1.1 Sammendrag

Barne- og familiedepartementet legger i proposisjonen fram forslag om en ny lov om forskriftshjemmel for behandling av personopplysninger for å gjennomføre enkelte frivillige tiltak på barne-, oppvekst- og familieområdet. Formålet med loven er å sikre et klart og tydelig rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger ved gjennomføring av tiltak besluttet av statlige myndigheter på området, slik at personvernet til den enkelte ivaretas.

Barne-, oppvekst- og familieområdet er et sektorovergripende felt der gjennomføring av tiltak kan forutsette behandling av personopplysninger. Sektorlovgivningen kan komme til kort når det gjelder behandling av personopplysninger ved sektorovergripende tiltak. For å gjennomføre slike tiltak vil det i dag være situasjoner hvor det ikke foreligger et klart og tydelig rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger, og hvor det kan være tvil om samtykke fra berørte foreldre og eventuelt barn er tilstrekkelig. Departementet presiserer at den foreslåtte loven ikke kommer til anvendelse i de tilfeller hvor sektorlovgivningen gir et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å behandle personopplysninger.

Tiltakene det er tale om, vil kunne omfatte tilbud som fritidsaktiviteter, foreldreveiledning eller andre støttetilbud for barn og unge og deres foreldre. Tiltakene er uensartede og vil variere med hensyn til målgruppe, omfang og hvilke personopplysninger det er nødvendig å behandle for å oppnå intensjonen med tiltakene. Det skal være frivillig å benytte seg av de aktuelle tiltakene.

For å sikre et supplerende rettsgrunnlag etter Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 (personvernforordningen/GDPR, heretter personvernforordningen eller forordningen) foreslår departementet at loven skal gi hjemmel for at det enkelte tiltakets behandling av personopplysninger reguleres i forskrift. Den enkelte forskrift må oppfylle de krav personvernforordningen stiller til blant annet hva det supplerende rettsgrunnlaget må inneholde. For å sikre personvernet til de som berøres, må det foretas konkrete vurderinger av personvernkonsekvensene og eventuelt fastsettes personverntiltak i den enkelte forskrift. Videre vil personvernforordningens regler om de registrertes rettigheter gjelde for behandlingen av personopplysninger i forbindelse med tiltakene.

Departementet påpeker at forskriftene skal sendes på høring på vanlig måte.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til Prop. 94 L (2021–2022) Lov om forskriftshjemmel for behandling av personopplysninger for frivillige tiltak på barne-, oppvekst- og familieområdet mv.

Komiteen merker seg at ulike offentlige instanser, frivillige organisasjoner og andre aktører som gjennomfører eller skal gjennomføre tiltak på barne-, oppvekst- og familieområdet, kan ha behov for å behandle personopplysninger for å kunne gjennomføre tiltak besluttet av statlige myndigheter på en tilfredsstillende måte. Komiteen merker seg videre at departementet har kommet til at den mest hensiktsmessige måten er å foreslå en egen lov om forskriftshjemmel, istedenfor å utarbeide en egen lov for hvert enkelt tiltak hvor det er behov for å behandle personopplysninger, som ville vært alternativet. Departementet legger til grunn at lovforslaget er godt i samsvar med FNs barnekonvensjon.

Komiteen registrerer at alle høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget. Datatilsynet viser til at det er gjort et grundig arbeid med høringsnotatet, og de stiller seg bak forslaget om innføring av en egen lov som gir forskriftshjemmel for det enkelte tiltak. Bufdir uttaler at en ny lov vil skape større forutsigbarhet for de registrerte enn hva som er tilfellet i dag.

Komiteen merker seg også at den foreslåtte loven ikke kommer til anvendelse i de tilfeller hvor sektorlovgivningen gir et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å behandle personopplysninger.

Komiteen støtter den fremlagte lov om forskriftshjemmel for behandling av personopplysninger for frivillige tiltak på barne-, oppvekst- og familieområdet mv.

2.1 Sammendrag

Departementet legger i proposisjonen også fram forslag til endringer i enkelte andre lover.

I lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon (adopsjonsloven), lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven), foreløpig ikke trådt i kraft, og lov 4. september 2015 nr. 85 om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996) foreslår departementet at det inntas en bestemmelse som gir hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret når dette er nødvendig for å behandle saker etter lovene.

Departementet legger også fram forslag til endring i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 44, som innebærer at forvaltningen av reglene om reisekostnader ved samvær flyttes fra statsforvalteren til Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Forslaget innebærer at saker om henholdsvis reisekostnader ved samvær og barnebidrag samles hos én og samme instans, slik at saker mellom de samme partene kan vurderes og ses i sammenheng.

Departementet legger videre fram forslag til endring i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven), slik at Nav har tilgang til arbeidstakerregisteret også i forbindelse med forvaltningen av reglene om reisekostnader ved samvær.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til den foreslåtte endringen i adopsjonsloven, der det inntas en bestemmelse som gir hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret når dette er nødvendig for å behandle adopsjonssaker. Bufdir, som eneste høringsinstans som kommenterte forslaget, støtter forslaget.

Komiteen viser videre til forslaget om en ny bestemmelse som vil gi sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret når det er nødvendig for utførelsen av oppgaver etter loven, jf. forslag til § 2 nytt annet ledd i lov om Haagkonvensjonen 1996. Konvensjonen kommer til anvendelse i saker som gjelder beskyttelse av barn på tvers av landegrenser. Bufdir viser i sin høringsuttalelse til at de støtter forslaget.

Komiteen viser til den foreslåtte endringen i barnevernsloven. Av hensyn til behandlingen av internasjonale barnevernssaker som ikke er omfattet av Haagkonvensjonen, foreslår departementet å tydeliggjøre i ny barnevernslov at Bufdir og andre barnevernsmyndigheter uten hinder av taushetsplikt kan innhente opplysninger fra folkeregisteret også i slike saker, jf. barnevernsloven § 13-4 sjette ledd. Bufdir gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at de er enige med departementet.

Komiteen viser avslutningsvis til forslaget om endringer i barnelova § 44 om reisekostnader ved samvær. Her foreslår departementet å flytte forvaltningen av reglene om reisekostnader ved samvær fra statsforvalteren til arbeids- og velferdsetaten (Nav). Forslaget innebærer å samle saker om reisekostnader ved samvær og barnebidrag hos en og samme instans, slik at de også kan sees i sammenheng. De høringsinstansene som har uttalt seg om dette forslaget, støtter flyttingen av forvaltningen.

Komiteen slutter seg til de nevnte endringene i de nevnte lovene.