Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sivilbeskyttelsesloven (innhenting og behandling av opplysninger, gjennomføring av tjeneste, sanksjoner mv.)

Dette dokument

Tilhøyrer sak

Alt om

Gå til alle tema
Søk

Innhald

Innhald

Til Stortinget

Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Formålet med lovforslaget er blant annet å klargjøre rettigheter og plikter i Sivilforsvaret og gi nødvendig tilgang til data om naturskader for relevante offentlige organer.

I kapittel 4 foreslås en rekke hjemler som skal gi grunnlag for en samleforskrift på sivilforsvarsområdet. Bestemmelsene er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men slik at bestemmelsene er bygget ut noe for å klargjøre innholdet og de ulike forskriftshjemlene. Det foreslås enkelte nye bestemmelser som berører utvelgelse av tjenestepliktige og tjenestegjøring i Sivilforsvaret. Sivilforsvaret gis rett til å kreve vandelsvurdering etter politiregisterloven § 45 av personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret. Videre foreslås bestemmelser om pliktmessig avhold og testing av ruspåvirkning og bestemmelser om engangserstatning ved dødsfall og invaliditet. Det foreslås også å lovfeste at den maksimale ordinære tjenestetiden for tjenestepliktige i Sivilforsvaret er på 19 måneder. Som en tilpasning til ny personopplysningslov foreslås en ny bestemmelse om behandling av personopplysninger.

Kapittel 5 omhandler krav til kommunale rom og grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret. Kommunene er i dag forpliktet til å stille rom og kommunal grunn til rådighet for Sivilforsvaret ved innsats eller utdannings- og øvingsformål. For å klargjøre de forpliktelser som påhviler den enkelte kommune, foreslår departementet at det gjennom forskrift kan stilles nærmere krav til rom og grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret. For å bidra til en mer rettferdig fordeling av kostnaden åpnes det for at det gjennom forskrift kan gis bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene.

Kapittel 6 omhandler overtredelsesgebyr og straff. Bestemmelser om overtredelsesgebyr foreslås tilpasset forvaltningslovens regler om administrative sanksjoner. Lovens straffebestemmelse foreslås tilpasset forsvarslovens straffebestemmelser. Det signaliseres at overtredelsesgebyr bør være den foretrukne sanksjonsmåte ved mindre lovovertredelser.

Kapittel 7 omhandler bestemmelser som legger til rette for behandling av personopplysninger i forbindelse med etablering av et datasystem (kalt Kunnskapsbanken), som skal inneholde skadedata fra forsikringsselskapene som stilles til rådighet for kommuner og andre relevante offentlige organer.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Prop. 136 L (2019–2020) – Endringer i sivilbeskyttelsesloven (innhenting og behandling av opplysninger, gjennomføring av tjeneste, sanksjoner mv.).

Komiteen merker seg at lovforslagene skal gi nødvendige hjemler for et pågående forskriftsarbeid på sivilforsvarsområdet. Målsettingen er å samle de fleste forskriftsbestemmelsene i en forskrift, med forbedret systematikk, modernisert språk og oppdatert innhold. I tillegg er det behov for tilpasninger i lovgivning som har kommet til i etterkant av sivilbeskyttelsesloven, herunder bestemmelser i forsvarsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven. Departementet har også funnet grunn til å innta en forskriftshjemmel som gir åpning for å kunne stille nærmere krav til kommunale rom og grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret, og til å gi bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene.

Komiteen merker seg at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal eie og forvalte et datasystem (Kunnskapsbanken) der det skal innhentes, sammenstilles og tilgjengeliggjøres data om uønskede hendelser fra forsikringsselskapene til bruk for kommuner og andre relevante offentlige organers arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. For at Kunnskapsbanken skal kunne fungere etter hensikten, må DSB gis hjemmel for å kunne behandle relevante opplysninger i datasystemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler ikke departementets syn om at det er nødvendig eller ønskelig å fjerne det angitte vernet mot oppsigelse, og støtter derfor ikke forslaget om å fjerne sivilbeskyttelsesloven § 7 tredje ledd, hvor det fremgår at tjenestepliktige i Sivilforsvaret ikke kan sies opp fra stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Sivilbeskyttelsesloven ny § 9 d) skal lyde:

Tjenestepliktige i Sivilforsvaret kan ikke sies opp fra stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.»

Disse medlemmer viser til forslaget om kommunale rom og grunn som skal stilles til disposisjon for Sivilforsvaret, og bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene. Disse medlemmer viser til at enkelte kommuner frykter at de med dagens økonomi ikke vil klare økte krav til investeringer eller bidrag til utgiftsdeling. Disse medlemmer viser til at kommuneloven fastslår at statlig pålagte reformer skal være fullfinansierte, og mener prinsippet om fullfinansiering av de ekstra kostnader som påløper kommunene til nødvendig oppgradering av fasiliteter som skal benyttes av Sivilforsvaret, må følges også i denne saken.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at krav om nødvendig oppgradering av fasiliteter som skal benyttes av Sivilforsvaret, blir fullfinansiert.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet foreslår å oppheve dagens bestemmelse i sivilbeskyttelsesloven § 7 tredje ledd, der det fremgår at tjenestepliktige i Sivilforsvaret ikke kan sies opp fra stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for dette er at oppsigelsesvernet fremgår av annen lovgivning, og at det ikke er nødvendig med dobbeltregulering på dette området. Det vises her til at oppsigelsesvernet fremkommer av arbeidsmiljøloven § 15-10, jf. § 12-2, og at tjenestepliktige i Sivilforsvaret anses omfattet av begrepet «lignende allmenn vernetjeneste». Tilsvarende bestemmelser om oppsigelsesvern finnes i skipsarbeiderloven § 5-9, jf. § 7-11, og omfatter områdene sjøfart, fangst og fiske. Disse medlemmer viser til at denne dobbeltreguleringen under lovarbeidet ble påpekt av Lovavdelingen, som mente at sivilbeskyttelseslovens bestemmelse om oppsigelsesvern er overflødig og derfor bør fjernes. Dette vil derfor ikke innebære noen form for realitetsendring.

Disse medlemmer viser videre til forslaget om hjemmel til gjennom forskrift å kunne stille krav til rom som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret. Kommunene er etter dagens lovgivning i sivilbeskyttelsesloven § 12 andre ledd bokstav a blant annet forpliktet til å stille rom til rådighet for Sivilforsvaret, og kommunene er etter bestemmelsens tredje ledd ansvarlige for kostnader som påløper etter denne bestemmelsen. Denne plikten gjelder rom som kommunene stiller til rådighet for Sivilforsvaret ved innsatser eller for utdannings- og øvingsformål, og berører ikke kommunenes ansvar for å stille rom til lagring av Sivilforsvarets materiell.

Disse medlemmer viser til at Sivilforsvaret er avhengig av at de rommene som kommunene stiller til disposisjon for Sivilforsvaret, er egnet for formålet. DSB erfarer at det er noe ulik kvalitet på de rommene som kommunene stiller til disposisjon for Sivilforsvaret. For å klargjøre de forpliktelsene som påligger kommunene etter gjeldende lovgivning, er disse medlemmer enige i at det er behov for å kunne stille nærmere krav i forskrift, slik at man nettopp sikrer at de rommene som stilles til disposisjon, er egnet for formålet. Dette vil også gi større grad av forutberegnelighet for de aktuelle kommunene. Kravene som stilles, må ligge innenfor sivilbeskyttelsesloven § 12 og arbeidsmiljølovens krav til helse, miljø og sikkerhet og vil ikke innebære nye forpliktelser for kommunene.

Disse medlemmer viser til at det samtidig foreslås en hjemmel for å gi forskrift om utgiftsfordeling mellom kommunene. Nærmere forskriftsbestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene er under utarbeidelse, og en mulig tilnærming er at utgiftene fordeles mellom kommunene i sivilforsvarsdistriktet på grunnlag av folketallet i kommunene. Disse medlemmer mener at et krav til utgiftsfordeling mellom kommunene vil bidra til en mer rettferdig fordeling av kostnadene, slik at det ikke bare er kommuner som stiller rom til rådighet for Sivilforsvaret som må dekke kostnadene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at gjeldende § 12 i sivilbeskyttelsesloven gir kommunene omfattende plikter overfor Sivilforsvaret med økonomiske forpliktelser i strid med det finansielle ansvarsprinsipp. Disse medlemmer mener forslaget om forskriftshjemmel ytterligere utvider departementets mulighet til å stille detaljerte krav til enkeltkommuner. Disse medlemmer mener at det ikke foreligger tilstrekkelig begrunnelse for en slik inngrepsmulighet i det kommunale selvstyret.

Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget til endringen i § 12 fjerde ledd.

Disse medlemmer understreker at om det finansielle ansvarsprinsippet legges til grunn, vil behovet for å fordele kostnadene kommunene imellom ikke være til stede og nødvendigheten av den foreslåtte endringen bortfalle. Disse medlemmer mener at man med dette samtidig unngår en unødvendig byråkratisk refusjonsordning.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet to ganger i inneværende stortingsperiode har foreslått en totalberedskapskommisjon hvor blant annet sivil beredskap, herunder Sivilforsvaret, inngår. Disse medlemmer mener en slik helhetlig gjennomgang er nødvendig også når det gjelder spørsmål om krav til kommunale rom og grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret, kostnadsfordeling mv.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Sivilbeskyttelsesloven ny § 9 d) skal lyde:

Tjenestepliktige i Sivilforsvaret kan ikke sies opp fra stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sikre at krav om nødvendig oppgradering av fasiliteter som skal benyttes av Sivilforsvaret, blir fullfinansiert.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, med unntak av endringen i § 12 fjerde ledd som fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i sivilbeskyttelsesloven (innhenting og behandling av opplysninger, gjennomføring av tjeneste, sanksjoner mv.)

I

I lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret gjøres følgende endringer:

§ 3 ny bokstav f skal lyde:

Tjeneste: kurs, øvelser og innsatser.

§ 7 skal lyde:
§ 7 Opplysningsplikt og meldeplikt

Etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter plikter offentlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere uten hinder av taushetsplikt å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger om personer i tjenestepliktig alder som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring i Sivilforsvaret.

Etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter plikter personer i tjenestepliktig alder å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring i Sivilforsvaret. Opplysningene skal dokumenteres hvis Sivilforsvarets myndigheter krever det.

Sivilforsvarets myndigheter kan kreve skriftlig bekreftelse på at innkallinger, varsel om og pålegg om tjenesteplikt og øvrig informasjon om tjenesteplikt er mottatt.

Tjenestepliktige og personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret skal melde fra om fast eller midlertidig flytting i eller utenfor Norge og om utenlandsopphold på over to måneder.

Departementet kan fastlegge det nærmere innholdet i opplysningsplikten og meldeplikten i forskrift, og kan herunder gi bestemmelser om hvem det kan innhentes opplysninger fra, hvilke opplysninger som kan innhentes, i hvilken form opplysningene skal gis og hvilke skriftlige bekreftelser som kan kreves.

Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a Vandelsvurdering

Sivilforsvarets myndigheter skal kreve vandelsvurdering etter politiregisterloven § 45 av personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret, med mindre vandelsvurdering er foretatt etter forsvarsloven § 59. Slik vandelsvurdering kan også kreves av tjenestepliktige, dersom det er nødvendig for å vurdere om de er skikket til en bestemt tjeneste i Sivilforsvaret.

Vandelsvurderingen skal inkludere verserende saker, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2.

Departementet kan gi forskrift om rett til å kreve vandelsvurdering etter denne bestemmelsen.

§ 8 skal lyde:
§ 8 Rekrutteringsmøte og pålegg om tjenesteplikt i Sivilforsvaret

Sivilforsvarets myndigheter kan pålegge personer mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge, tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Ved avgjørelsen av om en person skal pålegges tjenesteplikt, skal det særlig tas hensyn til Sivilforsvarets behov, innhentede opplysninger, vurderinger av helsetilstand og prøver og samtaler.

Personer som antas å være egnet til tjeneste, kan innkalles til rekrutteringsmøte. De som blir innkalt, plikter å møte. De som søker om det, kan få utsatt møteplikten når det foreligger vektige velferdsgrunner.

De som blir innkalt til rekrutteringsmøte plikter å gjennomgå legeundersøkelser og andre prøver som er nødvendige for å vurdere om de kan gjøre tjeneste i Sivilforsvaret. Det samme gjelder for de som innkalles til tjeneste, og de som er i tjeneste.

Departementet kan gi forskrift om innkalling til og gjennomføring av rekrutteringsmøte, godtgjøring for å møte, undersøkelser og prøver og vurderingen av helsetilstanden.

Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a Behandling av personopplysninger

Sivilforsvarets myndigheter kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter denne loven.

Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger etter denne loven, herunder om formålet med behandlingen, krav til behandlingen, behandlingsansvar, innhenting av personopplysninger, hvilke personopplysninger som kan behandles, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.

§ 9 skal lyde:
§ 9 Innkalling til og gjennomføring av tjeneste

Tjenestepliktige innkalles til tjeneste i samsvar med Sivilforsvarets behov. Innkallingen skal inneholde informasjon om oppmøtetidspunkt, tjenestested og tjenestens lengde.

De som blir innkalt plikter å møte på kurs, øvelser og innsatser og å rette seg etter ordrer og instrukser for tjenesten. Den tjenestepliktige kan ikke forlate tjenesten uten tillatelse.

Tjenestepliktige kan pålegges å gjøre tjeneste som befal eller instruktør.

Vernepliktige kan ikke kalles inn til eller beholdes i tjeneste i Sivilforsvaret dersom dette hindrer utførelse av militær tjenesteplikt.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av sivilforsvarstjenesten, blant annet om innkalling til kurs, øvelser og innsatser, og om godtgjøring for slik tjeneste. Departementet kan gi forskrift om fritak fra tjeneste, blant annet om midlertidig fritak når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner krever det, og om midlertidig fritak for ansatte i virksomheter som ivaretar eller understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.

Ny § 9 a skal lyde:
§ 9 a Tjenestetidens lengde

Tjenestepliktige kan bli pålagt inntil 19 måneders ordinær tjeneste i Sivilforsvaret.

Stortinget bestemmer hvor lang tjenestetiden skal være for de ulike tjenestestillingene, herunder tjenestetiden ved utdannelse til befalsstillinger og ved annen spesialopplæring og til ekstraordinære øvelser.

I beredskapssituasjoner kan departementet pålegge tjenestepliktige å gjøre tjeneste så lenge det anses nødvendig. Med beredskapssituasjoner menes uønskede hendelser i freds- og krigstid hvor det kreves større innsats av mannskapene enn det som kan oppnås innenfor den ordinære tjenestetiden.

Ny § 9 b skal lyde:
§ 9 b Forbud mot å bruke berusende eller bedøvende midler og testing av ruspåvirkning

Tjenestepliktige skal ikke bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten. De skal heller ikke møte til tjeneste påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler.

Reglene i vegtrafikkloven § 22 andre og tredje ledd får tilsvarende anvendelse for vurderingen av om den tjenestepliktige anses påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler etter første ledd.

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en tjenestepliktig er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel dersom det er grunn til å tro at bestemmelsene i første ledd er overtrådt eller den tjenestepliktige med eller uten skyld er innblandet i en ulykke eller alvorlig hendelse. Alkotest (foreløpig blåseprøve) kan også tas av utvalgt befal i Sivilforsvaret.

Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i første ledd er overtrådt, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning, og fremstille den tjenestepliktige for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når den tjenestepliktige nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om den tjenestepliktige er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel. Utåndingsprøve kan tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan bare tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse kan foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i forbudet mot bruk av berusende eller bedøvende midler og om unntak fra dette forbudet. Departementet kan i forskrift bestemme at den tjenestepliktige ikke skal bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler i fritiden i forbindelse med kurs, øvelser og innsats både på og utenfor Sivilforsvarets områder.

Ny § 9 c skal lyde:
§ 9 c Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet

Tjenestepliktige som under tjenesten blir påført skade eller sykdom som medfører minimum 2 prosent medisinsk invaliditet har rett til engangserstatning. Dersom sykdommen ikke har sammenheng med tjenesten, inntrer retten til erstatning likevel først ved minimum 15 prosent medisinsk invaliditet.

Ved dødsfall under tjenesten har de etterlatte krav på engangserstatning.

Departementet kan gi forskrift om når sykdom eller skade skal anses påført under tjenesten og om hvordan erstatningen som nevnt i første og andre ledd skal utmåles og utbetales.

§ 12 fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om krav til rom og kommunal grunn til bruk for innsats, utdannings- og øvingsformål, og om utgiftsfordeling mellom kommunene. Departementet kan gi forskrift om andre oppgaver til kommunen som er nødvendige for å gjennomføre tiltak etter denne loven.

Nytt kapittel V A skal lyde:
Kapittel V A. Behandling av opplysninger som følge av uønskede hendelser
§ 15 a Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin adgang til å behandle opplysninger

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan innhente, foreta vurderinger, analyser og sammenstillinger av og på annen måte behandle personopplysninger og andre opplysninger, når dette er nødvendig for å forebygge og redusere konsekvensene av uønskede hendelser, herunder for å understøtte kommunenes arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser etter § 14.

Etter pålegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap plikter forsikringsselskaper og organer som administrerer offentlige forsikringsordninger uten hinder av taushetsplikt å gi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap personopplysninger og andre opplysninger om skader og skadeoppgjør som følge av uønskede hendelser. Opplysningsplikten gjelder bare opplysninger som er nødvendige for formålet angitt i første ledd.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan tilgjengeliggjøre opplysninger innhentet etter andre ledd for andre offentlige organer uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, når dette er nødvendig for formålet angitt i første ledd.

Departementet kan gi forskrift om innhenting, tilgjengeliggjøring og annen behandling av opplysninger etter bestemmelsen her. Det kan blant annet gis forskrift om hvilke personopplysninger og andre opplysninger som kan kreves fra forsikringselskaper og organer som administrerer offentlige forsikringsordninger, hvilke personopplysninger som kan behandles, formålet med behandlingen, hvordan personopplysninger og andre opplysninger skal utleveres og behandles og hvilke offentlige organer som kan få tilgang til personopplysninger og andre opplysninger.

Overskriften i § 18 skal lyde:
§ 18 Allmenhetens bistand ved evakuering i krig eller når krig truer
Overskriften i § 19 skal lyde:
§ 19 Forskrifter om evakuering i krig eller når krig truer
§ 36 skal lyde:
§ 36 Overtredelsesgebyr

Sivilforsvarets myndigheter eller tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til fysiske personer og foretak som

  • a) overtrer §§ 6 første ledd, 7 første, andre eller fjerde ledd, 8 andre eller tredje ledd, 9 andre ledd, 9 b første ledd, 16 andre ledd, 20 andre ledd, 21 første ledd, 24 b, 24 c første ledd, 24 d tredje ledd eller 32 første ledd

  • b) overtrer forskrift gitt i medhold av §§ 7, 8, 9, 9 b, 16, 20, 21 eller 25 når det i forskriften er fastsatt at overtredelsen kan medføre overtredelsesgebyr

  • c) ikke retter seg etter vedtak gitt i medhold av §§ 7 tredje ledd, 9 tredje ledd, 16 tredje ledd, 20 fjerde eller femte ledd, 25 første eller fjerde ledd, 26 første eller andre ledd eller 31 første ledd.

Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.

Departementet kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr, herunder om hvilke hensyn det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og om utmåling av overtredelsesgebyr. Departementet kan også gi forskrift om betaling av overtredelsesgebyr, herunder om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter 2 år. Fristen regnes fra tidspunktet da overtredelsen fant sted. Fristen avbrytes ved at departementet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om foreldelse i forskrift, herunder fravike bestemmelsene om foreldelsesfrist og fristavbrudd for særlige typer overtredelser.

§ 37 skal lyde:
§ 37 Straff

Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt

  • a) bryter opplysnings- eller meldeplikten etter § 7

  • b) ikke møter til rekrutteringsmøte etter § 8 andre ledd

  • c) ikke møter til tjeneste eller forlater tjenesten uten tillatelse etter § 9 andre ledd.

Med bot straffes den som forsettlig unndrar seg undersøkelser eller prøver etter § 8 tredje ledd.

Medvirkning straffes ikke etter første og andre ledd.

Med bot eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som forsettlig

  • a) bryter bistandsplikten etter § 5 første ledd

  • b) ikke etterkommer pålegg om å bistå myndighetene ved evakuering etter § 18 første ledd første punktum

  • c) ikke bygger, utstyrer eller innreder private tilfluktsrom i samsvar med § 20 andre ledd

  • d) ikke ivaretar plikter om tilfluktsromtjeneste i private tilfluktsrom etter § 22 andre ledd

  • e) ikke etterkommer pålegg om rekvisisjon etter § 25 første eller fjerde ledd

  • f) ikke etterkommer pålegg om forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon etter § 26 første og andre ledd.

Med fengsel inntil 2 år straffes den som med hensikt unndrar seg tjenesten i Sivilforsvaret ved å

  • a) bryte opplysnings- eller meldeplikten etter § 7

  • b) ikke møte til rekrutteringsmøte etter § 8 andre ledd

  • c) unndra seg undersøkelser eller prøver etter § 8 tredje ledd

  • d) ikke møte til tjeneste eller forlate tjenesten uten tillatelse etter § 9 andre ledd.

I forskrift gitt med hjemmel i §§ 7, 8, 9, 20, 22, 25 og 26 kan det fastsettes at brudd på angitte bestemmelser i forskriften kan straffes.

§ 38 første og andre ledd skal lyde:

Med mindre departementet bestemmer noe annet i forskrift gjelder forvaltningsloven kapittel IV–VI ikke for saker om tjenesteplikten og tjenestens utførelse etter kapittel III. Forvaltningsloven kapittel IV–VI gjelder likevel for pålegg om tjenesteplikt etter § 8 første ledd og pålegg om å tjenestegjøre som befal eller instruktør etter § 9 tredje ledd.

I andre saker enn de som er nevnt i første ledd kan forhåndsvarsel til sakens parter unnlates dersom antallet parter i saken er stort, et stort antall saker behandles under ett, eller forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Tilsvarende gjelder dersom forhåndsvarsel av hensyn til partene ikke er påkrevet.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i justiskomiteen, den 9. februar 2021

Lene Vågslid

Ingunn Foss

leder

ordfører