet foreslår i proposisjonen at ordningen skal gjelde for perioden 1. september 2020 til 28. februar 2021. Det er videre foreslått at departementet kan forlenge ordningens varighet i forskrift. For den tidligere ordningen kunne Kongen fastsette tilsvarende forskrift om forlengelse.

Tilskuddet foreslås beregnet etter samme modell som i den tidligere ordningen, bortsett fra at departementet foreslår at egenandel utgår.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at det er nødvendig å få på plass en ordning for virksomheter med stort omsetningsfall som følge av koronaviruset og de iverksatte smitteverntiltakene i Norge og i utlandet. Ordningen er nærmere beskrevet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Komiteen viser til at det har kommet inn fire høringsinnspill i saken.

Komiteen viser til at den delen av kompensasjonsordningen om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall som er til behandling i næringskomiteen, omhandler forslag til lovendringene i saken.

Komiteen merker seg at regjeringen viser til at formålet er å hindre at ellers levedyktige og omstillingsdyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og myndighetenes smitteverntiltak, slik at arbeidsplasser trygges og bedriftene får tid og rom til å tilpasse seg situasjonen. Komiteen viser til at en mer presis begrunnelse er å hindre at virksomheter lider for store tap som følge av virusutbruddet og myndighetenes smitteverntiltak.

Komiteen viser til at forvaltningen av ordningen foreslås overført fra Skatteetaten til Brønnøysundregistrene. Komiteen mener det må prioriteres å få iverksatt utbetalinger fra ordningen så raskt som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til delavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti om tilleggsnummeret til statsbudsjettet inngått mellom partene 16. november 2020, hvor det ble foreslått å gjøre en rekke forbedringer i den generelle kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien. Flertallet viser til at det ble foreslått å øke kompensasjonsgraden i ordningen, slik at kompensasjonsgraden blir henholdsvis 70 pst. i september og oktober 2020, 85 pst. i november og desember 2020 og 80 pst. i januar og februar 2021. Samtidig viser flertallet til forslaget om å øke grensen for maksimalt støttetilskudd per foretak/konsern per kalendermåned til 80 mill. kroner. Flertallet anerkjenner at dette gir økt forutsigbarhet og trygghet til norske bedrifter i en tid der smittetallene skaper uro. Flertallet vil blant annet vise til at delenigheten inneholder betydelige forbedringer for eventbransjen, som er hardt rammet av koronasituasjonen.

Flertallet viser til at det i tidligere krisepakker har vært Skatteetaten som har hatt forvaltningen av denne porteføljen, men i Prop. 31 L (2020–2021) foreslås forvaltningen lagt til Brønnøysundregistrene, som er en del av næringskomiteens portefølje.

Flertallet støtter begrunnelsen for at forvaltningen legges til Brønnøysundregistrene, og forutsetter at Brønnøysundregistrenes kapasitet til å løse dette oppdraget på en tilfredsstillende måte er nøye vurdert og avklart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at smitteverntiltak og økonomiske mottiltak må gå hånd i hånd. Sikkerhetsnettet skal være på plass så lenge koronapandemien varer, og bedrifter og arbeidsfolk skal være trygge på at fellesskapet stiller opp for å sikre arbeidsplasser når smitteverntiltakene gjør det nødvendig å stenge ned samfunnet.

Disse medlemmer viser til at EU legger til grunn at leveransen av en vaksine for alvor vil kunne være i gang i april 2021. Norske myndigheter har antydet at en vaksineringsprosess vil vare fram til sommeren. Da må folk og arbeidsplasser få økonomiske tiltak som gir trygghet og forutsigbarhet. Disse partier mener det allerede nå må slås fast at det er viktig å ha en kompensasjonsordning for næringslivet som gjelder helt til det ikke lenger er behov for den.

Disse medlemmer oppfatter at regjeringen er klar over de negative utslagene og insentivene som ligger i utformingen av den generelle kompensasjonsordningen. Likevel har ikke regjeringen foreslått noen konkrete tiltak for å sikre at ordningen bidrar til å holde folk i jobb, eller til at det stimuleres til aktivitet når det er mulig. Disse medlemmer mener regjeringen må legge frem forslag som bidrar til at bedrifter får dekket lønnskostnader.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidstakere og bedrifter har et forutsigbart økonomisk sikkerhetsnett som varer ut hele koronapandemien.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å legge til rette for aktivitet og at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert, eksempelvis i tråd med forslag til modeller for å inkludere lønnskostnader i kompensasjonsordningen fra LO eller Holden-utvalget. Støtte til lønnskostnader skal utformes slik at den utbetales til virksomheter som ikke permitterer eller sier opp ansatte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2020 komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere lønnskostnader i kompensasjonsordningen for næringslivet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at nivået på kompensasjonsordningen slik den ble foreslått av regjeringen, var utilstrekkelig. Disse medlemmer er glad for at forliket økte justeringsfaktoren, slik disse medlemmer også har tatt til orde for, og støtter disse endringene. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at de generelle ordningene regjeringen har lagt frem, vil være for lite treffsikre for mange virksomheter, og etterlyser tilpassede ordninger.

Disse medlemmer viser til at den generelle kompensasjonsordningen ble utformet på et tidspunkt da ingen var forberedt på å håndtere en pandemi med dramatiske konsekvenser for norsk økonomi. Ordningen har nå gitt erfaringer fra perioden mars til og med august i 2020, og det har vist seg at aktører det i utgangspunktet var meningen å støtte, likevel ikke får økonomisk kompensasjon. Sesongbedrifter, destinasjonsselskaper, oppstartsbedrifter og aktører innenfor event- og arrangementsbransjen faller som følge av regjeringens passivitet utenfor ordningen også denne gangen. Tilsvarende rammes aktører med egne ansatte hardere enn aktører som kjøper eksterne tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har derfor i forslag til alternativt statsbudsjett foreslått en søknadsbasert tilskuddsordning på 0,5 mrd. kroner. Dette skal sikre at de mange virksomhetene som er hardt rammet av pandemien, og som faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen, likevel kan få støtte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at partiet har valgt å legge inn omtale av økonomiske elementer i ordningen i finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at enkelte næringer er pålagt å stenge eller utsatt for andre svært inngripende tiltak, som utelivs- og serveringsbransjen. Regjeringen burde derfor fremmet forslag om tilpasninger eller ytterligere økonomiske tiltak for å fange opp at disse bransjene er spesielt hardt rammet, eksempelvis gjennom å inkludere kompensasjon for store varebeholdninger som går tapt som følge av stenging.

Disse medlemmer mener det er viktig at statens økonomiske tiltak i størst mulig grad stimulerer til aktivitet. Støtte for tapt varebeholdning som følge av nedstenging og støtte til utgifter som skyldes smittevern, vil være viktige bidrag for å holde hjulene i gang der og når det er mulig. Disse medlemmer mener kostnader knyttet til smitteverntiltak bør dekkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at utformingen av kompensasjonsordningen i liten grad har bidratt til at utleiere eller andre som står for eksterne tjenester, har satt ned prisene overfor bedriftene. Klassekampen skrev eksempelvis 8. mai 2020 at «husleie sluker krisestøtta til næringslivet». Arbeiderpartiet er opptatt av at alle må bidra i den krevende økonomiske situasjonen vi nå er inne i, og at det må komme klare forventninger om at også utleiere skal bidra.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er urovekkende at regjeringen ikke var forberedt på at en ny nedstenging av samfunnet måtte følges opp med økonomiske tiltak og utbetaling av støtte til virksomheter. Brønnøysundregistrene må nå etter nedstengingen utvikle en egen portal. Revisorkostnader ved forhåndskontroll i denne ordningen må ikke bli et hinder for å søke om kompensasjon. Etableringen av en ny ordning innebærer også at mange virksomheter tidligst kan få utbetalt støtte i januar. For mange virksomheter vil den utsettelsen som dette representerer, innebære at det vil være kritisk å få tilgang på likviditet før dette.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har lagt frem noen tiltak som sikrer at virksomheter som ikke allerede har ubrukte trekkfasiliteter i banken eller tilgang på lån i obligasjonsmarkedet, kan få tilført likviditet frem til kompensasjon kan utbetales. Disse medlemmer mener at dårlig kriseledelse ikke skal føre til at arbeidsplasser går tapt unødvendig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere strakstiltak som kan sikre tilgang på likviditet frem til ny utbetalingsløsning for kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall er på plass.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at krisehåndteringen må være rettferdig, og at sikkerhetsnettet må gjelde for både bedrifter og arbeidsplasser. Når fellesskapet stiller enda kraftigere opp, må vi stille krav som sikrer sosial rettferdighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor stille krav om at virksomheter som mottar støtte, ikke kan foreta oppsigelser eller aksjetilbakekjøp eller betale ut utbytter eller bonus til ledere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil videre stille krav om at store virksomheter må inngå avtaler med tillitsvalgte om å bevare arbeidsplasser gjennom pandemien. Disse kravene må ses i sammenheng med vår garanti for at tiltakene skal vare så lenge pandemien varer, og disse medlemmer minner om at permittering fortsatt skal være mulig. Disse medlemmer er overbevist om at bedriftseiere flest vil gjøre det de kan for å beholde sine ansatte, og at slike krav kan bidra til å motstå press fra kreditorer så vel som andre aksjonærer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«§ 5 første og andre ledd skal lyde:

(1) Foretak som oppfyller følgende vilkår, kan få tilskudd:

• Foretaket må være registrert i Foretaksregisteret med hjemmel i foretaksregisterloven § 2-1, og enkeltpersonforetak må være registrert i Enhetsregisteret.

• Foretaket må være skattepliktig til Norge, jf. skatteloven § 2-2 første ledd, eller deltakerne i foretaket må være skattepliktige til Norge for selskapets inntekter, jf. skatteloven § 2-2 tredje ledd. Ordningen omfatter også tilfeller der foretaket eller foretakets eier skattlegges i Norge for virksomhet her etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

• Foretaket har ansatte. Dette vilkåret gjelder ikke for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskap der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt.

• Foretaket har i perioden som det søkes tilskudd for, hatt et stort omsetningsfall.

• Foretaket utøver lovlig aktivitet.

• Foretaket er ikke under konkursbehandling, besluttet avviklet eller besluttet tvangsoppløst etter reglene i kapittel 16 i aksjeloven eller allmennaksjeloven.

• Foretaket driver næringsvirksomhet som er omfattet av ordningen.

• Foretaket kan ikke gjennomføre oppsigelser i perioden foretaket mottar støtte.

• Foretaket kan ikke utdele utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp i perioden foretaket mottar støtte, eller i 2021.

• Større foretak må inngå avtale med foretakets tillitsvalgte om ikke å redusere antallet ansatte i foretaket i perioden foretaket mottar støtte.

• Foretaket kan ikke utbetale bonus til ledende ansatte i det resterende av 2020 eller i 2021.

• Foretaket kan ikke øke lederlønninger eller styrehonorar i det resterende av 2020 eller i 2021.

• Foretaket kan ikke ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner.

(2) Departementet gir forskrift til utfylling av denne paragrafen og fastsetter nærmere vilkår for tilskudd. Departementet kan herunder gi regler om beregning av omsetning og omsetningsfallets størrelse, begrensninger i foretakets adgang til å gjennomføre oppsigelser, utdele utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp etter endt periode med tilskudd, samt hvilke typer næringsvirksomhet som er omfattet av ordningen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det som behandles i denne proposisjonen, er lovsaken som gjelder lovverk og organisering av kompensasjonsordningen. Disse medlemmer ser ikke umiddelbart gevinsten med å flytte ansvaret fra Skatteetaten og over til Brønnøysundregistrene.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke har på plass en ordning som kan gi utbetaling til bedriftene på et tidligere tidspunkt enn det som varsles i proposisjonen Det er særdeles viktig at det gjeninnføres en bred kompensasjonsordning for næringslivet. Regjeringen bærer et stort ansvar for at man ikke hadde en løsning klar for rask implementering, slik at kriserammede bedrifter kunne fått utbetalt krisehjelp raskt. Nå blir ikke krisestøtte for september utbetalt før tidligst mot slutten av januar 2021.

Hardt rammede bedrifter og bransjer trenger forutsigbarhet for økonomiske tiltak så lenge pandemien varer. Disse medlemmer mener at de ekstraordinære inntektssikrings-, omstillings- og kompensasjonsordningene må styrkes og gis varighet minst frem til sommeren 2021.

Disse medlemmer viser til at den gjeldende innstillingen gjelder selve lovsaken, og viser til at Senterpartiets syn på selve kompensasjonsordningen fremkommer i partiets alternative statsbudsjett for 2021 og i finansinnstillingen. Generelt kan det sies at Senterpartiet vil gi næringslivet forutsigbarhet gjennom å ha en lengre varighet på ordningene og gjøre dem bredere og med høyere kompensasjonsgrad.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid at vi får på plass en ny kompensasjonsordning for næringslivet. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at regjeringens forslag om at Brønnøysundregistrene skal forvalte ordningen, gjør at bedriftene først får utbetalt penger mest sannsynlig i februar 2021. Disse medlemmer frykter det vil være kroken på døren for mange bedrifter som hadde fortjent å fortsette driften. Disse medlemmer er forundret over at ikke Skatteetaten fikk oppdraget etter å ha forvaltet den gamle ordningen. Disse medlemmer peker på at Skatteetaten kunne fått på plass utbetalinger innen kort tid. Regjeringens begrunnelse for å skifte forvalter fra Skatteetaten til Brønnøysundregistrene er begrunnet i ressursmessige problemstillinger som kunne vært løst om det hadde vært vilje til det.

Disse medlemmer viser til at regjeringen med dette skaper en situasjon hvor mange arbeidsplasser kan gå tapt. Når regjeringen likevel velger å utsette utbetalinger til bedrifter til januar/februar 2021, mener dette medlem at regjeringen må sørge for at en midlertidig nødløsning kommer på plass umiddelbart, slik at folk ikke mister jobben sin unødvendig. Kostnadene knyttet til dette vil være mye større en kostnadene ved en nødløsning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart komme tilbake til Stortinget med forslag til en midlertidig nødløsning for å sikre tilgang på likviditet for konkurstruede bedrifter med stort omsetningsfall frem til kompensasjonsordningen er på plass.»

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke hører på de bekymringsmeldingene som kommer fra deler av fagbevegelsen, og særlig hotellarbeidere, som frykter at det nå blir mer løsarbeid og færre faste stillinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener mangelen på sosiale krav til sjefene er påfallende. Når det skal gis støtte gjennom sosiale ytelser, stiller høyresiden seg opp på rekke og rad og deler ut krav, mens når det er sjefene som er mottakerne, er det tyst. Dette medlem mener at det skal stilles krav til mottakere av sosiale ytelser, men det samme må gjelde for bedriftssjefene og eierne. Dette medlem mener at det må være et prinsipp at for dem som mottar kompensasjon, skal det være null utbytte, bonus, økte lederlønninger og oppsigelser. For enkelte mindre enkeltpersonforetak som er avhengige av å ta ut utbytte som inntektsgrunnlag, bør unntak vurderes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at regjeringens foreslåtte modell for kompensasjonsordning ikke omfatter kommunale foretak og konkurranseutsatte virksomheter, som for eksempel kinoer, og VTA-bedrifter. Disse medlemmer mener at slike foretak har et like stort behov og krav på kompensasjon for omsetningsfall på grunn av koronapandemien som andre kommersielle bedrifter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med tilpasninger i kompensasjonsordningen med en modell som omfatter konkurranseutsatte kommunale foretak som for eksempel kinoer, og VTA-bedrifter.»

Disse medlemmer viser til at koronapandemien fortsatt kan komme og gå i bølger med medfølgende svingninger i smitteverntiltak. I en slik uforutsigbar situasjon for næringslivet bør Stortinget og regjeringen gjøre det de kan for å sikre forutsigbarhet. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget bør fastslå et bærende prinsipp for den næringspolitiske krisepolitikken som innebærer at så lenge det er innført inngripende smitteverntiltak, skal det samtidig finnes en kompensasjonsordning for næringslivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen løpende vurdere behovet for en tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis ved behov for endringer. Så lenge det er innført inngripende smitteverntiltak, skal det samtidig være en kompensasjonsordning for næringslivet.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at bedrifter med stort omsetningstap skal få dekket «uunngåelige faste utgifter». Disse medlemmer viser til bekymringsmelding fra flere bransjer om at det finnes flere typer omsetningstap som ikke dekkes av «uunngåelige faste utgifter». Dette gjelder for eksempel kostnader knyttet til smittevern, husleie og renter og avdrag på lån i bransjer hvor leasing er vanlig, som for eksempel i drosjenæringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at flere små og mellomstore aktører taper på avgrensingen regjeringen foreslår, og mener at ordningen bør kompensere for «tapt omsetning» i stedet for «uunngåelige faste utgifter».

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om tilpasninger i kompensasjonsordningen, inkludert en modell for kompensasjon for ‘tapt omsetning’ i stedet for ‘uunngåelige faste utgifter’, for å sikre at flere små, mellomstore og sesongbaserte aktører blir omfattet av ordningen.»