1. Sammendrag

Samferdselsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) og lov 27. mai 2016. nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven). Forslagene skal legge til rette for tilsyn med kontrollutrustninger som blir tatt i bruk som alternativ til taksameter, og skal bidra til å ivareta tredjepartsrapportering til skattemyndighetene i drosjenæringen.

Stortinget vedtok 4. juni 2019 omfattende endringer i drosjereguleringen, jf. lov 21. juni 2019 nr. 67 om endringer i yrkestransportlova (oppheving av behovsprøvingen for drosje mv.) og Prop. 70 L (2018–2019) Endringer i yrkestransportlova (oppheving av behovsprøving for drosje mv.). Endringene skal legge til rette for bedre drosjetjenester i hele landet, bl.a. gjennom å bidra til at aktørene i større grad enn i dag kan tilpasse tilbudet til etterspørselen. For å gi større fleksibilitet, med lavere etableringskostnader og bedre muligheter for å ta i bruk ny teknologi, åpner lovendringene for at løyvehavere kan ta i bruk andre kontrollutrustninger enn taksameter, og at Samferdselsdepartementet kan gi nærmere forskrifter om kontrollutrustninger. Endringene skulle tre i kraft 1. juli 2020, men er på grunn av utbruddet av covid-19 utsatt til 1. november 2020, jf. lovvedtak 113 (2019–2020) og Prop. 106 L (2019–2020). Det har vist seg å være behov for ytterligere lovhjemmel for å sikre tilsyn med nye kontrollutrustninger og tredjepartsrapportering til skattemyndighetene. Samferdselsdepartementet fremmer derfor i proposisjonen forslag om følgende lovendringer:

Forslag til endringer i yrkestransportloven:

• Hjemmel for at departementet kan utpeke tilsynsmyndighet for nye kontrollutrustninger

• Hjemmel for at departementet kan fastsette gebyr for tilsyn av nye kontrollutrustninger.

Forslag til endringer i skatteforvaltningsloven:

• Hjemmel for at formidler av drosjetjenester og driftsansvarlig for nye kontrollutrustninger skal rapportere tredjepartsopplysninger til skattemyndighetene.

Formålet med endringene i yrkestransportloven er å legge til rette for at det blir ført tilsyn også med andre kontrollutrustninger enn taksameter, og at tilsynet finansieres av aktørene i markedet. Formålet med endringene i skatteforvaltningsloven er å legge til rette for tredjepartsrapportering til Skatteetaten også for løyvehavere som ikke bruker taksameter og er tilknyttet drosjesentral. Samlet skal endringene motvirke uregelmessigheter i drosjenæringen og sørge for tilstrekkelig kontroll med de nye ordningene.

Lovforslaget har vært på høring.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 17 L (2020–2021), som er en oppfølging av den omfattende endringen i drosjereguleringen som Stortinget vedtok 4. juni 2019. Lovendringen åpner for at løyvehavere kan ta i bruk andre kontrollutrustninger enn taksameter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener dette vil kunne gi større fleksibilitet, med lavere etableringskostnader og bedre muligheter for å ta i bruk ny teknologi. De overordnede hensynene bak kravet til taksameteret i drosjer er å sikre en seriøs drosjenæring og at forbrukerne betaler riktig pris for drosjetjenester. Videre skal det sikre kundenes rettigheter og behov for tilstrekkelig informasjon. Dette er forhold som skal ivaretas også med ny teknologi.

Flertallet har merket seg at det har vist seg å være nødvendig med ytterligere lovhjemmel for å sikre tilsyn med nye kontrollutrustninger og tredjepartsrapportering til skattemyndighetene. Dette gjelder endring i yrkestransportloven for å sikre at departementet kan utpeke tilsynsmyndighet for kontrollutrustninger og fastsette gebyr for tilsyn med nye kontrollutrusninger. Videre er det nødvendig med endring i skatteforvaltningsloven for å sikre at «formidlere av drosjetjenester» og «driftsansvarlig» for nye kontrollutrustninger skal rapportere tredjepartsopplysninger til skattemyndighetene. Endringen i begrepene er ment å fange opp at det ikke lenger vil være plikt til å være tilsluttet en drosjesentral, og at organisering av drosjetransport kan innrettes på andre måter enn i dag.

Flertallet har merket seg at endringene samlet skal motvirke uregelmessigheter i drosjenæringen og sørge for tilstrekkelig kontroll med de nye ordningene samt finansiering fra aktørene.

Flertallet har merket seg at lovendringen har vært på høring, og at høringsinstansene i hovedsak har stilt seg positive til lovendringen. Kravet om å bruke taksameter utgjør i dag et økonomisk etableringshinder i drosjebransjen. Taksameter er et relativ kostbart instrument og er underlagt strenge krav. Målet med et nytt regelverk er å legge til rette for ny teknologi som gjør etableringshinderet mindre, og at kravene er så teknologinøytrale som mulig.

Komiteen har merket seg departementets påpeking av at kravet i ny § 48 i yrkestransportforskriften om at drosjer skal være utstyrt med godkjent taksameter, vil gjelde for alle som driver persontransport som er løyvepliktig etter yrkestransportloven § 9. Dette trådte i kraft fra 1. november i år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en videreføring av taksameter ville vært å foretrekke. Disse medlemmer mener at taksameter som i dag er installert i drosjene, er et instrument med veldig god innebygd sikkerhet og trygghet for både myndigheter og kunder. Dette synet deles av bl.a. Økoforum, som er et samarbeidsorgan for ansatte i offentlige virksomheter som arbeider mot økonomisk kriminalitet. Det er ikke uvanlig at regjeringen ikke lytter til ekspertise, men i dette tilfellet er det bl.a. myndighetenes vaktbikkjer som roper varsko. Drosjenæringen har utviklet seg fra en versting til en foregangsbransje når det gjelder skatteunndragelse og svart økonomi. Og nettopp dette vil disse medlemmer påpeke i denne saken. Disse medlemmer vil påpeke at det kan være fristende for enkelte aktører, uten fast tilknytning til drosjesentraler, å lure unna skatter og avgifter. Hvordan regjeringen kan være trygg på at kontrollmyndighetene skal få kontroll over applikasjoner som eies, betjenes og drives av utenlandske foretak, stiller disse medlemmer spørsmål ved. Sikkerhet mot hacking og manipulasjon av slike applikasjoner er et annet usikkerhetsmoment.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kravet om innstallert taksameter i drosjer..»

Hvis stortingsflertallet allikevel presser gjennom innføring av en applikasjonsøkonomi, er det viktig at det settes opp så mange sperrer for misbruk som det er mulig. Regjeringens intensjon er at endringene som er foreslått i denne saken, skal motvirke uregelmessigheter i drosjenæringen og sørge for kontroll med de nye ordningene, samt at aktørene skal finansiere slik kontroll. Men om dette er mulig å få til, stiller disse medlemmer seg skeptisk til.