Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til
Representantforslag 152 S (2020–2021) om rettferdig nettleie. Komiteen viser
også til brev av 13. april fra statsråd Tina Bru. Brevet er vedlagt
innstillingen.
Komiteen viser til anmodningsvedtak
nr. 84 (2018–2019), der Stortinget ber:
«… regjeringen utrede
hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et
mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte
virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare
faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til
likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad
for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette
som egen sak.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at utredningen er gjennomført,
men at regjeringen ikke har kommet tilbake til Stortinget med en
egen sak om dette.
Flertallet mener at den store
forskjellen i nettleien i ulike deler av landet er problematisk
og rammer innbyggerne i kraftfylker og i distriktene unødig hardt. Tilgang
på strøm er en nødvendighet i et moderne samfunn. Nettjenestene
er naturlige monopol der kundene ikke kan velge en annen leverandør,
og det blir da en offentlig oppgave å sikre like, eller likere,
priser over hele landet.
Komiteen mener
det er et mål å ha mest mulig lik nettleie i hele landet, men ser
at det er uenighet om hvilke virkemidler som står seg over tid for
å nå dette målet.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser
til Stortinget sitt oppmodingsvedtak nr. 84 (2018–2019) og utgreiinga
frå Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) v/RME på oppdrag
frå Olje- og energidepartementet (OED) i 2019 om verkemiddel og tiltak
for utjamning av nettleige for kundar i distribusjonsnettet. I utgreiinga
inngår verkemiddel som frimerkeprinsippet, utjamning av ikkje-påverkbare faktorar
og øvrige tiltak som kan verke utjamnande på nettleiga gjennom eit
mest mogeleg effektivt og organisert strømnett. Desse medlemene merkar seg
at 46 instansar gav innspel til RME, som sendte utgreiinga på høyring
på vegner av departementet, og at innspela delte seg i to hovudgrupperingar;
ei som ønskte at nettleiga blei utjamna for alle nettkundar, og
ei som ønskte minst mogeleg omfattande tiltak. Begge hovudgruppene
peika på ei målretta ordning mot kundane med høgast nettleige, som
eit nest beste alternativ. Desse medlemene merkar seg
at NVE v/RME anbefalte at dersom ein ønskte ei utjamning av nettleiga,
burde ordninga utformast slik at nettselskapa i størst mogeleg grad
beheldt insentiva til kostnadseffektivitet, og målrettast mot kundane
med høgast nettleige. Desse
medlemene syner til at Stortinget i handsaminga av Prop. 1
S (2020–2021) Olje- og energidepartementet, slutta seg til regjeringa
sitt framlegg om å løyve 20 mill. kroner til tilskot av utjamning
av nettleiga og at dette vil redusere nettleiga til 37 000 kundar. Desse medlemene merkar
seg vidare at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
for 2021 ikkje foreslo å auke løyvinga, men slutta seg til regjeringa
sitt framlegg.
Desse medlemene syner vidare
til dei respektive partia sine merknadar i Innst. 177 S (2017–2018),
der fleirtalet meinte det på enkelte område var riktig å korrigere
for urettvise utslag som gjer at nettkundar med uttak i regionalnett
med mykje fornybarproduksjon tar ei større kostnadsbelastning på
grunn av at innmatingstariffen si fastavgift vert vidareført til
sentralnettet. Desse
medlemene merkar seg òg at dette tiltaket er spelt inn av
fleire av høyringsinstansane til NVE utan at det har ført til regelendring. Desse medlemene ber difor
regjeringa vurdere om innmatingstariffen bør korrigerast slik at
lokale nettkundar ikkje må ta kostnaden for utbygging av fornybar
kraftproduksjon.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Kristeleg Folkeparti, merkar seg òg at dette tiltaket
er spelt inn av fleire av høyringsinstansane til NVE utan at det
har ført til regelendring. Fleirtalet ber regjeringa vurdere
om innmatingstariffen bør korrigerast slik at lokale nettkundar
ikkje må ta kostnaden for utbygging av fornybar kraftproduksjon.
Dette vil også kunne bidra til at nettkundar i område med høg produksjon
får redusert nettleige.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti syner til at regjeringa
har oppnemnt ei ekspertgruppe som skal evaluere bustøtta og foreslå
framtidig innretning av denne. Desse medlemene meiner det
er bra at det er i sett i verk eit slikt arbeid, og at dette både
inkluderer straumpris og nettleige. Desse medlemene ser fram til
tilrådinga frå ekspertutvalet og regjeringa sitt vidare arbeid med
saka.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
for en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele
landet. Samtidig må nettselskapene få incentiver til å bygge ut
et kostnadseffektivt nett for å elektrifisere fossil energibruk
og tilrettelegge for ny industri slik at vi når klimamålene. Nettleien
i regioner med mye økt forbruk som følge av elektrifisering kan
bli veldig høy. Det er bred tilslutning i befolkningen til elektrifiseringen
av samfunnet, men det er en grense for hvor mye den enkelte forbruker
eller virksomhet kan belastes økonomisk før det oppfattes som urimelig. Disse medlemmer mener
vi er helt avhengige av sosial aksept for å lykkes med omstillingen.
Det vil være urimelig å overlate en så stor del av regningen for
elektrifisering til sluttbrukerne i områder med få nettkunder og
store avstander.
Nettselskapet Repvåg
Nett AS gir en god beskrivelse av utfordringene. Nettselskapet har
4 500 nettkunder og har Nordkapp med ca. 300 000 turister årlig
i sitt område. I løpet av en sesong anløper ca. 120 cruiseskip.
Kystruten har daglig anløp, og flere hurtigbåter og ferger skal elektrifiseres.
I området er det derfor forventet en økt etterspørsel etter kraft
på 6–15 MW pr. cruiseskip, og det er plass til tre skip i havnen.
2,5 MW til landstrøm til Kystruten, 2,5 MW til lading av busser
og biler, 8 MW til landbasert oppdrett på Magerøya og 8 MW til industri på
Veidnes. Det er derfor behov for ny 132 kV linje på 70 km fra Smørfjord
til Storbukt pluss ny stasjon. Investeringen vil være på ca. 300
mill. kroner. Med 50 pst. anleggsbidrag vil nettleien øke med 2 339
kr pr. år. Tilsvarende utfordringer har vi i andre deler av landet.
Det gjelder spesielt for ladeinfrastruktur i havner og på land med
lang avstand til nett samt industri som krever økt overføringskapasitet. Disse medlemmer ser
at anleggsbidrag på 50 pst. i noen tilfeller kan bli en utfordrende
etableringskostnad.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtak nr. 84 (2018–2019)
og NVE sin utredning av virkemidler og tiltak for utjevning av nettleie
for kunder i distribusjonsnettet i 2019. For å ivareta insentivene
til kostnadseffektivitet og effektiv organisering av nettselskapene
ble det anbefalt en tilskuddsordning som reduserer nettleien til
kundene som har høyest nettleie. I årets budsjett ble det satt av
20 mill. kroner til utjevning av nettleien. De ble fordelt på de åtte
selskapene med høyest nettleie, og 37 000 nettkunder fikk redusert
nettleie (kap. 1820 post 73).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser at representantene fra
Sosialistisk Venstreparti i sitt forslag om brukerfinansiering vil
gi økt forutsigbarhet, men vil samtidig svekke incitamentet som
nettselskapene har for kostnadskontroll. Videre vil det også medføre
økt nettleie for alle husholdninger og virksomheter tilknyttet selskaper
med lav nettleie. For husholdningskunder har elavgiften som nettselskapene
tar inn, økt med ca. 40 pst. de siste syv årene. Disse medlemmer mener vi må
passe på at økte avgifter på strøm ikke forsinker elektrifiseringen.
Disse medlemmer viser også
til at forbrukere i områder med mye kraftproduksjon bør kompenseres for
at de har mindre behov for å hente kraft fra transmisjonsnettet.
Dette skjer i dag gjennom den såkalte K-faktoren som har blitt svekket
over tid, noe som særlig har rammet områder med mye kraftproduksjon
og kraftkrevende industri.
Disse medlemmer viser til at
nettselskapene er sterkt regulerte monopolbedrifter finansiert av
husholdninger og virksomheter. I gjennomgang av en mer rettferdig
nettleie bør en også se nærmere på kriteriene for utbytte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til at fusjonering
vil utjevne nettleien i involverte selskap. I perioden 2010–2019
ble antall nettselskap redusert fra 156 til 115.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til den raskt økende
etterspørselen etter fornybar energi og stort behov for nettutbygging,
økt energimiks og digitalisering med styring av effekt som er med
på å øke kompleksiteten i kraftsystemene. Disse medlemmer mener dagens modell
ikke er designet for det paradigmeskiftet vi nå står overfor. Det
er behov for en helt ny finansieringsmodell som gir incentiv til
økt utbygging av nett på de rette stedene, holder kostnadene nede,
er forutsigbar, effektiv og gir en rettferdig fordeling av kostnadene både
for forbrukerne og virksomheter. Statnett sitt mandat bør også vurderes
for å sikre raskere utbygging av et tjenlig nett. Disse medlemmer forventer at disse
utfordringene vil bli adressert i regjeringens energimelding.
Disse medlemmer viser til disse
partiers standpunkt om at det er et behov for å sikre likere nettleie over
hele landet, og viser til at spørsmålet har vært oppe til debatt
jevnlig de siste årene. Disse
medlemmer merker seg at dette ikke er et område regjeringen
er særlig opptatt av. Disse
medlemmer viser til at disse partier ved Stortingets behandling
av saken i forbindelse med statsbudsjettet de siste årene, har understreket behovet
for at en modell for utjevning av nettariffer må utformes slik at
nettleien kan differensieres avhengig av hvilket forsyningsområde
kundene tilhører, og ivareta insentiver til kostnadseffektivitet
i nettselskapene.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringens svar på denne problemstillingen har vært sammenslåinger
og omorganisering av nettselskapene. I stedet for en ny modell,
slik det ble varslet, har regjeringen nå gjeninnført den gamle ordningen
med utjevning, og bevilget et beskjedent beløp over statsbudsjettet
i den forbindelse. Disse
medlemmer mener at dette er langt fra tilstrekkelig hvis målet
er å faktisk sikre likebehandling og rettferdig nettleie. Disse medlemmer viser til
at disse partier har vært sterkt kritiske til det som gjennomgående
har vært regjeringens syn i denne saken, nemlig at sammenslåinger
av nettselskaper, for å få færre og større enheter, er eneste løsning,
men ser at det er dette som er statsråd Tina Brus svar også i denne
sammenheng (jf. brev til komiteen av 13. april d.å).
Disse medlemmer vil vise til
at disse partier ved flere anledninger har etterspurt og foreslått
å få fremlagt modell for utjevning av nettariffer som hindrer at
kunder får ulik nettleie avhengig av hvilket forsyningsområde de
tilhører, og at dette fortsatt er disse partiers viktigste anliggende
når det gjelder nettleie.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for utjevning
av overføringstariffer som sikrer likere nettleie over hele landet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at nettleia i dag er svært ulik rundt om i landet. Forskjellene
på hva en husstand må betale, er store. Nettleia (uten avgifter)
varierer fra om lag 20 øre/kWh til over 50 øre/kWh. For en gjennomsnittsfamilie
kan kostnadene til nettleie være flere tusen kroner i året, avhengig
av bosted.
Disse medlemmer viser til at
det med økt elektrifisering av samfunnet må bygges mer nett. Med dagens
system vil belastningen på enkelte forbrukere bli større enn på
andre. Disse medlemmer mener det
derfor er viktig å få på plass en ordning som sikrer en mer rettferdig
nettleie.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag om en rettferdig
og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at de som mottar bostøtte, og som ikke
får reduserte utgifter som følge av ny utjevningsordning for nettleie,
kompenseres for det.»