Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en klimaplan for helsesektoren, med mål om en klimanøytral helsesektor, og legge denne fram som sak for Stortinget.

  2. Stortinget ber regjeringen utarbeide et klimabudsjett for helsevesenet og rapportere på dette i statsbudsjettet. Klimabudsjettet må inkludere utslipp fra drift, innkjøp, transport og bygg.»

Det vises til representantforslaget for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hilde Kristin Holtesmo, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:143 S (2020–2021) om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren. Statsråden har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 21. april 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har avholdt åpen høring, der fire organisasjoner deltok.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer flere eksempler på at det gjennomføres gode tiltak for å redusere helsesektorens klimaavtrykk, samtidig som potensialet for å gjøre mer fortsatt er stort. Videre peker statsråden på regjeringens klimamelding, Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, som bygger på følgende hovedvirkemidler: avgift på klimagassutslipp, reguleringer, klimakrav i offentlige innkjøp, informasjon om klimavennlige valg, økonomisk støtte til ny teknologi og en satsing på forskning og innovasjon. De fleste av disse virkemidlene vil berøre helsesektoren, selv om sektoren ikke er skilt ut som eget område i planen.

Komiteen viser til at deltagerne på høringen etterlyste en helhetlig plan for helsesektoren, på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsesektoren står for 4,3 pst. av Norges utslipp (Tabulated national health care emissions for the 43 WIOD countries). Det ble pekt på behovet for konkrete og målbare målsettinger for å få ned klimagassutslippene i helsesektoren.

Komiteen merker seg at Storbritannia har satt seg mål om at helsetjenesten skal være klimanøytral i hele verdikjeden innen 2050.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen nylig har lagt frem sin klimamelding, Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Planen viser hvordan Norge skal oppfylle klimamålet og samtidig skape grønn vekst. Klimaplanen inneholder en rekke virkemidler hvor de fleste vil berøre helsesektoren. Den enkelte virksomhet vil være ansvarlig for å bidra til å oppfylle målene i klimaplanen. Disse medlemmer tror at den overordnede klimaplanen vil forsterke mye av det gode arbeidet som allerede er igangsatt både i helseforetakene og i den kommunale helsetjenesten. Til eksempel vil disse medlemmer vise til at de fire RHF-ene siden 2011 har samarbeidet om å redusere spesialisthelsetjenestens avtrykk på klima og miljø, og at det nå rapporteres om dette arbeidet årlig. Disse medlemmer viser til at det er igangsatt en prosess for å arbeide frem felles målbare miljømål for spesialisthelsetjenesten, og at de ulike måleindikatorene som nå utvikles, skal tas i bruk i 2022. Disse medlemmer er glad for at flere og flere kommuner legger FNs bærekraftsmål til grunn for sin styring, noe også spesialisthelsetjenesten gjør.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at klimaendringer er en alvorlig trussel mot folkehelsen, både lokalt og globalt. Utslipp av klimagasser har omfattende negative helsekonsekvenser, men regjeringens klimamelding, Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, diskuterer i svært liten grad dette. Helsesektoren er nesten fraværende i meldingen. Stortinget må benytte denne anledningen til løfte frem både hvordan klimaendringer påvirker folkehelsen, og tiltak for å redusere klimagassutslipp i helsesektoren.

Disse medlemmer viser til at klimameldingen ikke vier noe oppmerksomhet til klimagassutslipp fra helsesektoren. Dersom den globale helsesektoren hadde vært et land, hadde den vært verdens femte største produsent av klimagassutslipp. Samtidig har helsesektoren et spesielt ansvar for at dens virksomhet ikke er til skade for mennesker og miljø. Derfor burde drift av sykehus og levering av en bærekraftig helsetjeneste vært inkludert i meldingen, med målrettede tiltak for å redusere klimagassutslippene fra denne sektoren. Norge kan hente inspirasjon fra Storbritannia, som har en klimaplan for helsesektoren.

Disse medlemmer viser til at helsevesenets direkte utslipp av klimagasser primært stammer fra energi- og pasienttransport, men sektoren står indirekte for store klimagassutslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester. Forbruksbaserte analyser ved Helse Sør-Øst viser at legemidler og forbruksartikler representerer hoveddelen av klimafotavtrykket når man tar hele verdikjeden i betraktning (Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2018). Globalt står farmasøytisk produksjon for større klimagassutslipp enn bilindustrien (2018, Carbon footprint of the global pharmaceutical industry and relative impact of its major players). Norsk helsevesen har store muligheter til å forhandle fram innkjøpsavtaler som stiller høye krav til klimafotavtrykk ved produksjon av medikamenter og materiell, og disse medlemmer mener vi bør bruke disse mulighetene.

Disse medlemmer mener det trengs nasjonale krav til utslipp fra helsesektoren. Helsesektoren må samarbeide om gode, felles mål for effektivt å redusere klimagassutslipp. Klinikere må involveres i utvikling av mindre karbonintensive behandlingsrutiner, og for å sikre at reduksjon i klimafotavtrykk ikke går ut over kvalitet eller tilgang til helsetjenester.

Disse medlemmer påpeker at det er en del lavthengende frukter som ikke er høstet, med potensial for å redusere sykehusenes utslipp. Bedre avfallssortering (inkludert avfallet fra operasjonsstuer), mer bærekraftig matservering og reduksjon i reisevirksomhet blant de ansatte er enkle tiltak som kan redusere utslippene. Et gledelig tiltak i så måte er kravet om 15 pst. virtuelle konsultasjoner, som i tillegg vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt (Oppdragsdokument 2021, Helse Vest RHF, side 4). I tillegg har sykehusene mye å hente på energieffektivisering. Ved Sunnaas sykehus har de kuttet klimagassutslippene med 51 pst. i perioden 2013–2019 etter omlegging til bioenergi og økt energiøkonomisering (Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar, 2019, side 12).

Disse medlemmer mener Norge må være et foregangsland i klimasaken og fokusere på helseskader som følge av klimaendringer, samt aktivt arbeide for forebyggende helsetiltak. Klimaendringer og naturkatastrofer har fatale konsekvenser for både psykisk og fysisk helse, og større oppmerksomhet på dette, samt viktigheten av et bærekraftig helsevesen, burde derfor vært gjenspeilet i regjeringens klimamelding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Tidsskrift for Den norske legeforening skrev i sin utgave 27. oktober 2020:

«Det britiske National Health Service har vedtatt verdens første nasjonale plan for et klimanøytralt helsevesen. Hvem kan ta et lignende forpliktende initiativ i Norge?»

Disse medlemmer tar ansvaret, og fremmer forslag om en forpliktende klimaplan for helsesektoren. Alle de fire deltakerne i den digitale høringen, Den norske legeforening, Norsk Sykepleierforbund, Grønt Helsevesen og Legenes Klimaaksjon, støtter forslaget. Også Helse Vest RHF har i skriftlig innspill til komiteen uttrykt støtte til forslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en klimaplan for helsesektoren, med mål om en klimanøytral helsesektor, og legge denne fram som sak for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et klimabudsjett for helsevesenet og rapportere på dette i statsbudsjettet. Klimabudsjettet må inkludere utslipp fra drift, innkjøp, transport og bygg.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter intensjonen i representantforslaget, men mener det er en utfordring at forslaget omhandler hele helsetjenesten og ikke bare spesialisthelsetjenesten. Dette medlem mener det vil være byråkratisk og lite hensiktsmessig å skille ut helsetjenesten i kommunene fra andre kommunale tjenester, når det gjelder klimaomstilling. Dette medlem mener klimaomstilling i den kommunale helsetjenesten må være en del av den ordinære klimasatsingen som skal skje i kommunal sektor. Dette medlem mener at klimaplan for helsesektoren derfor i første omgang må gjelde for sykehus og spesialisthelsetjenesten. Slik må alle helseforetak få plikt til å utarbeide klimaplaner med et overordnet mål om en klimanøytral sektor.

Dette medlem mener klimahensyn må vurderes når helseforetak planlegger for fremtidig sykehusstruktur. Helseforetak må få plikt til å utrede og legge vekt på at ny sykehusstruktur bør føre til reduksjon i klimagassutslipp, og ikke en økning. Å sentralisere tilbud eller å bygge nye storsykehus til fordel for lokalsykehus kan føre til økte klimagassutslipp gjennom både økt pasienttransport og økt reisevei for et stort antall ansatte. Å ta vare på tjenlige bygg, fremfor å rive og bygge nytt, vil også ha betydning for å redusere klimagassutslippene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en klimaplan for sykehussektoren med mål om en klimanøytral sektor, og legge denne fram for Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene i sine utviklingsplaner for fremtidig struktur og tjenestetilbud blir pålagt å synliggjøre og legge vekt på å redusere klimakonsekvensene.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene i sine utviklingsplaner for fremtidig struktur og tjenestetilbud blir pålagt å synliggjøre og legge vekt på å redusere klimakonsekvensene.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen utarbeide en klimaplan for helsesektoren, med mål om en klimanøytral helsesektor, og legge denne fram som sak for Stortinget.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen utarbeide et klimabudsjett for helsevesenet og rapportere på dette i statsbudsjettet. Klimabudsjettet må inkludere utslipp fra drift, innkjøp, transport og bygg.

Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 4

Stortinget ber regjeringen utarbeide en klimaplan for sykehussektoren med mål om en klimanøytral sektor, og legge denne fram for Stortinget på egnet måte.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:143 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDf, se merknadsfelt.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 18. mai 2021

Geir Jørgen Bekkevold

Tuva Moflag

leder

ordfører