Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til representantforslag fra representanter
fra Fremskrittspartiet om å nedsette en uavhengig bistandskommisjon.
Komiteen viser til brev fra
utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim 21. februar 2022 hvor
hun skriver at hun deler representantenes syn på at det er nødvendig
å sikre at norske skattepenger brukes på en mest mulig effektiv
måte for å nå utviklingspolitiske og bistandsfaglige råd. Komiteen deler
også dette synet.
Komiteen viser til at Norge
senest i 2019 var gjenstand for OECDs godt etablerte fagfellevurderingsmekanisme. Komiteen registrerer
at utviklingsministeren i sitt brev skriver at Utenriksdepartementet
følger opp anbefalingene som skal gjennomgås i en midtveisgjennomgang
i mai 2022. Komiteen viser
videre til at det skal legges fram en ny rapport i 2024.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser
til at norsk bistand er underlagt grundige gjennomganger av Riksrevisjonen, og
videre til at Utenriksdepartementet også på eget initiativ allerede
vurderer eller kommenterer ulike deler av utviklingssamarbeidet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning
at vi allerede har et godt kontroll- og oppfølgingssystem for bistanden
i Norge, og ser ikke hvilken merverdi vi vil få av sette ned en
bistandskommisjon nå.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at bistandsbudsjettet nå
er godt over 40 milliarder kroner per år, og understreker at det
må stilles høye krav til forvaltningen av skattebetalernes penger som
sendes til utlandet. Disse
medlemmer merker seg at utviklingsministeren i sitt brev til
komiteen skriver følgende: «Med et allerede godt kontroll- og oppfølgingssystem
for bistanden i Norge, er ikke merverdien av en uavhengig bistandskommisjon
åpenbar.» Disse
medlemmer viser til at norsk bistand har mottatt kritikk i flere
tematiske gjennomganger, herunder fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer merker
seg særlig at i den nyeste rapporten fra Riksrevisjonen, Dokument
3:4 (2021–2022), som undersøkte norsk bistand til Verdensbankens
fond, kritiseres Utenriksdepartementet blant annet for at fondene
ikke har blitt fulgt opp godt nok, at det ikke er god nok oversikt
over denne bistandens administrative kostnader, og det hevdes at
flere fond ikke kan vise til resultater på bakken. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette viser at forvaltningen og kontrollen av bistandsmidlene
ikke er god nok, slik statsråden mener den er. Disse medlemmer mener at mangel
på kontroll må ses i sammenheng med det store bistandsvolumet som
skal dekke mange ulike målsettinger, og som kanaliseres gjennom
en rekke aktører til et flertall av verdens land.
Disse medlemmer viser til at
noen land har etablert bistandskommisjoner, heriblant Storbritannia og
Sverige, og at dette også har vært gjenstand for diskusjon i Norge.
Begge disse landene har et høyt bistandsnivå. Disse medlemmer mener at det
vil være naturlig om også Norge etablerer en bistandskommisjon.
Den bør være uavhengig og ekstern, og vurdere hvilke bistandspolitiske
veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å sikre at norske
bistandsmidler får ønsket effekt, og hvordan man best kan sikre
at norske skattepenger brukes på en mest mulig effektiv måte for
å nå bistandspolitiske mål. Disse medlemmer mener at blant
temaene som en bistandskommisjon bør vurdere, er hvorvidt bistanden
i dag gir tilstrekkelige resultater i forhold til ressursinnsats,
om dagens målsettinger er hensiktsmessige, hva slags bistand som
virker best og dårligst, hvordan bistanden best kan bekjempe korrupsjon,
og om resultatoppfølging, evaluering og rapportering er tilstrekkelig
ivaretatt. Disse
medlemmer mener det videre er naturlig at kommisjonen gir
anbefalinger om hensiktsmessig bistandsnivå, innretning og satsingsområder.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette en uavhengig bistandskommisjon. Forslag
til kommisjonens mandat og sammensetning legges frem for Stortinget
i forkant av nedsettelsen.»