Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen
og Heidi Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at forslagsstillerne
mener muslimske trossamfunn driver omfattende koranskoleaktivitet
og fritidstilbud for unge muslimer i en rekke norske byer, og at
omfanget av dette er så stort at det klart kan sies å ha en stor
integreringshemmende effekt.
Komiteen viser videre til at
forslagsstillerne mener det er alvorlig at myndighetene i dag står
uten lovhjemmel til å stanse, redusere eller påvirke omfanget av aktiviteter
som er klart integreringshemmende og potensielt skadelige.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener integreringshemmende aktiviteter bør ses på som så alvorlige
at kommunene bør få hjemmel til å gripe inn og stanse skadelig og
integreringshemmende aktivitet rettet mot barn og unge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at fellesskapets
politikk overfor ulike tros- og livssynssamfunn må utformes opp
mot viktige fellesverdier som demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering,
likestilling og trosfrihet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser videre til tidligere merknader og
forslag fra Arbeiderpartiet i Dokument 8:62 S (2017–2018) og Innst.
208 L (2019–2020), jf. Prop. 130 L (2018–2019), om behovet for at
det utvikles en samfunnskontrakt mellom myndighetene og registrerte
tros- og livssynssamfunn. En begrunnelse for dette handler særskilt
om barn og unges integreringsmuligheter, f.eks. når det gjelder
å kunne delta på ulike fellesarenaer. En slik samfunnskontrakt må
innebære en forpliktelse til aktivt integreringsarbeid, og å hindre
at det oppmuntres til oppvekstsvilkår eller spres holdninger som
hemmer barns muligheter for deltakelse i og tillit til storsamfunnet.
Gjennom forsterket dialog inviteres tros- og livssynssamfunnene
til å være med og bygge samfunn ved å løse sosiale utfordringer, fremme
integrering og dempe konflikter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre
til tidligere forslag om tiltak mot sosial kontroll og æresvold
og Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument
8:118 S (2017–2018), der regjeringen bes om å gjøre tilsyn med og
åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til
en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her
er bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger
og kjønnssegregering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser videre til forslagsstillernes henvisning til Islam Nets oppkjøp
av en eiendom i Oslo, med planer om å utvikle dette til et aktivitetssenter
for barn og unge. Flertallet viser
til at Islam Net er registrert som en forening, og ikke som et trossamfunn,
og er dermed ikke omfattet av den nye trossamfunnsloven og medfølgende
rapporteringskrav. Aktivitetssenteret er registrert som en stiftelse,
men skal også skal ha blitt promotert som en moské og et forkynnelsessenter. Flertallet mener
det er bekymringsverdig at en organisasjon tuftet på salafisme,
en bokstavtro tolkning av islam med klare antidemokratiske grunnverdier,
har planer om å drive et slikt aktivitetssenter for barn og unge
uten å være underlagt tilsyn og rapporteringskrav. Det vises til
at selv om Islam Net selv tar avstand fra terror, viser erfaringer
fra resten av verden at salafistiske miljøer likevel kan utgjøre
en trussel ved at de kan fungere som en inngangsport til videre
radikalisering.
Flertallet deler bekymringen
fra Likestillings- og diskrimineringsombudet om konsekvensene for
barn og unge som deltar i kjønnsdelte ungdomstilbud i regi av religiøse
foreninger etter skoletid. Til Aftenposten i en artikkel 27. november
2018 (https://www.aftenposten.no/norge/i/y30R8J/kjoennsdelte-ungdomstilbud-kan-svekke-integrering)
uttalte ombudet at norske myndigheter ikke kan begrense dette til
et spørsmål om religionsutøvelse:
«Kjønnsinndeling
kommer i ulike sammenhenger. En ting er at man har ulike innganger
til moskeer og at man sitter på forskjellige steder i religionsutøvelsen.
Det tror jeg vi som samfunn må akseptere. Men dette er et tilbud
der barn og unge tilbringer mye av sin fritid. Da er jeg bekymret
for hva det gjør med deres forhold til å bli integrert i et samfunn
hvor man overhodet ikke har kjønnsinndeling.»
Flertallet peker på at en årlig
kartlegging av etter skole-tilbud som drives av ideelle, religiøse
og frivillige organisasjoner, kan bidra til å hindre at det foregår
aktivitetstilbud som myndighetene ikke har kjennskap til, og som
kan stride mot barns rettigheter i henhold til barnekonvensjonen
eller likestillings- og diskrimineringsloven. Flertallet mener det også bør
vurderes en tilsynsordning for virksomheter som arrangerer aktiviteter
for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.
Flertallet mener også det er
bekymringsverdig at det per i dag ikke ser ut til å være klarhet
i hvordan Islam Net har klart å samle inn 60 mill. kroner til oppkjøp
av den omtalte eiendommen, og hvorvidt utenlandske aktører har bidratt
i denne finansieringen.
Flertallet vil understreke
at man i kampen mot antidemokratiske krefter må passe på å ikke
selv ty til antidemokratiske virkemidler som krenker tros- og foreningsfriheten.
Det er likevel avgjørende at storsamfunnet ikke utviser naivitet
overfor krefter som kan true våre grunnleggende samfunnsverdier,
og at vi sikrer trygge rammer for de fellesarenaene som våre barn
og unge deltar i.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag om tiltak for å kartlegge
omfanget av pengestøtte fra utlandet til religiøse organisasjoner,
uavhengig av om organisasjonen mottar statsstøtte.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag som gir kommunene bedre
virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som
kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter
eller likestillings- og diskrimineringsloven, herunder:
-
en forpliktende samfunnskontrakt
for integrering i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner
-
mulighet til å kartlegge
og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter
religiøs undervisning.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag som gir kommunene bedre
virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som
kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter
eller likestillings- og diskrimineringsloven, herunder mulighet til
å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge
som omfatter religiøs undervisning.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet understreker at det i enkelte saker er svært
krevende å skulle fastslå hvilke aktiviteter som er integreringsfremmende,
og hvilke som er integreringshemmende. Disse medlemmer støtter intensjonen
om å gi kommunene lovhjemmel til å hindre integreringshemmende aktiviteter.
Samtidig er det behov for å understreke at dette må gjøres på en
måte som ikke svekker friheten til å utøve egen religion eller eiendomsretten. Disse medlemmer mener
en slik lovhjemmel må utredes grundigere før en kan stemme for et
slikt forslag. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede fordeler og ulemper med en lovhjemmel som
gir kommunene eller annen offentlig myndighet mulighet til å stanse
virksomhet og fritidsaktivitet rettet mot barn og unge, som anses
å ha en klart integreringshemmende effekt.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve mulighetene
for å trekke tilbake eller avkorte tilskudd til trossamfunn i ny
trossamfunnslov, der denne adgangen ble utvidet. Disse medlemmer viser til at
dersom barns rettigheter blir krenket, det utøves vold eller tvang,
lovbestemte diskrimineringsforbud brytes, eller det på andre måter
fremkommer alvorlige krenkelser av andres rettigheter og friheter,
kan trossamfunn nektes tilskudd. Disse medlemmer vil også bemerke
at regjeringen jobber med iverksettelse av hjemmel til å nekte trossamfunn
som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros-
og livssynsfrihet, tilskudd. Disse medlemmer mener samlet
sett at ny trossamfunnslov gir et godt grunnlag for å nekte offentlig
støtte til trossamfunn når det er behov for det.
Disse medlemmer vil bemerke
at Islam Net ikke er registrert som et trossamfunn og heller ikke
har fått offentlig støtte som dette. I den grad organisasjoner søker om
offentlige midler, vil det være en vurdering under den enkelte tilskuddsordning
om organisasjonen og formålet er støtteberettiget. Eksempelvis vil
det i forbindelse med tildeling av driftsstøtte under IMDis ordning
for tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner gjøres
en vurdering av om organisasjonen bidrar aktivt til integrering
og arbeider for å øke arbeids- og samfunnsdeltakelsen blant innvandrere
og deres barn.
Disse medlemmer viser videre
til anmodningsvedtak 498 i forbindelse med behandlingen av Prop. 130
L (2018–2019) Lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Innst. 208 L
(2019–2020). Anmodningsvedtaket lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer
med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over
lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ
sosial kontroll eller radikalisering»
Disse medlemmer påpeker at
regjeringen jobber med å følge opp dette anmodningsvedtaket.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Norge gjennom de siste
30 årene har hatt høy innvandring fra land med både kultur og religion
som skiller seg mye fra den norske. Dette gjør i seg selv integreringsarbeidet
krevende. Det kan få svært alvorlige konsekvenser dersom integreringen
ikke fungerer og det etablerer seg parallellsamfunn på siden av
det norske samfunnet. I en rekke europeiske land har slike problemer
blitt enormt store, og myndighetene står handlingslammet tilbake.
I Sverige har muslimske trossamfunn i en årrekke rekruttert unge
mennesker inn i en konservativ og ytterliggående tolkning av islam,
noe som har ført til høy rekruttering av svenske muslimer til ekstreme
grupperinger verden over.
Disse medlemmer viser til at
det ytterliggående trossamfunnet Islam Net nylig kjøpte en eiendom
i Oslo som de ønsker å benytte som en fast base i Oslo for arbeidet
med å få unge norske muslimer til å praktisere en streng, salafi-inspirert
form for islam. Etter disse medlemmers syn
er Islam Net en antidemokratisk organisasjon som forfekter ideer
som tjener som et springbrett for radikalisering.
I dag står myndighetene
uten lovhjemmel til å stanse, redusere eller påvirke omfanget av
aktiviteter som er klart integreringshemmende og potensielt skadelige. Integrering
er etter disse medlemmers oppfatning så viktig at det bør gis en
ekstra beskyttelse i lovverket. Integreringshemmende aktiviteter
bør ses på som så alvorlige at kommunene bør få hjemmel til å gripe
inn og stanse skadelig og integreringshemmende aktivitet rettet
mot barn og unge.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem lovforslag som gir kommunene en klar
lovhjemmel til å gripe inn for å stanse virksomhet og fritidsaktiviteter
rettet mot barn og unge som anses å ha en klart integreringshemmende
effekt.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
og forslag i Representantforslag 25 S (2019–2020) fra Sosialistisk
Venstreparti, jf. Innst. 212 S (2019–2020), der det ble foreslått
at regjeringen skulle utrede og komme tilbake til Stortinget med
forslag til nødvendige lovendringer for å sikre at ulike organisasjoner
– herunder særlig ulike tros- og livssynssamfunn – ikke på lovlig
vis kan drive omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting
over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ
sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under
alibiet fritidstilbud.
Forslaget ble nedstemt
under henvisning til behandlingen av Prop. 130 L (2018–2019) Lov
om tros- og livssynssamfunn, jf. Innst. 208 L (2019–2020), der følgende
anmodningsforslag ble fremmet av en samlet komité og vedtatt i Stortinget,
jf. vedtak 498:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer
med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over
lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ
sosial kontroll eller radikalisering.
Videre skrev en samlet
komité i innstillingen:
«Komiteen ber regjeringen
fremme saken senest våren 2021.»
Disse medlemmer registrerer
at statsråden i sitt brev av 22. mars 2021 viser til at regjeringen
jobber med å følge opp dette anmodningsforslaget, og at regjeringen
i dette arbeidet vurderer:
«problemstillinger
knyttet til fritidsaktiviteter for barn og unge som er til hinder
for deres deltakelse og integrering.»
Disse medlemmer understreker
at det ble presisert i innstillingen at regjeringen skulle fremme
saken i løpet av våren 2021, og disse medlemmer forventer
at regjeringen om kort tid vil legge fram et forslag for Stortinget.