Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen utarbeide sektorvise handlingsplaner for utslippskutt med utredning av hvilke tiltak som må gjennomføres for å redusere klimagassutslippene med 70 pst. innen 2030, og hvordan utslippskuttene kan gjøres på en økonomisk og geografisk rettferdig måte.

2. Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektene fra økt CO₂-avgift ikke skal brukes til å redusere skatt på formue, selskapsoverskudd og høye inntekter.

3. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som sørger for at inntektene fra økt CO₂-avgift betales ut igjen til alle innbyggere med middels, lav eller ingen inntekt, med et tillegg per barn og geografisk differensiering. Tilbakebetalingen skal være månedlig og skattefri, som f.eks. barnetrygden, og den geografiske differensieringen kan f.eks. ta utgangspunkt i det eksisterende kartet for soneinndeling for differensiert arbeidsgiveravgift.

4. Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes mulighet til å opprette og bestemme størrelsen på egne soner forbeholdt kollektivtransport, gående, mennesker med nedsatt funksjonsevne, syklister og varetransport, og slik redusere miljøbelastningen, uavhengig av om veiene er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. Sonene skal opprettes i tett dialog med næringsliv og innbyggere, samt Statens vegvesen og fylkeskommuner i de tilfeller hvor statlig og fylkeskommunalt veinett blir berørt.

5. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en todeling av strømprisen, enten i form av todelt nettleie eller elavgift, eller som på annet vis skiller mellom ordinært forbruk og unødvendig luksusforbruk.

6. Stortinget ber regjeringen sette ned en kommisjon som skal se på klimautslipp forbundet med unødvendig luksusforbruk som private jetfly, reiser på første klasse, store hyttepalasser og overforbruk av strøm, og komme med målrettede forslag som reduserer klimagassutslippene fra dette.

7. Stortinget ber regjeringen redusere importen av utenlandsk kjøtt og meieriprodukter gjennom å redusere bruken av nedsatt toll, reforhandle internasjonale handelsavtaler og på andre måter styrke tollvernet.

8. Stortinget ber regjeringen gradvis overføre torske-, sei- og hysekvoter fra trålflåten til kystflåten for å sikre reduserte klimautslipp fra fiskeriene, sørge for flere arbeidsplasser i norsk fiskeindustri og legge til rette for økt videreforedling av råvarene her hjemme.

9. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at embetsverket kan beregne klimaeffekten av forslag som fremsettes av partigruppene på Stortinget, på samme måte som Finansdepartementet i dag svarer på budsjettspørsmål og leverer økonomiske beregninger til alternative budsjett, og for at helhetlige beregninger av fordelingseffekten av partienes klimapolitikk tilbys.

10. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et nasjonalt grønt industrifond som gjør strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge.

11. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et grønt infrastrukturfond som investerer i utbygging av klimavennlig infrastruktur som jernbane, kollektivtransport, ladenettverk, havner og bredbånd i hele Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Representantforslag 282 S (2020–2021) fra stortingsrepresentanten Bjørnar Moxnes om en rettferdig miljøpolitikk med utslippskutt som monner.

Komiteen viser til at handlingsplaner for utslippskutt tar utgangspunkt i våre utslippsmål.

Komiteen er enig med forslagsstiller i at klimagassutslipp er en global utfordring, som krever globale løsninger for at vi skal lykkes med å nå målene.

Komiteen viser også til at Stortinget nå nylig har behandlet Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for hvordan vi kan redusere klimagassutslippene i perioden 2021–2030 i tråd med Norges klimamål, og i samarbeid med EU. I forbindelse med en grundig behandling av meldingen viser komiteen til at 475 ulike forslag ble fremmet – jf. Innst. 325 S (2020–2021).

Komiteen viser for øvrig til brev fra statsråd Sveinung Rotevatn datert 27. april 2021. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens Klimaplan 2030, Meld. St. 13 (2020–2021), og behandlingen av denne. Stortingsmeldingen viser, gjennom konkrete tiltak basert på utredningsarbeidet Klimakur 2030, hvordan klimamålene for 2030 kan nås. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringspartiene har en politikk som når klimamålene, og at det er flertall for en slik politikk på Stortinget.

Disse medlemmer er enige i at omstillingen skal være rettferdig. Dette er en sentral del av Klimaplan 2030. Disse medlemmer mener det er viktig at klimapolitikk ikke fører til urimelige kostnader, og at en økning i CO₂-avgift skal kompenseres med andre skatte- og avgiftslettelser, primært for dem som påvirkes av avgiften. Disse medlemmer viser også til det statlige virkemiddelapparatet som bidrar til omstilling av norske kommuner, næringsliv og industri. Disse medlemmer understreker viktigheten av det norske partssamarbeidet i den omstillingen vi står overfor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser videre til Klimaplan 2030 og våre partiers merknader i Innst. 325 S (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Meld. St. 13 (2020–2021), Innst. 325 S (2020–2021) og Stortingets behandling av denne. Hva som er Senterpartiets klimapolitikk, herunder tiltak og forslag i den forbindelse, går slik disse medlemmer ser det fram av denne. Disse medlemmer vil likevel støtte forslag syv fra forslagsstiller, som gjelder import av utenlandsk kjøtt og meieriprodukter, et område Senterpartiet også løftet under behandlingen av Klimaplan for 2021–2030, og som er et viktig tiltak for å sikre norsk, kortreist mat. Disse medlemmer vil vise til Innst. 325 S (2020–2021) og følgende merknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i den forbindelse:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at det ved flere anledninger er pekt på at det ikke er god klimapolitikk å gjennomføre tiltak som bidrar til at matproduksjonen flyttes ut av Norge. Økt matproduksjon som bidrar til å styrke norsk selvforsyning, sikre mest mulig markedsdekning og redusere importen av mat er en prioritert oppgave for jordbruket, og disse medlemmer vil understreke at norsk matproduksjon vanskelig kan bli helt utslippsfri.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser blant annet til Innst. 325 S (2020–2021), Innst. 197 S (2020–2021), Innst. 143 S (2020–2021), Innst. 382 S (2019–2020), Innst. 375 S (2019–2020), Innst. 221 S (2019–2020), Innst. 192 S (2019–2020), Innst. 150 S (2019–2020), Innst. 30 S (2019–2020) og Innst. 253 S (2017–2018) der Sosialistisk Venstrepartis klimapolitikk fremkommer. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis klimabudsjett lagt frem i forbindelse med alternativt statsbudsjett for 2021. Dette medlem etterlyser en troverdig plan fra partiet Rødt for hvordan utslippene faktisk skal kuttes. Dette medlem mener tiden for slagord og symbolpolitikk er forbi. Dette medlem mener det som kreves nå er hardt arbeid for faktisk å ta i bruk virkemidler som utløser tiltakene som kutter utslippene. Dette medlem konstaterer at flere av de framlagte forslag fra Rødt kan være positive, men de er ikke i nærheten av å kutte utslippene med det som trengs.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Dokument 8:266 S (2020–2021) og Innst. 325 S (2020–2021), jf. Meld. St. 13 (2020–2021), der Miljøpartiet De Grønnes klimapolitikk fremkommer.