Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag om å sikre hjelpestønad for barn under langvarige sykehusopphold

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 6. november 2020 om statsrådens vurdering av representantforslaget. Statsrådens svarbrev av 8. desember 2020 følger vedlagt.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 44 S (2020–2021) om å sikre hjelpestønad for barn under langvarige sykehusopphold, samt statsrådens svarbrev til komiteen av 8. desember 2020.

Komiteen viser til at man i forslaget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold.

Komiteen fremhever viktigheten av at familiene til barn med behov for sammensatte tjenester har gode, trygge og forutsigbare rammer for sine liv. Det er avgjørende at familier får støtte, veiledning og avlastning ved behov.

Komiteen understreker at grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte og utgifter forbundet med særskilt pleie eller tilsyn på grunn av varig sykdom eller lyte.

Komiteen påpeker at det etter folketrygdloven § 6-8 fjerde ledd skal foretas en konkret vurdering av om grunnstønaden skal falle bort, dersom medlemmet oppholder seg på institusjon. Dette skyldes at medlemmet kan motta grunnstønad for andre formål enn institusjonen dekker. Komiteen poengterer at det skal foretas en konkret vurdering av hvilke merutgifter som skal dekkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti slår fast at det bare ytes hjelpestønad dersom pleien eller tilsynet utføres av privatpersoner. Stønaden er tiltenkt å kompensere den som utfører det særskilte og nødvendige tilsynet eller pleien. Utgangspunktet er at stønaden reduseres ved opphold på institusjon i tråd med folketrygdloven § 6-8 første ledd, fordi det antas at behovet for privat tilsyn reduseres. Disse medlemmer peker imidlertid på at det er gjort unntak fra denne regelen ved korttidsopphold med varighet under tre måneder, jf. § 6-8 femte ledd. På bakgrunn av dette vil de fleste mottakere av hjelpestønad på sykehus beholde stønaden, ettersom de fleste sykehusopphold varer i kortere tid enn vilkåret for at reglene om bortfall skal gjøres gjeldende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at retten til hjelpestønad er lovfestet i folketrygdloven §§ 6-4 og 6-5. Hjelpestønaden er i likhet med flere andre ordninger viktig for mange familier. Flertallet mener det er spesielt viktig å sikre familier som har barn med store omsorgs- og pleiebehov, en økonomisk trygghet. I folketrygdloven § 6-8 heter det at retten til grunnstønad og hjelpestønad faller bort når et medlem oppholder seg i en institusjon etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. eller lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Dette omfatter dermed også sykehus. Videre heter det i folketrygdloven at hjelpestønaden utbetales uendret når oppholdet er forventet å vare i mindre enn tre måneder, et såkalt korttidsopphold. Dette medfører i praksis at familier med store pleie- og omsorgsoppgaver risikerer å miste hjelpestønaden ved lengre sykehusopphold, eller å få store tilbakebetalingskrav fra Nav under eller etter opphold i sykehus.

Flertallet presiserer at det er sykehusopphold i lovparagrafen som gjør dagens regelverk problematisk. Et sykehusopphold kan ikke beskrives som et avlastningsopphold, på lik linje med barnebolig og avlastningsinstitusjoner. Ved et sykehusopphold følger foreldre opp og utfører de samme omsorgsoppgavene som hjemme, men får også ut over dette ekstra pleie- og omsorgsoppgaver som følge av innleggelse og behandling. Å trekke disse familiene i hjelpestønad, og å sende tilbakebetalingskrav til mennesker som står midt i alvorlige kriser med barna sine, er en praksis som flertallet mener bør endres på. Det er ikke kun en rett for barnet med tilstedeværelse av forelder under sykehusopphold, det er også en plikt, jf. forskrift om barn innlagt i helseinstitusjon. Barneavdelingene er ikke tilstrekkelig bemannet for at avdelingene skal gi avlastning til foreldre, men er tvert imot avhengig av at foreldre er der og utfører pleien gjennom hele døgnet. Dette gjør det også mer krevende for foreldre å følge opp andre gjøremål utenfor sykehuset, som oppfølging av søsken, aktiviteter og møter.

Flertallet understreker at et trekk eller tilbakebetalingskrav for en familie som allerede lever med belastninger og krevende oppgaver, er urimelig. Det er de sykeste barna som har behov for langvarige sykehusopphold og behandling, som med dagens lovverk mister sin økonomiske trygghet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at foreldre til barn med behov for sammensatte tjenester har mange utfordringer – også i møte med hjelpeapparatet, og at det er iverksatt flere tiltak for å gjøre deres situasjon lettere. Disse medlemmer viser i den forbindelse til regjeringens arbeid med en likeverdsreform, der målet er at familier og barn med behov for sammensatte tjenester får oppleve et samfunn som stiller opp og som har bruk for alle. Disse medlemmer viser også til Granavolden-plattformen, der det er nedfelt at det skal vurderes ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning, samt at det skal vurderes endringer og tiltak som kan forenkle dokumentasjonskravene for målgruppen.

Disse medlemmer vil påpeke at det er både lovmessige, kostnadsmessige og prinsipielle problemstillinger rundt representantforslaget som krever nærmere avklaring. Når det gjelder grunnstønad ved opphold i institusjon, er det viktig å påpeke at det foretas en konkret vurdering av hvilke merutgifter medlemmet fortsatt har, og hvilke merutgifter som faller bort ved sykehusoppholdet.

Når det gjelder hjelpestønad, innebærer representantforslaget at det er nødvendig å ta stilling til en rekke andre problemstillinger før et eventuelt slikt vedtak som representantforslaget omhandler, kan fattes. Dette gjelder hvorvidt satsen skal være fast under sykehusoppholdets varighet uavhengig av om pleien øker eller reduseres, slik at barnet beholder den opprinnelig innvilgede satsen, eller om den skal kunne revurderes, og i så fall hvorvidt det skal stilles krav til den faktisk utførte pleien, og hva som skal være kriteriene for å få rett til de forskjellige satsene. Det vil også måtte vurderes hvorvidt det skal være mulig å beholde hjelpestønaden ved andre langvarige institusjonsopphold.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å legge til rette for at alle familier skal kunne skape trygge rammer rundt livene sine, og at pårørende skal få støtte, veiledning og avlastning ved behov, og viser i den forlengelse til svaret fra statsråden, der det ikke utelukkes at det vil være behov for å se nærmere på enkelte sider av hjelpestønaden.

Disse medlemmer støtter derfor forslaget.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 2. februar 2021

Erlend Wiborg

Kristian Tonning Riise

leder

ordfører