Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie
Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg
om representantforslaget i brev av 12. april 2022. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen viser til dette svarbrevet
fra finansministeren.
Komiteen legger til grunn at
forslaget gjelder reglene om skattlegging av latente gevinster på
aksjer og tilsvarende eiendeler ved fysiske personers utflytting
fra Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig
i at det er viktige prinsipper at verdier som opptjenes i Norge,
bør beskattes her, og at alle bør skatte etter evne. Flertallet støtter
forslagsstillerne i at gjeldende regler om utflyttingsskatt for
personer ikke ivaretar disse hensynene fullt ut, og at disse bør
justeres slik at skattesystemet blir mest mulig effektivt og rettferdig.
Med stadig større mobilitet i samfunnet er det etter flertallets mening viktig å ha regler
som i størst mulig grad ivaretar det norske skattefundamentet.
Flertallet viser til at regjeringen
i desember 2021 ga Skatteutvalget tilleggsmandat om å utrede hvilke
tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger til aksjonærmodellen
og fritaksmetoden. Flertallet avventer
Skatteutvalgets vurderinger av forslag til endringer i disse.
Flertallet støtter forslagsstillerne
i at de gjeldende reglene om utflyttingsskatt for personer bør endres, og
er glad for at finansministeren har igangsatt dette arbeidet.
Flertallet viser til at finansministeren
i sin uttalelse til komiteen av 12. april 2022 opplyste at arbeidet med
å vurdere innstramminger av de norske reglene om utflyttingsskatt
for personer allerede er påbegynt.
Flertallet ser det som hensiktsmessig
å avvente disse vurderingene før det tas stilling til konkrete innstrammingsforslag.
Flertallet vil videre understreke
at det siden reglene om utflyttingsskatt ble vurdert opp mot EØS-retten ved
innføringen i 2007, har vært en utvikling i EU i retning av å anerkjenne
nasjonalstatenes behov for regler som sikrer egne skattefundamenter. Flertallet ber departementet
avklare og utnytte det handlingsrommet EØS-avtalen gir, når det
foreslås innstramminger i gjeldende regler.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, vil påpeke betydningen av at innstramminger av
de norske reglene om utflyttingsskatt for personer er treffsikre
og fungerer mest mulig effektivt. Det må også ivaretas at de er
i tråd med EØS-avtalens prinsipper om de fire friheter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er grunn til å gjennomgå
de gjeldende norske reglene om skatt ved utflytting, og at dette
er et moment som bør inngå i Skatteutvalgets arbeid. Disse medlemmer er
skeptiske til at dette er et spørsmål som skal utredes på siden av
Skatteutvalgets pågående arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gi Skatteutvalget i oppdrag å utrede spørsmålet
om skattlegging ved utflytting.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at skattesystemet, siden skattereformen
i 1992, har bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave
satser, likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer
og symmetrisk behandling av inntekter og utgifter. Et bredt skattegrunnlag
innebærer også at inntekter opptjent i Norge i størst mulig grad
skal beskattes i Norge og bidra til finansieringen av velferdsytelser
og andre formål i statsbudsjettet, samtidig som det legger grunnlaget
for likebehandling og at det betales skatt etter evne.
Disse medlemmer merker seg
at forslagsstillerne er kritiske til fritaksmetoden, som innebærer
at aksjeinntekter, dvs. aksjeutbytte eller aksjegevinst, som tilfaller
aksjonærer som er aksjeselskaper, foreninger eller stiftelser, ikke
kommer til beskatning før de blir tatt ut som utbytte på aksjonærens
private hånd. Det betyr at aksjeselskaper kan akkumulere aksjeinntekter
uten at det utløser beskatning. Hensikten med modellen er å forhindre
at de samme aksjeinntektene beskattes flere ganger, og stimulere
til at midler holdes tilbake i bedriften for reinvestering i nye
selskaper og prosjekter. Det er grunn til å tro at fritaksmodellen
har hatt en positiv effekt på kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Støre har gitt et tilleggsmandat til Skatteutvalget
der de ber utvalget vurdere omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen
og fritaksmodellen og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede
tilpasninger. Det er naturlig å avvente disse vurderingene før det
trekkes noen konklusjoner.
Disse medlemmer merker seg
at finansministeren har igangsatt et arbeid med å vurdere innstramminger
av de norske reglene om utflyttingsskatt for personer. Det vil være
naturlig å se dette arbeidet i sammenheng med Skatteutvalgets gjennomgang
av skattesystemet, slik at eventuelle endringer gjøres ut fra en
helhetlig vurdering.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at «fritaksmetoden» i det norske skattesystemet innebærer at
eiere kan velge om de vil ta ut overskudd som utbytte eller holde
det i selskapet. Dersom man overfører pengene til et annet selskap,
heller enn å ta det ut i personlig utbytte, fritas man for skatt. Formålet
med «metoden» har vært å gi fordeler ved å reinvestere overskudd. Disse medlemmer peker
på at resultatet har vært en voldsom vekst i skjult rikdom gjennom
fremveksten av finansielle «holdingselskaper» som fungerer som sparebøsser
for landets rikeste mennesker. Konsekvensen er at mange titalls
milliarder kroner hvert år ikke kommer til beskatning gjennom skattefrie
inntekter til holdingselskaper. I 2018 var det om lag 80 mrd. kroner.
Fritaksmetoden har medført store problemer. Disse medlemmer peker på nyere forskning
fra Statistisk sentralbyrå som viser at landets aller rikeste betaler
en lavere andel skatt av inntektene sine enn mange alminnelige lønnsmottakere
som lærere og sykepleiere. Dette bryter med prinsippet om skatt etter
evne. Disse medlemmer imøteser
Skatteutvalgets vurderinger hva gjelder fritaksmetoden og aksjonærmodellen,
og understreker at et hovedmål med endringer i disse er å sørge
for at skattesystemet er progressivt også på toppen av inntektsfordelingen
når man regner med eierinntekter i selskaper.
Disse medlemmer peker på at
opphør av skatteplikt for latente gevinster på aksjer og tilsvarende
eiendeler fem år etter utflytting kan løses uavhengig av større
omlegginger av skattesystemet. Det er derfor ikke nødvendig å avvente
Skatteutvalgets vurderinger for å foreta denne endringen.
Disse medlemmer viser til at
Tyskland fra og med 1. januar 2022 har endret reglene for skatteplikt ved
utflytting. Tidligere har innbyggere som flytter fra Tyskland til
et annet land innenfor EU/EØS, rentefritt kunnet utsette sin skattegjeld
knyttet til urealiserte gevinster ved utflytting på ubestemt tid.
Nå inntreffer skatteplikten umiddelbart, med en mulighet til en
syvårig avdragsperiode dersom tilstrekkelig sikkerhet blir stilt. Disse medlemmer viser
til at Tysklands innstramming i reglene er et ledd i bekjempelsen
av skatteunngåelse. Norge bør ta tilsvarende grep nå.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at skatteplikt for latente gevinster på
aksjer og tilsvarende eiendeler påløper umiddelbart ved flytting
ut av landet.»
Disse medlemmer støtter
å stramme inn reglene for utflyttingsskatt. Disse medlemmer viser til statsrådens
svar på skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:1355 (2021–2022), der
det framkommer at flere titalls personer med nettoformue på over
100 mill. kroner flyttet hjem til Norge i årene 2010–2018 etter
å ha bodd minst fem år i utlandet. Tallene statsråden har innhentet
fra Skatteetaten, gir ingen holdepunkter for at noen i denne formuende
gruppen velger å flytte hjem igjen til Norge før fem år har gått,
noe som er en klar indikasjon på at femårsgrensen bidrar til at
fellesskapet årlig går glipp av potensielt store skatteinntekter.
Komiteens medlem
fra Rødt viser videre til egne forslag om å tette hull i det
norske skattesystemet i Dokument 8:229 S (2021–2022).