Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Odd Omland og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, mener at en av de viktigste oppgavene i et samfunn er å gi barn og unge en trygg og god oppvekst. En god barndom varer livet ut. Barn har rett å høres i spørsmål som gjelder dem selv. Dette er en grunnleggende menneskerett, det er nedfelt i barnekonvensjonen. Det er en sentral sikkerhetsgaranti for barn i en barnevernssak at barn får fortelle hvordan de har det og hva som er best for dem.

Komiteen vil også henvise til barnevernloven, hvor retten til medvirkning i barnevernssaker gjennom hele saksforløpet er nevnt eksplisitt. Komiteen er opptatt av at medvirkning skal være på både individnivå, tjenestenivå og på systemnivå.

Komiteen er kjent med utredninger og rapporter som viser at tross lovens intensjon rapporteres det at barns rett til medvirkning ikke er god nok. Komiteen viser til Riksrevisjonens rapport som avdekker mangelfull dokumentasjon om medvirkning ved plassering i institusjon, jf. Dokument 3:7 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøking av om statlege barnevernsmyndigheiter sikrar det beste for barn i barnevernsinstitusjonar.

Tilsvarende kritikk er blitt fremmet av Statens helsetilsyn i rapporten «Det å reise vasker øynene» om barn som bor på barnevernsinstitusjoner (2019). Barneombudets rapport «De tror vi er shitkids – rapport om barn som bor på barnevernsinstitusjon» (2020) avdekker også at barn og foreldre i varierende grad involveres i saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen har tatt flere grep for å styrke barns rettigheter. I 2018 ble barnevernloven endret for å fremheve at barn har rett til å medvirke i alle spørsmål som gjelder barnet etter barnevernloven. Det ble også innført krav til dokumentasjon, blant annet skal det fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt. Det er også dokumentasjonskrav for medvirkningen i saksbehandlingen.

I statsrådens brev til komiteen 10. desember 2020 informeres det om opplæringspakke om medvirkning, barnevernsfaglige vurderinger og dokumentasjon som ble gjennomført i alle regioner i 2018, og at det i 2019 deltok 420 barnevernsledere og ansatte i barnevernstjenesten i et tjenesteutviklingsprogram der brukermedvirkning var et gjennomgående tema. Flertallet merker seg at selv om krav og formelt rammeverk er styrket, er det en utfordring at retten til medvirkning ikke ivaretas i hele beslutningskjeden i barnevernet. Dette viser de overnevnte rapportene.

Flertallet merker seg og er glad for engasjementet til organisasjoner som spesielt arbeider med barn og barns rettigheter som Forandringsfabrikken, Landsforeningen for barnevernsbarn, SOS barnebyer og Redd Barna. Alle organisasjonene i komiteens høring var opptatt av at medvirkning må være sentralt i ny barnevernlov.

Under høringen påpekte Forandringsfabrikken at selv om barnevernkonvensjonen ble inkorporert i Norge i 2003, har barns rettigheter i prosess ikke vært sikret. De mener videre at de grunnleggende rettighetene må inn i alle kapitler i ny barnevernlov. Landsforeningen for barnevern mener alle forslagene i representantforslaget er gode, at barn har rett til å bli hørt og inkludert, og at livene deres og tjenesten blir bedre når deres stemmer er med i prosessen. Flertallet merker seg at høringsinstansene støtter intensjonen i forslagene, men har noe ulik vurdering av disse, og at flere mener forslaget om opprettelse av kommunale brukerråd vil være krevende å gjennomføre.

Flertallet ser frem til behandlingen av forslag til ny barnevernlov i Stortinget.

Komiteen viser til trontaledebatten 6. oktober 2020, hvor følgende ble vedtatt:

Vedtak 15

«Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten, der hensynet til barnets beste skal ligge til grunn for utvalgets arbeid.»

Komiteen anser det som naturlig at barns medvirkning i barnevernet også drøftes av utvalget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil også uttrykke utålmodighet når det gjelder oppfølging av Stortingets vedtak om å nedsette et ekspertutvalg for rettssikkerhet i barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets representantforslag, Dokument 8:84 S (2018–2019), jf. Innst. 324 S (2018–2019), om en kvalitetsreform i det kommunale barnevernet. I dette dokumentet ble flere forslag fremmet for å heve kvaliteten, blant annet gjennom tidligere innsats, tverrfaglige tiltak, mer åpenhet, styrking av rettssikkerheten og utdanningene. Det vises også til at vi ved hvert budsjettår har foreslått å øke antall øremerkede stillinger til det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de mange kritiske rapportene som foreligger, peker på alvorlige mangler og at barnas stemme ikke kommer godt nok fram. Tilbakemeldingene har vært tydelige i saker Stortinget har behandlet om barnevern de senere årene. Både barnevernsbarnas organisasjoner, de ideelle tilbyderne av barnevernstjenester, Barneombudet og ansattes organisasjoner har pekt på behovet for flere og kompetente voksne i barnevernstjenesten, for å sikre at barna blir hørt, tilstrekkelig tid til å finne de riktige tiltak. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener flere stillinger er en forutsetning for at barns stemme i større grad kan ivaretas.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barns rett til å bli hørt i spørsmål som berører dem, følger av Grunnloven § 104, og det er samfunnets plikt å sørge for at dette blir reelt i hvert barns tilfelle. Barn og ungdom som samfunnet har overtatt omsorgen for, har sin medvirkningsrettighet nedfelt i barnevernloven § 1-6. Barn i barnevernet har i dag rett til å medvirke.

Dette medlem viser til at barneverntjenesten er forpliktet til å ivareta barnets medvirkning og innflytelse i alle avgjørelser som berører barnet. Barneverntjenesten skal involvere barnet gjennom hele sakens forløp. Likevel viser barnevernsbarnas erfaringer og for eksempel Riksrevisjonens rapport om institusjonstilbudet, Dokument 3:7 (2019–2020), at barna ikke får medvirke. Medvirkning må derfor forstås som en del av flere prosesser, og er som hovedregel en viktig brikke i barnets eget liv. Det har de siste årene også vært viktig med medvirkning i tjenesteutviklingen.

Dette medlem viser til at brukerorganisasjoner som Landsforeningen for barnevernsbarn deler medvirkning inn i tre nivåer: individnivå, tjenestenivå og systemnivå. Medvirkning på individnivå er en rettighet barn og unge i barnevernet har, og innebærer at barnet har innflytelse og påvirkning på sitt eget hjelpetilbud. For at medvirkningen skal være reell, er det helt essensielt at barnet har fått informasjon om sine rettigheter.

Dette medlem viser til at medvirkning på tjenestenivå innebærer at brukere i en tjeneste er med på å peke på utfordringer og forbedringspotensialet en konkret tjeneste har. I helse- og omsorgssektoren finnes det i dag mange brukerråd, brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter som bidrar til denne utviklingen, det samme kan ikke sies om barneverntjenesten. Dette medlem viser til at medvirkning på tjenestenivå i barnevernsfeltet er både en svært viktig mulighet for barn og unge til å påvirke tilbudet og hjelpen de får i egen tjeneste, og det er en viktig informasjonskilde for tjenestene. Det er barna som vet hvordan hjelpen oppleves, og denne informasjonen er nødvendig for tjenesteutvikling. Per i dag er det svært variert hvorvidt brukermedvirkning ivaretas på tjenestenivå i ulike deler av landet, og brukermedvirkning på tjenestenivå bør derfor systematiseres og formaliseres. Dette medlem påpeker at dette kan gjøres på mange måter, det viktigste er at kjerneelementene i medvirkning ivaretas. Disse elementene er blant annet, men ikke kun, kontinuitet, etterprøvbarhet, påvirkningskraft og at kunnskapen til de som kjenner systemet fra egen erfaring, blir innhentet og forvaltet på en god måte. Det må være en fast ordning som sørger for kontinuerlig dialog mellom representanter for barn og unge i barnevernet i den enkelte kommune, og de som skal ta beslutninger. De som deltar, må være representative for dem de skal representere, og de må oppleve å bli tatt på alvor av beslutningstakerne. Dette innebærer blant annet at voksne bør være ansvarlige for at medvirkningen skjer og for at rammene blir gode. Det innebærer også at representanter for forskjellige grupper med ulike perspektiver bør være med i forumet for medvirkning.

Dette medlem viser til at Landsforeningen for barnevernsbarn har uttalt seg positivt særlig til bruk av brukerråd, da de har gode erfaringer med at dette både ivaretar et langtidsperspektiv, at medvirkningen blir tatt på alvor, og at det formaliseres kontakt mellom de som skal medvirke, og de som sitter med beslutningsmakta. I tillegg får de mulighet til å følge opp tilbakemeldingene de har gitt (etterprøvbarhet). Brukerråd kan organiseres på ulike måter som tilpasses den lokale konteksten.

Dette medlem viser til at det også finnes andre måter å organisere medvirkning på tjenestenivå. Andre aktører har tatt til orde for blant annet utvalg. Dette kan fungere, men det må da sikres at kontinuiteten og langtidsperspektivet ivaretas. Det er svært uheldig hvis de voksne er til stede hele veien, mens de som representerer, skiftes ut. Både brukerråd og utvalg kan suppleres av andre former for informasjonsinnhenting til forskjellige saker. Her står tjenestene fritt til å være kreative. Dette medlem viser til at brukerråd, utvalg eller andre lignende ordninger også kan spille en viktig rolle i planlegging og gjennomføring av slike supplerende medvirkningsprosesser med deltakelse fra flere.

Dette medlem viser videre til at medvirkning på systemnivå innebærer at brukere er med på å påvirke, utforme og kvalitetssikre hele tjenesten på et overordnet nivå.

Dette medlem viser til tilsyn, forskning og tilbakemeldinger fra barnevernsbarna selv om at barnas rett til å bli hørt ikke blir fulgt godt nok opp.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide informasjonsmateriell om rettighetene som barn i barnevernet har, og sørge for at dette informasjonsmateriellet distribueres til alle kommuner i Norge, og orientere Stortinget på egnet vis når dette er gjort, innen utgangen av 2021.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste medvirkning på tjenestenivå, for eksempel gjennom kommunale brukerråd der barna er inkludert, og gjennom utvalgsmetoden, hvor barns erfaringer og kunnskap hentes inn.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med arbeidet med ny barnevernlov, foreslå at medvirkning nevnes i alle relevante kapitler av den nye loven.»