Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend
Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslagene i Dokument 8:13 S (2020–2021) om å styrke rettighetene
til pasientene og forenkle regelverket for pasientreiser. Statsråd
Bent Høie har uttalt seg om dokumentet i brev til komiteen av 28. oktober
2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har
også anmodet om å få skriftlige innspill og har mottatt to innspill,
fra en enkeltperson og fra Kreftforeningen. Begge stiller seg positive
til de fleste forslagene.
Komiteen er opptatt av at pasientreiseordningen skal
ha et smidig og oversiktlig regelverk. Dette er viktig for den enkelte
pasient og for de som jobber med å rekvirere de ulike reisene i
forbindelse med behandling.
Komiteen merker seg i svarbrev
fra helse- og omsorgsminister Bent Høie at departementet er i gang
med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak av 19. april 2018,
jf. vedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. 196 S
(2017–2018), der regjeringen ble bedt om å foreta en bred gjennomgang
av regelverket for pasientreiser, starte prosessen med evaluering
av pasientreiseforskriften samt foreta en gjennomgang av de regionale helseforetakenes
organisering av pasientreiseordningen. Komiteen merker seg at Helsedirektoratet
er gitt oppdraget med å gjennomgå regelverket. Videre skal direktoratet
foreslå eventuelle endringer og tiltak for å forbedre og forenkle
ordningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er utålmodige når det gjelder
det igangsatte arbeidet hos fagetatene, og mener regjeringen må
få til gode pasientvennlige ordninger uavhengig av om en har lang
eller kort reisevei til behandling. Flertallet mener pasientreiser
er en viktig del av pasientens helsetjeneste, og at det er viktig
at pasientreiseordningen ivaretar pasienten på en akseptabel og
god måte.
Flertallet viser til at pasientreiser
i dag må registreres på papir eller på en digital plattform for
at man skal kunne få refundert utgifter i forbindelse med reisen. Mange
opplever dette som tidkrevende og har vanskeligheter med å forstå
hvilke rettigheter de har, og hvilke utgifter som vil bli dekket.
Flertallet påpeker at det er
altfor mange enkeltepisoder som viser at det er et stort behov for
digitalisering, forenkling og tilrettelegging for hensiktsmessige reiser
for den enkelte pasient.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev
fra statsråd Bent Høie, der han påpeker at forslagene fra stortingsrepresentantene
Bruun-Gundersen og Strifeldt er de samme som ligger til grunn for
utredninger som nylig er foretatt av Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene,
og som nå følges opp. Disse
medlemmer anser det derfor ikke som nødvendig å gå i gang
med en ny utredning med utgangspunkt i de foreslåtte endringene
i regelverket.
Disse medlemmer viser også
til at det i statsrådens brev påpekes at forslag om endringer i
takster er en budsjettsak og derfor bør behandles som en budsjettsak.
Disse medlemmer mener for øvrig
det kan være behov for å endre regelverket og å gi oppdrag til de regionale
helseforetakene. I brev fra statsråd Bent Høie fremkommer det at
statsråden vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at nytt regelverk for pasientreiser ble utarbeidet og iverksatt
1. oktober 2016 og skulle ha fokus på forenkling, digitalisering
og effektivisering. Etter en viss tid kan det være behov for å vurdere
om det nye regelverket har hatt utilsiktede konsekvenser, og Stortinget
ba regjeringen starte evalueringsprosessen for pasientreiseforskriften
i løpet av august 2019. Disse medlemmer registrerer
at arbeidet fortsatt pågår, ett og et halvt år etterpå.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
er mye som kan forenkles ved å erstatte dagens rigide skjemavelde
med standardiserte beløp.
Disse medlemmer mener det er
for mye byråkrati og skjemavelde i offentlig sektor, og at det er
et stort forbedringspotensial på dette området. Det skal ikke være
slik at pasienter må bruke både tid og ressurser på å finne frem
i en vanskeliggjort papirmølle.
Disse medlemmer viser til at
syv ganger i 2018 førte pasienttransporten til at pasientenes helsetilstand ble
forverret (jf. rapporterte uønskede hendelser ved kontoret for pasientreiser
ved Finnmarkssykehuset). Avdelingslederen for pasientreiser ved
Finnmarkssykehuset, Bjørn Erik Johansen, har i 2018 forklart at
i henhold til regelverket skal det billigste rutealternativet velges.
Dette gjelder uavhengig av hvor lang tid det vil ta.
Disse medlemmer viser til at
NRK tidligere har avslørt eksempler på at pasienter og deres pårørende har
hatt en uforholdsmessig lang reise for å få en undersøkelse på sykehus,
kun med bakgrunn i at dette var billigste reisevei. Disse medlemmer viser
til at en mor og hennes barn ble sendt med både fly og buss i ni
timer og var avhengig av to overnattinger for et dagsbesøk hos helsetjenesten.
Et annet eksempel viser en annen mor og hennes datter som måtte
reise i totalt 17 timer for en 15 minutters undersøkelse. Dette
mener disse medlemmer er
uhørt og viser at man ikke har forståelse for hvilke avstander det
er nord i landet vårt.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innarbeide følgende endringer i regelverket for
pasientreiser:
-
1. Pasientens totale
reisetid skal vektlegges, slik at mest hensiktsmessige fremkomstmiddel
prioriteres.
-
2. Innføre fast takst
for reisegodtgjørelser som automatisk utbetales ved akutte og planlagte
timer på sykehus.
-
3. Tillate at pasienter
kan betale et mellomlegg dersom de heller ønsker å reise med dyrere
fremkomstmidler.
-
4. Fastsette takst
ut fra reelle utgifter, altså en økning fra dagens kjøresats på
2,7 kr/km.
-
5. Sikre mer smidighet
i regelverket.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti fremmet forslag om en gjennomgang av regelverket for
pasientreiser som både skulle omhandle pasientreiseforskriften og
de regionale helseforetakenes organisering av tilbudet, jf. Innst.
196 S (2017–2018), og at forslaget ble vedtatt. Disse medlemmer vil understreke
at det i innstillingen ble presisert at utfordringene slik de ble
skissert i representantforslaget som lå til grunn for denne innstillingen,
skulle være med i denne gjennomgangen:
-
opplevelse av et
lite fleksibelt og brukervennlig system
-
opplevelse av lange
ventetider for pasienter som omfattes av ordningen med forhåndsbetalt
drosjetransport
-
lange ventetider
for pasienter med reiseavstand til sykehus på over 300 km og som
må reise med fly
-
eventuelle helsekonsekvenser
ved lang ventetid
-
om det skal etableres
nasjonale retningslinjer som sørger for at pasientens beste i større
grad legges til grunn ved innhenting av anbud og tilbud for pasientreiser
-
helseforetakenes
anbudspraksis og ivaretakelse av et forsvarlig pasienttransporttilbud
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at statsråden i sitt
svarbrev til komiteen skriver at både Helsedirektoratet og de regionale
helseforetakene leverte sine rapporter om saken til departementet
i oktober 2020. Flertallet merker
seg at statsråden ikke omtaler hva som står i rapportene, men at
han vil følge opp de forslagene til forbedringer i pasientreiser
som er vedtatt i Stortinget, på bakgrunn av forslagene i rapportene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at oppfølgingen av dette vedtaket har tatt lang tid, men at
utredningene nå er ferdige, og at forslag ligger til vurdering i
departementet. Disse medlemmer mener
det haster å endre og forbedre pasientreiseordningen, men at det
blir feil av Stortinget å vedta konkrete endringer i regelverket
for pasientreiser før Stortinget er blitt gjort kjent med evalueringen som
er foretatt av Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig og innen 1. april 2021 fremme en sak
for Stortinget om forenklinger og forbedringer i regelverket for
pasientreiser og de regionale helseforetakenes organisering av tilbudet,
jf. Stortingets anmodningsvedtak av 19. april 2018, jf. Innst. 196
S (2017–2018).»
Flertallet viser
til at Stortinget i 2015 gjorde endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
når det gjaldt regelverket for dekning av utgifter til pasientreiser,
jf. Innst. 302 L (2014–2015) og Prop. 77 L (2014–2015). Det ble
innført standardsatser, færre dokumentasjonskrav og mulighet for
elektronisk innsending av refusjonskrav. Men fremdeles oppleves
ordningen som lite brukervennlig, og mange gir opp å sende reiseregning.
Skjemaet er på fire sider som må fylles ut. Kilometersatsen er kritisert
for å være for lav, minste reiseavstand urimelig lang, ventetidene
er for lange og ikke regulerte. Flere reagerer på at de som bor
der det ikke går tjenlige bussruter, ikke får dekket fergebilletter, bompenger,
parkeringsavgifter og så videre. Ved reiser over 300 kilometer hver
vei blir reiseutgifter dekket med taksten for den billigste reisemåten
med rutegående transportmiddel. Det har ført til at helseforetak
bestiller flyreiser som er billigst mulig, og at pasienter særlig
i Nord-Norge har måttet vente i timevis etter behandling selv om
det har gått andre fly. Fra flere helseforetak har det vært rapportert
om pasienter som risikerer å vente i timevis på drosje etter behandling/undersøkelse.
Det er kommet sterk kritikk mot anbudssystemet og avtaleutformingen
mellom helseforetak og drosjeselskap og kritikk mot at kvaliteten
i tilbudet etter skifte av operatør etter anbud har blitt uakseptabelt dårlig,
og at dette går ut over tryggheten til sårbare pasienter.
Flertallet viser til at det
de siste årene har vært mange klager på hvordan pasientreiseordningen
fungerer i hele landet. Flertallet viser til at Helse
Bergen HF høsten 2020 ikke videreførte avtaler med taxiselskapene
om pasientkjøring i en rekke distriktskommuner på grunn av uenighet
om pris. Flertallet viser
til at helseforetak har en lovbestemt plikt (jf. spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-1 a første ledd punkt 6) til å tilby transport til behandling,
og mener at ansvaret for dette ikke skal eller kan overlates til
syke pasienter selv. Flertallet viser
til at Helse Bergen HF har hatt en stor økning i antall pasientklager,
og at særlig pasientreiseordningen på Voss har fått mange klager
etter at ny operatør fikk ansvaret for pasientreiser der (NRK Vestland
5. mars 2020 og 18. november 2020).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at påstanden
om at helseforetak har en lovbestemt plikt til å tilby transport
til behandling, ikke medfører riktighet. Disse medlemmer viser til
at helseforetakene kan oppfylle ansvaret sitt enten ved at pasienten
får tilbud om transport som foretaket har organisert og finansiert,
eller ved at det kan overlates til pasienten å ordne med reisen
selv og få refundert utgiftene i etterkant.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til følgende mindretallsforslag
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i Innst. 11 S (2020–2021):
«Stortinget ber
regjeringen gripe inn overfor Helse Vest RHF for å sikre at Helse
Bergen straks oppretter avtale om pasientkjøring som sørger for
trygg og pålitelig transport for pasienter med behov for dette,
i alle kommuner som Helse- Bergen har sørge-for-ansvar for.»
På denne
bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen presisere de regionale helseforetakenes plikt til
å yte pasienttransport og pålegge alle helseforetak å ha avtaler
med taxiselskap slik at pasienter med rettigheter til å få dekket
sin pasientreise ikke skal måtte legge ut for reisen selv.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere institusjoner
stenger i helgene. Pasientene må da reise fra klinikken på fredag
og returnere på mandag. Dette medlem mener at institusjoner
ikke kan forlange at pasienten må ta permisjon i slike tilfeller,
siden det er klinikken som har valgt å stenge i helgen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at pasienter som må reise til og fra institusjoner
hvis disse stenger, for eksempel i helgene, blir omfattet av regelverket
for pasientreiser.»
Dette medlem viser
til at de som trenger pasienttransport, trenger reisen til møter
som rehabiliteringstimer, trening for habilitering eller rehabilitering eller
livsviktige møter med helsepersonell. Dette medlem mener at løsningen
i dagens ordning ikke har fungert godt nok. Dette medlem viser til flere
saker om dårlig kvalitet for dem som trenger hjelp. Amit Hashani,
som er styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom, taper nødvendig
treningstid på grunn av forsinkede sjåfører (Vårt Oslo, 26. desember
2020), og Sissel (87), som hadde drosjerekvisisjon, ble bedt om
å ta buss (Nye Troms, 13. august 2020). Ved anbud er det vanlig
at pris vinner over kvalitet. Dette medlem mener at kvalitet
må være viktigere enn pris og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at ved anbud på pasientreiser skal kvalitet
veie tyngre enn pris, og sørge for at helseforetakene utarbeider
anbud med fastpris for å sikre at ulike tilbydere konkurrer på kvalitet, som
f.eks. ventetid.»